Rydd deg til en bedre framtid

Tidying rooms with Marie Kondo, eller Opprydding med Marie Kondo, som det har blitt oversatt til på norsk, er en original-serie fra Netflix som handler om at familier får hjelp av Marie Kondo til å lære seg å rydde. Med andre ord, en japansk-amerikansk versjon av Forandring Fryder med Hilde Hummelvoll.

Programmets største kjennetegn, og catch phrase, er at alt du eier som du ikke trenger og ikke sparks joy, skal hives ut.

Denne kommentaren skulle egentlig være veldig kritisk. Jeg hadde allerede gjort klar flere morsomme poenger rundt dette, som at det ikke er tingene dine det er noe galt med, det er deg. At tingene dine er nettopp det, ting, og at mengden sentimentalitet eller uvilje du føler mot dem kun har rot i deg selv og din egen mentalitet, og at man slik kan gå fra å hate noe til å elske noe, eller motsatt, slik mange har erfart når de har satt sin yndlingslåt som alarmtone.

Sannheten er at jeg elsker dette programmet. På tross av rasjonaliseringer, på tross av min kronisk vestlige oppdragelse. Jeg elsker konseptet å tillegge hus, rom, og ting, en positiv energi, og slik omgi seg kun med ting som gir deg denne energien. For oss som er født kroniske sentimentalitetshoardere er problemet kanskje større enn det burde være, men selve ideen er fremdeles fullstendig gjennomførbar.

Kanskje det langt viktigste, ved siden av muligheten til personlig å kunne forbedre sitt eget liv, er at Marie Kondo, og holdningene hun bringer med seg også legger til rette for en langt mer bærekraftig livsstil. Man trenger virkelig ikke mer klær enn det man bruker. Man trenger ikke tre rom fulle av julepynt. Det man trenger er nemlig akkurat det hennes ryddeteknikk står for: det man har direkte behov for og det som fyller livet ditt med glede og mening.

Slik blir Marie Kondo langt mer enn en eksentrisk japansk dame som elsker å brette klær og personlig takke dem i prosessen. Hun representerer nemlig en måte å forbedre våre egne liv, og med det kloden – som trengs mer enn noensinne med tanke på den alltid overhengende miljøtrusselen og håpet om et framtidig postkapitalistisk samfunn med nullvekst som økonomisk rettesnor. Det at programmet hennes faktisk også er så populært som det er, gir meg et håp om at dette er noe vi alle kan klare.

Så fram til den helautomatiserte luksus-kommunismen kommer: gjør som meg og rydd deg til en bedre framtid med Marie Kondo.