Stopp karakterjaget
LEDER: Karakterpoengene kan si mye om en kandidats evne til å studere, men ved et punkt mister tallene sin mening.
Tekst: Kaia Sørland, nestleder i Under Dusken
Den nye regjeringen vil legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer, slik det står i Granavolden-plattformen. Det samme sto i Jeløya-plattformen fra 2018. Nå er det på høy tid at universitetene følger opp, og at noe skjer på denne fronten.
Hver juli kommer nyhetene om at poenggrensene ved flere studier øker, ofte til tross for økt antall studieplasser. Og ofte tolkes dette som gladnyheter for universitetene, fordi det betyr at studiestedene er populære. Men i fjor ville du trengt 67,0 poeng for å komme inn på profesjonsstudiet i medisin på NTNU på ordinær kvote.
Karakterpoengene kan si mye om en kandidats evne til å studere, men ved et punkt mister tallene sin mening. For hvor viktig kan det være om du har 57 eller 67 karakterpoeng? Begge gjenspeiler åpenbart en faglig sterk kandidat, og om du kommer inn på et studie kan til slutt kokes ned til om du har samlet nok alderspoeng, eller om du må vente enda et år før du når kravet.
Motivasjonsbrev og kandidatintervju er kanskje ikke ideelle som supplerende inntaksformer, men det er bedre enn systemet sånn som det er nå. Man blir ikke en dyktigere lege av å ha brukt de siste årene på å finpusse et allerede sterkt vitnemål. Vektlegg heller personlige egenskaper og motivasjon.
Ressurskrevende, ja, men framtidige studenter bør behandles individuelt. Slik systemet er nå favoriserer det de som evner å produsere ekstremt høye karakterer, og ikke nødvendigvis de som passer best til jobben.
