Stormannsgale NTNU

Biter NTNU over mer enn de kan svelge? Nyhetsbildet i 2019 kan tyde på akkurat dette.

Tekst: Sondre Aksnes Yggeseth, Journalist i Under Dusken

NTNU har blitt Norges største universitet etter fusjonen med Gjøvik og Ålesund. Med flere campus, flere studenter og flere emner kreves det at universitet administreres godt. Det siste halvåret har midlertidig både universitetsbaserte og landsdekkende aviser trukket fram saker som kan tyde på at NTNU, i sin jakt på vekst, kanskje biter over litt for meget. I det som omtales som nordens beste studieby har det vært stor misnøye blant studenter, ansatte og andre involverte rettet mot NTNUs vei til å bli Norges største universitet.

Da pensumet og strukturen i Ex.phil skulle renoveres forrige semester, skapte pensumboka Tanke og handling - Vitenskap, filosofi og samfunn debatt på grunn av underrepresentasjonen av kvinnelige filosofer. I senere tid har det kommet fram at bestillingen på den nye 500 sider lange pensumboka for NTNU kom mindre enn et halvt år før den skulle være ferdig. Når et essensielt emne for samtlige studenter skal renoveres er det kanskje greit å, for en gangs skyld, droppe skippertaket?

Les også: AtB endrer rutene og setter opp prisene

Også de ansatte og studentenes kapasitet har fått merke det nye NTNUs voksesmerter. I oktober kunne Universitetsavisa melde at flere institutter på Gløshaugen praktiserer jevnlige kveldsforelesninger, som ofte varer til så sent som 20:00. Blant årsakene til dette oppgis mangel på rom og travle forelesere. Likevel utvider NTNU stadig både antallet studenter og studieprogram, og drømmen om et samlet NTNU rundt Gløshaugen lever i beste velgående. Slik det ser ut nå er det for mange emner og for mange studenter på for liten plass. Campusutviklingen er fortsatt bare i startfasen, og det er usikkert om dette vil gi mer plass enn det er i dag. Det som er sikkert er at det blir flere studenter og ansatte. Samtidig jobber studenter beinhardt, og noen tyr til rusmidler for å prestere bedre akademisk. Er det verdt det at studenter og ansatte møter så mye press for å prestere og publisere at de må dope seg for å få tiden til å strekke til?

Også på boligmarkedet er kapasiteten relativt presset i studiebyene. Under immatrikuleringen i august 2019 talte daværende rektor Bovim om at NTNU Trondheim nå hadde enda flere studenter enn før. To uker før skrev Aftenposten om at flere tusen studenter ikke hadde fått bolig. Trondheim og Oslo var de byene hvor situasjonen var verst. Hvordan skal Trondheim kunne vedlike­holde et godt universitet og studentmiljø, når studentene ikke engang har et sted å sove?

Som nevnt her så kan mange av problemene ved NTNU oppsummeres som et fokus på de kvantitative bedømmelses­faktorene som uni­versiteter vurderes på. Personlig vil jeg si at det som gjør Trondheim til Nordens beste studentby er de kvalitative sidene ved byen og uni­versitetet. Det høres kanskje ut som en selvfølge at fornøyde forelesere med overskudd er viktigere enn 200 nye studenter som må undervises fredag kveld, men NTNU later til å være uenig. Yuval Noah Harari skrev i Homo Deus at tall kanskje ikke er den beste vurderingsfaktoren når det kommer til universiteter, som en kommentar til innføringen av karakterer i skolen. Kanskje burde NTNU starte det nye tiåret med fokus på kvalitet, heller enn kvantitet?

Les også: Vi besøkte årets første sangria-onsdag i Strossa