Storsalens glasstak

I det siste nummer av Under Dusken skrives det om kjønnsbalansen under Samfundsmøtene på Studentersamfundet. Langt flere menn enn kvinner tar skrittet inn i rampelyset og bort til mikrofonen for å snakke til sine medstudenter. Årsakene til problemet kan vi diskutere til det tyter lærebøker i sosiologi og psykologi ut gjennom ørene på oss - løsningen ligger uansett ene og alene i Storsalen. Her må medlemmene selv ta i et tak.

Som Magnus Thorslund sier i saken: Ønsker man flere kvinner på talerstolen må flere kvinner skrive seg på talerlista. Det er det vanskelig å si seg uenig i. Selvfølgelig kan Styret legge til rette for en jevnere kjønnsbalanse i sine valg av møtetema og ved å legge opp til at alle skal føle seg velkomne på talerstolen, men damene i salen er til sjuende og sist de eneste som kan sørge for at årets kjønnsbalanse blir bedre enn den har vært tidligere.

Uten et mangfold på talerstolen, mister Samfundet muligheten til å høre fra en stor andel av sine medlemmer. Storsalen er hvor Samfundets politikk utformes, og for at denne stemmen skal speile mangfoldet i Husets medlemsmasse kan ikke lista over medlemmer som har stått på talerstolen bestå av “Hvit mann (24), student” og hans fem identiske med-debattanter. Her bør det sies at jeg på ingen måte ønsker å demotivere mine mannlige medstudenter fra å delta i debatten. De av dere som deltar i diskusjonene i Storsalen skal fortsette med det, men det betyr ikke at dere ikke hadde hatt godt av litt konkurranse om taletiden.

For noen har terskelen for å gå opp på talerstolen vært lav på både godt og vondt. Dette er ikke et problem i seg selv, så lenge det ikke ender med at en ensformig gruppe er de eneste som uttaler seg om alt. Det er derfor verdt å håpe at når samfundsmøtene starter igjen i slutten av august er det flere kvinner som innser hvor lett det kan være å ta steget opp på det som hevdes å være Norges frieste talerstol. Knus glasstaket, og ta ordet!