Tropiske eller dystopiske Trøndelag?

Helt siden mai og fram til nå har vi vært «velsignet» med unormalt pent vær og skyhøye temperaturer i landsdelen vår. Og ikke bare her: Mange steder i landet og i Europa for øvrig har det vært ekstremt varmt. De fleste hopper av glede, enkelte besvimer av heteslag. Det virker som gradestokken trigger folk flest til å tenke på bading og hengekøyer, framfor å sette i gang blålys og alarmklokker.

Her i Trøndelag vet vi å utnytte varmen når den først kommer. Det er tross alt ikke vanlig å være bortskjemt med et nærmest uendelig antall soldager. Vi slår på stortromma og kjøper is, brus, meloner, og alskens ting som forbindes med sommerlig slaraffenliv. Vi inntar strender, vann, og tjern i hopetall, sprader rundt med shorts og solbrilleskille. Men denne gangen har finværet vart og vart. Og vart.

Les også: – Hvor blir det av gutta?

Flere steder i landet sliter bønder med uttørkede avlinger, og faren for skogbrann har vært enorm i nedbørets fravær. Til og med i Tromsø ble det registrert tropenatt i slutten av juli, den første i historien, og det er merkverdig at meteorologene der oppe valgte å skåle for hendelsen. Jeg skjønner godt at klimaforsker Bjørn Hallvard Samset uttalte til NRK at dette ikke var noe å feire. Samset er en av mange som mener at sommeren vi har hatt, er et eksempel på at klimaet vårt er i endring.

I slutten av juli meldte CNN at 44 mennesker hadde mistet livet i Tokyo som følge av en hetebølge som varte i flere uker. De meldte også at varmerekorder ble satt både i Nord- og Sør-Korea. Også England har hatt en sommer blant de varmeste som er registrert. Tidlig i juli var Oslo den nest varmeste hovedstaden i Europa, kun slått av Roma. Ser man litt lenger enn egen nesetipp, skjønner man at større variasjoner og mer uforutsigbart vær er et varsko.

Vi kan godt spise jordbær og is til vi kaster opp, men vi må huske at store endringer over kort tid er skumle. Vi kan ikke bli vant til 30 grader og skyfri himmel hele sommeren, da dette dessverre er forbeholdt sydligere strøk. Jeg kan leve med den «normale» trønderske sommeren, med overskyet himmel og temperaturer som er midt på treet. Selv fryser jeg mesteparten av året, uansett temperatur. Derfor vil jeg heller måtte trekke en genser over T-skjorta og beholde min relativt gode samvittighet enn å sprade rundt i ukesvis i bikini og «nyte», vel vitende om at den ene jordkloden vi har tilgjengelig lider under konsekvensene av verdenssamfunnets generelle overforbruk.

Les også: – Studentromanene du bør lese

Misforstå meg rett: Jeg liker sommer, selv om jeg godt kan styre unna det som følger med. Jeg trenger faktisk ikke å se åreknuter, svetteringer og sokker i sandaler i mai, juni, juli og august. En av disse rekordvarme dagene forsøkte jeg å rømme til stranda, men måtte slukøret dra hjem etter 50 minutter med totalt kaos, da halve Trondheims befolkning tydeligvis delte min tankegang. «Vi e itj laga for herre».

Men kanskje er det bra at vi fikk oppleve en slik sommer. Kanskje dette trengtes, å kjenne det ekstreme på kroppen. Er det 35 grader i Trøndelag som skal til for å innse at endringene er reelle og uholdbare? Det passer fint å sitere Kristian, som i MGP jr. 2008 sang: «Stopp nå, jorda har feber, stopp, utløs alarm». Kanskje blir hans prediksjon riktig. Kanskje det snart faktisk blir sommer i januar. La oss ikke håpe at han får rett.