Moshpit-bonanza under Arif

Det var merkbart den første konserten på to år for mange, og stemningen var enorm. Det var en kombinasjon av ekstrem glede, promille og en knallklar rockefot – denne UKAs hellige treenighet. Noen minutter før Arif inntok scenen var det like tettpakket som en subway i New York under rushtid, og luftkvaliteten ble dårligere jo bedre stemningen ble. Likevel virket det som at ingen brydde seg, og man danset til svetten smittet over til sidemann og til sminken gjorde damene nærmest ugjenkjennelige.

LES OGSÅ: Konsertpublikum 101

Det var et beundringsverdig pågangsmot hos samtlige deltakende, også Arif. Ved flere anledninger tok han en pust i bakken, ofte etterfulgt av en prising av engasjementet og energien i Storsalen. Denne ydmykheten og samspillet ble naturligvis vel møtt, og sørget for at energien fortsatte – dette førte til en nydelig synergi mellom publikum og Arif. Moshpits skjedde på hver låt, og det var ofte flere ringer som ble dannet samtidig. I tillegg til dette var det innslag av menneskelig domino, hvor folk i tur og orden ble vippet av beina. En smule skummelt, men samtidig helt fantastisk å oppleve igjen!

Arif sin prestasjon rent musikalsk, var helt upåklagelig. Han var sulten, og leverte et bunnsolid show. Vokalen lå godt i miksen, og det var til enhver tid mulig å høre hva som ble sagt. Rapping har Arif i mange år vist at han kan, og denne konserten var intet unntak. Han interagerte med publikum naturlig og sømløst mellom låter. Ikke for mye, ikke for lite.

LES OGSÅ: UKA 2021 - Fest og frihet

Stemningen var enorm gjennom hele konserten, men et klart høydepunkt var da Unge Ferrari overraskende inntok scenen. Salen gikk amok, og folk fant frem et gir de selv ikke visste de hadde. Etter spinnvill jubel fulgte duoen opp med klassikeren «BBB», og Arif satte med det på mange måter spikeren i kista – konserten var fullkommen. Dette er en konsert det er synd man ikke får oppleve igjen, og det skal vanskelig gjøres å levere bedre enn det Arif gjorde denne kvelden.