Hvorfor bookes ikke flere kvinnelige artister?

En undersøkelse i Adresseavisa fra september i år viser en stor skjevfordeling av kvinner og menn på Trondheims konsertscener. Vi har intervjuet ulike personligheter i Trondheims konsertbransje for å utforske hvordan de forholder seg til kjønnsfordeling når de booker artister. Er ren kvotering den beste måten å jevne ut forskjellene på, eller er det andre tiltak som må gjøres?

Interessedrevet bransje

Anna Bødtker er booker i Klubbstyret på Samfundet. Hun har også bakgrunn fra et bookingmiljø i Oslo, og har vært med i organisasjoner som Rockslo. Hun brenner for norsk musikk, og setter spesielt stor pris på å kunne booke artister som hun mener fortjener større plass i scenelyset. Problemstillingen med kvinner i bransjen er ikke noe hun tenker mye på i sitt daglige arbeid med booking.

Hvordan har du opplevd kjønnsfordelingen i de ulike musikkmiljøene du har vært i?

– Jeg opplever at det var mye damer i kulturfrivilligheten da jeg var yngre. Jo eldre jeg har blitt, desto flere menn har jeg jobbet med.

Hun forteller videre at hun opplever musikkbransjen som en svært interessedrevet bransje, og at det kan være vanskelig å blande kvotering inn i den naturlige prosessen med å booke en artist.

– Personlig så går jeg etter det som føles rett. Det hadde vært vanskelig å måtte kvotere inn, men det å ha det i mente er en litt svakere versjon av det å kvotere, og det er jeg mer positiv til. At du ikke studerer tallene, men at du er bevisst på det.

Bevisst booking

Henriette Øfstedal Kolset er festivalsjef for Feminalen, en festival som jobber for kjønnsbalanse i musikkbransjen, noe de forteller at de gjør gjennom bevisst booking.

– Dette gjør vi for å vise at kjønnsbalanse er mulig å ha, uten at det går på bekostning av kvaliteten og musikken.

Kolset er enig i at det krever mer av bookeren å sikte mot kjønnsfordeling på konsertscenene. Hun mener allikevel at dette er noe som burde prioriteres mer. Hun er også tydelig på at ikke alt ansvaret ligger hos dem som booker.

– Bookerne har jo ikke ansvar for dette alene, men de har ansvar for å si «vi ser en ubalanse, og vi synes det er ugreit».

Kolset mener at ordet kvotering har en litt dårlig smak, fordi mange kan tenke at da blir noe booket uavhengig kvalitet, altså at noe dårligere blir kvotert inn.

– Det krever lite grann mer å booke helt kjønnsbalansert, fordi det er færre band med kvinnelige bandmusikere. Vi forventer ikke det av alle, da det er en del ulikheter avhengig av sjanger. Men vi vil være en slags showcase med musikken vi booker, så kan festivalbookere som tenker «vi sliter med å finne et kjønnsbalansert band» komme til festivalen vår og se at det kanskje ikke er så vanskelig likevel.

Mangel på kvinner på mellomstore scener

Av scenene som Adresseavisen undersøkte, kom Byscenen dårligst ut på kjønnsfordeling, med 25 mannlige mot 2 kvinnelige artister. Daglig leder Ulrich Bang Sørensen forteller at Byscenen hadde to nye kvinnelige artistslipp etter at Adresseavisa-saken ble publisert, men at de gjerne skulle ha fått til å booke flere kvinner.

– Byscenen har plass til 750 publikummere, som vil si at huset er dyrt å sette igang. Vi holder ingen konserter som vi ikke tror selger et minimum av 250 billetter. Det er det ikke økonomi til.

Sørensen forteller at Byscenen befinner seg i et mellomsjikte der det dessverre er en mangel på kvinnelige artister. Det gjør det vanskelig å prioritere kvotering, spesielt når scenen skal fylles så ofte som torsdag, fredag og lørdag hele året.

– Det er mange dyktige kvinnelige artister i landet. De har vært innom her på et tidspunkt, men så vokser de seg gjerne for store. Da går de typisk til Storsalen på Samfundet, eller så går de til festivalene. Det går veldig fort med kvinnelige artister; jentene er veldig gode på å ta «rakett-tur». Det synes jeg er sinnssykt fint, for det er jo de som inspirerer de nye, unge artistene.

Sørensen forteller videre at han er inspirert av det Feminalen gjør, og at festivalen er med på å synliggjøre kvinnelige artister og band, slik at Byscenen og andre scener lettere kan booke disse senere.

– Det Feminalen gjør er positivt. De løfter kvinnene, så det blir enklere for andre å booke dem senere. Mange er up and coming, og gjennom Feminalens arbeid blir disse artistene tydeligere også for oss.

Han trekker også fram Trondheim Calling og Heim som festivaler som er flinke på dette. Han tror vi er på riktig vei, og at det skjer en viktig endring både i bransjen og kulturen.

– Mye bra, masse tull og veldig mye gutter

Det er ikke bare scenene som har skjevfordeling. Bødtker forteller også om en innboks med et stort flertall gutter.

– Jeg får mye e-post, altså i hvert fall på Knaus. Det er mye bra, masse tull og veldig mye gutter.

Bødtker og Sørensen er enige om at det dessverre ikke er nok kvinnelige artister og band til å kontinuerlig ha nøyaktig kjønnsfordeling på scenene. Bødtker har en teori om hvorfor det er slik.

– Musikkbransjen er veldig basert på vennskap og at man skal bli kompiser. Menn kan ha veldig lett for å bli kompis med menn. Hvis det er mange menn, blir det gjerne flere gjennom denne kompiskulturen.

Både Sørensen og Kolset er enige i at kompiskulturen i bransjen kan være én grunn til mangel på kvinner. Kolset tror at det kan virke ekskluderende, og at det har gått tapt mange kule kvinnelige artister på grunn av dette. Sørensen trekker også fram hvordan metoo-bevegelsen og fokuset på kvinners opplevelser rundt menn, kan ha vært en viktig vekker for mange menn i bransjen.

– Jeg tror det er én av mange positive effekter ved metoo – at menn har blitt mer bevisste på hvordan man bør forholde seg til kvinner i bransjen.

Men er det flere grunner enn ren snøballeffekt til at kvinner lettere faller fra i musikkverden? Kolset mener problemet starter tidligere enn i bookingprosessen.

– Hvis man ser på kjønnsbalansen blant de som underviser i bandinstrumenter på kulturskolen her i byen, så er det rimelig glisne greier på damefronten. Det er ikke en eneste dame per i dag.

Blant løsninger som trekkes fram, nevnes det å snakke om temaet som det første steget. Flere ser nå behovet for å mildne frontene i debatten, mellom beinhard kvotering og fullstendig ignorans. Debatten har for alvor nådd scener og bookere i byen, og skal vi tro flere av våre intervjuobjekter, er det å videre løfte temaet en positiv måte å angripe problemet på.

– En ting er det med mangel på mangfold, og en annen ting er å si at mangel på mangfold er et problem. Og det har vi ansvar for, både bookere, scener og festivaler, sier Kolset.