KOMMENTAR:

Studentene omtales som trassige barn for å be om samme rettigheter som andre

Studenter ber om samme vilkår som andre arbeidstakere og møtes med nedlatende, lite overbevisende svar.

Publisert Sist oppdatert

Under Dusken har tidligere omtalt at studenter som er avhengige av deltidsjobb nå sliter økonomisk, siden de ikke mottar dagpenger. Da regjeringens svar på dette var ytterligere lån, skapte det sterk misnøye blant studentlederne. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim slo tilbake med å si at det var umusikalsk, og framstiller det som om studenter bare vil ha gratis penger, uten tanke for hvordan det går med resten av samfunnet.

Les mer om saken her: Sterke reaksjoner på regjeringens krisepakke.

Henrik Asheim er politiker og vet selvsagt utmerket godt at det er studentenes interesseorganisasjoners jobb å argumentere for studentenes interesser. Hvorfor han da er overrasket over at de krever mer gunstige vilkår for studentene virker ganske uforståelig. Med mindre ministeren prøver å slå politisk mynt på å framstå tøff. Den kommunikasjonen statsråden har drevet i media rundt denne saken virker nesten ikke som den henvender seg til studenter, men en eller annen tredjepart. At man vil vise andre at utakknemlige studenter ikke skal få noe gratis. Eller kanskje håper Asheim bare å skampåføre studentene til å være fornøyd med det de får.

Asheim viser til at leder for Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB, Andreas Trohjell omtalte pakken som en “drittpakke”. Er dette et litt overdrevent uttrykk? Kanskje, men jeg har sett mange gode, gjennomtenkte, tålmodige argumenter, og selv Trohjells kraftuttrykk var bare en liten del av et større resonnement. Det at statsråden trekker fram drittpakke uten kontekst gjør at han forsterker et inntrykk av studenter som trassige barn som ikke får viljen sin.

Når Asheim argumenterer med at det ekstra lånet ikke utgjør stort over tid bommer han på opptil flere poeng. For det første er mange studenter nå redd for framtida, over den siste drøye uka har vi blitt fortalt at vi er på vei ut i et nærmest post-apokalyptisk arbeidsmarked og at vi står i fare for å bli en “tapt generasjon”. Da føles det ikke veldig trygt å skulle ta opp ekstra lån. Hvem vet så om dette vil kreve enda flere lån? Det er ikke avklart hvor lenge denne situasjonen vil vare, og hvem vet da om disse studentene har en jobb å komme tilbake til? Det at sommerjobb-markedet i tillegg ser usikkert ut, er heller ikke noe som hjelper studentenes økonomiske uro.

Les også: Mer lån, er løsningen vi får servert fra regjeringen. Det er rett og slett flaut.

Argumenter om at alle sliter akkurat nå og at alle må ta en for laget framstår ikke bare umusikalsk, men fullstendig tonedøvt når man ser på regjeringens krisepakker til næringslivet. Milliarder i tilskudd, garantier, og ja, delvis lån. Samtidig gjør disse selskapene seg klare til å betale ut ytterlige milliarder i utbytte til sine allerede velstående aksjonærer. Det er ikke bare studentene som med rette kan se på disse tiltakene og undre hvorfor ingen av disse midlene finnes for dem.

Til syvende og sist vil studenter med deltidsjobb bare bli behandlet som andre arbeidstakere. Det at “vår statsråd” svarer som han gjør er skuffende. Selv de som ikke ville dra fra hytta ble i det minste møtt med et høflig innlegg fra Bent Høie. Om like mange studenter som hytteeiere stemte Høyre, hadde vi kanskje hatt en litt mer forståelsesfull minister.

Powered by Labrador CMS