Pandemiens påvirkning:
Pandemiens påvirkning:

Studenter og unge mest utsatt av pandemien

Hva har en minister, vgs elev, NTNU-professor og studentleder til felles? Alle mener unge er mest påvirket av pandemien.

Publisert

I et samarbeid mellom NTNU-helse og Adresseavisa arrangeres det en panelsamtale om pandemiens påvirkning på godt og vondt. Denne avholdes i Rosendal Teater. Panelsamtalen startes av Line Pevik, journalist i Adresseavisa, om gleden av å se slutten, men at ikke alt er helt bra enda. Hun nevner knuste drømmer, utsatte studier og en redusert helse. Spørsmålet stilles likevel om det har kommet noe godt ut av pandemien også.

Panelet består av en mangfoldig gruppe mennesker. Først og yngst er videregåendeelev Selma Mogstad Leraand, som nylig fullførte sin periode som leder av Ungdommens Bystyre. Samfundetleder Fredrik Akre representerte studentenes perspektiv, og kommentator i Adresseavisen Trygve Lundemo representerte media. For mer faglig og politisk input var helseministeren Ingvild Kjerkvold tilstede, sammen med NTNU-professor Steinar Krokstad, med alt for mange spreke titler innenfor psykiatri til å nevne alle.

Samfundet merker endringen

Fomo, sosiale medier, spiseforstyrrelser, Tiktok og selvdiagnosering nevnes flere ganger. Samtalen domineres av enigheten om at barn, unge og studenter har blitt mest påvirket, og at helsetrenden har snudd. Flere barn og unge henvender seg til hjelpetjenester, og studenttilbudene har sprengt kapasitet.

Det stilles spørsmål om hva som veier tyngst av tiltak for å unngå smitte, og de for å unngå mistrivsel og slit med psykisk helse. For studenttilværelsen vises det til shotundersøkelsen, oppmøte på Samfundet, og sosialisering etter pandemien. Mange av mønstrene som var for to år siden er byttet ut, og å ha sosiale arenaer å delta i er viktigere enn noen gang.

Behovet for flere møteplasser har økt, og Akre uttrykker en skuffelse av å ikke kunne ta opp alle søkere til Samfundet. Samfundet opplever at oppmøte på arrangementer har gått ned, og de roligere lokalene er mest brukt. Det virker som at samtaler verdsettes fremfor å danse.

─ Samfundet ønsket å bistå i disse samtalene for studenter som ikke snudde seg andre veier, og startet et samtaletilbud med opp til 200 samtalepartnere for studentene. Det ble hyppig brukt, uttrykker Akre.

LES OGSÅ: Arkitektstudenter skuffet over at det ikke blir konkurranse om nye bygg

Fasader, kultur og bekymringer

På videregående er det også merkbare endringer blant elevene.

─ Folk har kanskje en blid fasade, men det er mer fravær, og generelt mer nedstemthet og stress. Det å bare sitte inne er slitsomt også, og kan endre det sosiale batteriet, sier Selma.

Samtalen flyter til kultur, og påvirkningen det har. Samhold, opplevelser, uttrykksformer og emosjonsregulering nevnes som noen av kulturens fordeler, og innflytelse på menneskers psykiske helse. Kjerkvold forteller at kapasitet og kvalitet i den psykiske helsetjenesten skal prioriteres i årene fremover.

Samtalen rundes av med håp og gode råd. Krokstad nevner det å styrke menneskers livskvalitet, som suppleres av spørsmålsrunden bestående av aktive studenter med brennende spørsmål om forebygging og bevaring av dem som bistår i hjelp.

─ Jeg har en ekstra bekymring for dem som jobber i helsetjenesten som har stått lenge på vakt, og det er ekstra rørende for meg som helseminister å se at det er de samme som melder seg til tjeneste hver gang, også i bistandsarbeid i Ukraina, legger Kjerkvold til.

Gode innspill og fine refleksjoner kommer fra alle deltakerne gjennom hele kvelden, og det er tydelig at samtalen ikke er over enda.

Powered by Labrador CMS