- Det hjalp ikke med korona heller

Studenter og unge sliter mer nå enn før koronavirusutbruddet, det viser blant annet undersøkelser gjort av Tnanalyse og Røde Kors. Mellom mars og juni opplevde Sits psykososiale tilbud en reduksjon i henvendelser på cirka en tredel. Dette skyldtes nedstengning av samfunnet og at mange studenter reiste hjem.

Hos Sit ble ventelisten kortere enn vanlig, men de fikk ikke mindre arbeid av den grunn. Vi snakket med psykologspesialistene Elisabeth Gusdal og Jon Anders Lied på i om koronavirusets påvirkning på Trondheimsstudentenes psykiske helse.

– Vi har jo alltid en venteliste, sier Gusdal.

Videre forteller hun at ventelisten er kortere nå enn tidligere. Høstens pågang er imidlertid lik tidligere år.

Endring i pasientbehandling

Før koronapandemien hadde ikke Sit et digitalt tilbud. Nå foregår store deler av behandlingen over nett. De forteller om en helomvending da landet stengte ned, men etter hvert ble det til en hverdag.

– I løpet av våren fikk vi god trening i digital behandling. Nå sitter vi på god erfaring, forteller Gustad.

Både Gusdal og Lied er enige om at den digitale behandlingen fungerer bra. Samtidig er det noen pasienter som takker nei til de digitale tilbudene.

– Flere har takket nei. De ønsket ikke digital behandling, fortsetter hun.

Blant dem som benytter de digitale tilbudene er det stor variasjon i tilfredstillelse. Gusdal forteller at årsakene til dette ikke er åpenbare, men at det kan skyldes ulike faktorer:

– Det handler litt om hva man ønsker seg, hva slags kontakt man får og litt om problematikken også, forteller hun.

Tilbudet vil imidlertid ikke fjernes. Ifølge de to er det ingenting som tilsier at digital behandling ikke er verdt å føre videre. Det har noen åpenbare fordeler, som for eksempel tidssparing og langdistansebehandling.

– Rent praktisk har det ikke så mye å si om vi henter pasienten på venterommet, eller logger på PCen, avslutter Gusdal.

Lied forteller at det er få som kommer med korona-spesifikke problemstillinger med tanke på helseangst og smitte. Henvendelsene er de samme som tidligere. Han forklarer at korona noen ganger er det som får begeret til å renne over. Da man ble låst inne på rommet sitt, tok problemene overhånd.

– Det er ikke sånn at studenter oppsøker hjelp på grunn av korona i seg selv, men å sitte alene og spekulere og gruble hjalp ikke. «Det hjalp ikke med korona heller» har mange pasienter fortalt meg, avslutter han.

LES OGSÅ: Sits psykososiale tilbud omfatter også grubletelefonen.

Her er psykologenes fem tips for en god studenthelse:

1. Skap din egen hverdag!

Nå mer enn før har en ansvar for å skape sin egen hverdag. Kjenne og finne sitt eget initiativ. Hva kan jeg gjøre for at hverdagen min skal bli god?

2. Hold en viss struktur

Holde en viss struktur. Forelesningsfrie dager – stå opp i fin tid, dusje, få på deg klær, spise frokost, få lest nok, lunsje med noen.

3. Ensomhet er et tegn på noe - finn ut hva det handler om!

Man kan tenke på ensomhet som en sosial sultfølelse. Nå får jeg ikke det jeg trenger. Jeg trenger litt mer menneskelig kontakt. Hvis ingen oppsøker en, så kan man tenke over hva en kan gjøre for å få tilfredsstilt behovene som trigger ensomheten.

4. Ha tro på din kreativitet.

Vi står i en ny samfunnssituasjon, som også gir mulighet til å finne nye løsninger. Hva kan du bidra med?

5. Kontakt oss hvis du lurer på noe!

Du kan nå oss på 73 53 86 30 mandag til fredag mellom 08.30-11.30 og 12.30-1500. Vi holder til i Begrenesvegen 65, 7050 Trondheim.