På ferten av luktesansen

Luktesansen har vært neglisjert i helseforskning, forteller overlege og førsteamanuensis Wenche Moe Thorstensen ved St. Olavs hospital.

– Lukt er blitt kalt for sansenes Askepott fordi den historisk har fått så lite oppmerksomhet, forklarer hun.

Thorstensen forteller at det forskes mest på de sansene som har størst betydning for å kunne leve et vanlig liv, slik som syn og hørsel. Dette er sanser som tross alt gjør det mulig å navigere i trafikkerte gater og kommunisere effektivt med andre rundt oss. Derfor har det blitt utviklet gode behandlinger for tilstander som rammer disse sansene.

– Dårlig luktesans har man ikke pleid å gjøre så mye med, men det kan være et ganske stort problem for dem det gjelder, forklarer hun.

Thorstensen viser til forskning gjort på livskvalitet og luktesans. Det viser seg at redusert luktesans har en del negative konsekvenser for den det gjelder.

– Å lukte er viktig for oss. Det kan for eksempel være å lukte sitt nyfødte barn eller oppdage faresignaler, slik som lukten av gass, brann eller dårlig mat, forklarer Thorstensen.

En renessanse

Rennende neser og tap av luktesans er noe alle har opplevd, men korona påvirket luktesansen vår på en helt annet måte enn det som skjer ved vanlig forkjølelse. Thorstensen beskriver det som skjer i forskningen på lukt nå som en slags renessanse i feltet. Hun forteller at tap av lukt og smak tidlig ble ett av kardinaltegnene på koronasykdom. Det som skjer, er at viruset angriper luktenervene i nesen og slår ut funksjonen deres.

– Dette var så markant med deltavarianten at det var som å skru av en bryter, forteller Thorstensen. Selv om nesesymptomene har avtatt, så har det tatt tid for mange før luktesansen har kommet tilbake, forklarer Thorstensen videre.

– Et annet vanlig fenomen som er mye rapportert, er endret luktesans. Både endret luktesans og tap av lukt er i dag anerkjente som senvirkninger av koronasykdom, forteller Thorstensen.

Smak av metall og råte

Pedagog Oda Godberg ved Steindal skole har opplevd begge deler. Hun har hatt korona to ganger. Første gang med deltavarianten i mars 2021, mens hun skrev bachelor, og nå for fire uker siden med omikron.

– Jeg ble skikkelig syk av delta. Da var jeg sengeliggende og ordentlig influensasyk, med vondt i kroppen, hodepine og forkjølelse, forteller hun. Godberg opplevde fullstendig tap av lukt og smak, som varte en stund etter at hun kom ut av isolasjon.

– I en lang periode etterpå opplevde jeg at mat luktet og smakte helt forferdelig. Alt som inneholdt løk, for eksempel, smakte skikkelig ille.

Godberg har forsøkt å beskrive det for andre.

– Den beste beskrivelsen er at det smaker metallisk og noe råttent eller dårlig.

Thorstensen kan bekrefte at metallsmak er et vanlig fenomen som pasienter rapporterer om. Heldigvis forsvinner det etter hvert for de fleste, kan hun opplyse.

– Hvorfor det er sånn at folk smaker metall, vet vi ingenting om, innrømmer Thorstensen.

Tåler fortsatt ikke favorittmaten

Flere av tingene hun fikk skikkelig avsmak for, slik som egg og løk, har Godberg gradvis klart å venne seg til igjen, men ikke alt.

– I dag er paprika verst. Det smaker skikkelig vondt. Noe av det jeg likte best før, var brødskive med gulost og paprika. Jeg savner det skikkelig, erklærer Godberg lengtende.

Når det gjelder omikron, sammenligner Godberg det med en mild forkjølelse og sier at hun ikke opplevde tap av eller endret lukt på samme måte da. Godberg jobber på en barneskole hvor det de siste månedene har vært ekstremt mye smitte og dråpeutveksling.

– Når barna er lei seg, er de jo oppe i ansiktet ditt og snyter seg og slikt, sier hun og ler.

At omikron og delta påvirker luktesans er noe vi kjenner godt til, ifølge Thorstensen.

– Med omikron er det veldig få som får reduksjon av luktesansen. Noen får reduksjon i luktesansen på grunn av tett nese og forkjølelsessymptomer, forklarer Thorstensen.

Luktens anatomi

– Ved en koronainfeksjon kommer det virus opp i nesen og lammer luktenervene, forklarer Thorstensen.

Episenteret for infeksjonen er ikke primært i lungene, men nesen. Herfra kan den spre seg videre ned i lungene. Reseptorer i nesen gjør luftmolekyler om til et elektrisk signal som reiser via luktenervene i nesen til luktsenteret bak i hjernen. Her tolkes og omdannes det til et fullstendig luktinntrykk.

Enhver feil på enten luktenervene eller luktsenteret kan påvirke luktesansen vår. Når lukten endres, slik som i Godberg sitt tilfelle, kalles det for parosmi.

– Dette er et uttrykk for at luktenerver og luktekolben er påvirket av ulike ting, slik som korona, eller andre infeksjoner som influensa. Forkjølelse kan også forårsake dette.

Smak går dessuten nesten hånd i hånd med lukt.

– 80 prosent av smaken vår er lukt. Når vi tar noe inn i munnen, som for eksempel kaffe, vil luftmolekyler dannes og gå bakveien opp til luktenervene oppe i nesen. Dette skjer nesten umiddelbart, forklarer Thorstensen.

Stor variasjon i folks luktesans

Thorstensen forteller at det de siste årene har blitt utviklet testbatterier som gjør det mulig å forske på lukt på en objektiv, standardisert måte, og at St. Olavs i dag er en av få steder som gjør slik forskning. Blant funnene deres var at så mange som 31 prosent av deltakerne som trodde de hadde normal luktesans, faktisk luktet ganske dårlig.

Thorstensen og hennes kolleger måtte derfor rekruttere langt flere pasienter enn de først trodde fordi mange ikke luktet godt nok. Thorstensen forklarer at man fra annen forskning vet at rundt fem prosent av befolkningen nesten fullstendig mangler luktesans.

– Det er mange årsaker til at noen har redusert luktesans. Mye skyldes hodeskader, nevrodegenerative lidelser, slik som alzheimers sykdom, parkinsons sykdom og multippel sklerose, eller problemer med tett nese.

I fremtiden ønsker Thorstensen at lukt skal bli en anerkjent sans, og hun sammenligner det med syn og hørsel.

– Det er viktig at vi fortsetter å forske på lukt og at det blir inkorporert som en naturlig del av utredning på samme måte som man i dag får sjekket syn og hørsel, og at det behandles i større grad enn i dag, forteller Thorstensen.

Luktesans til behandling

En av de som kanskje hører til femprosentandelen, er Frank Røsvik. Han opplevde å miste luktesansen etter en forkjølelse i 2017 og har vært uten helt siden.

– Det tok lang tid fra jeg mistet luktesansen til jeg ble bekymret for at den kanskje ikke ville komme tilbake. Etter hvert innså jeg at det var en mulighet, forteller han.

Da pandemien brøt ut i 2020, opplevde han at folk ble redd når han fortalte at han ikke kunne lukte. Etter å ha utsatt det svært lenge, bestemte han seg nå for endelig å oppsøke helsevesenet for å få hjelp.

På en øre-nese-hals-klinikk ble Røsvik satt på et par runder med betennelsesdempende medisiner, som han opplevde litt effekt av. Diagnosen kom ikke før han fikk tatt både CT og røntgenbilder.

– Da fikk jeg vite at jeg har en kronisk betennelse i bihulene og i nesehulene og at jeg blir nødt til å operere for å fjerne betennelsen, forklarer Røsvik.

Småplager

Røsvik forteller at det for det meste er små ting som skaper bry i hverdagen.

– Som når folk ber meg lukte på middagen deres eller spør om jeg synes at en t-skjorte lukter svett. Røsvik sier at selv om også smaks- sansen hans er blitt redusert, er det verst å ikke kunne lukte.

– I det daglige lukter jeg generelt ingenting, forklarer han. Å lukte svette uten å vite det er et eksempel på en ny problemstilling.

Røsvik løste det ved å utvikle gode rutiner. Han går for eksempel ikke en dag uten å dusje.

– Motivasjonen for å gjøre noe med problemet var egentlig å slutte å fortelle historien om hvorfor jeg ikke luktet, avslutter han.