Studiehverdagen i fengsel: – Kursene er veldig gode

Leira lavsikkerhetsfengsel ligger et kvarters kjøretur fra midtbyen. Området er ikke innesperret, og en vakker allé leder opp til hovedbygget. Der møtes man av et uteareal med flere sjarmerende små, røde hus. Et stort drivhus rammer inn baksiden. Ved første øyekast minner plassen om en helt vanlig gård.

Ansvarlig for opplæringsprogram, Dag Rossvang, er klar over at forbipasserende ikke alltid skjønner at dette er et fengsel.

– I koronatiden var det en russegruppe som satte opp telt inn på området, uvitende om at dette var et fengsel. De fikk ganske streng tilsnakk fra fengselsbetjentene, forteller han med en lattermild tone.

Selv om Leira ikke ser ut som et stereotypisk fengsel, er det 31 menn som soner her. Førstebetjent Svein Olav Smalø forteller at de har innsatte fra alle domskategorier.

– Her sitter folk med forskjellige bakgrunner. Vi kunne valgt å bare ha «snille folk», men vi ønsker å hjelpe flere, sier han.

Uten høye murer og stort personell er det lett å tro at det forekommer mange regelbrudd i fengselet. Smalø forteller at dette ikke er tilfellet.

– Det er ikke så vanskelig å ta med for eksempel dop og rus inn i fengselet, men her velger de innsatte å følge reglene, forklarer han.

Ønsker å få så mange som mulig ut i jobb

I Norge brukes den såkalte «importmodellen». Denne innebærer at fengsler importerer undervisningskrefter fra en nærliggende videregående skole, slik at de innsatte får opplæring i ulike skolefag.

I Trondheim brukes Charlottenlund videregående skole. Dag Rossvang er avdelingsleder for opplæring i kriminalomsorgen på Charlottenlund og administrerer utdanningsprogram ved høysikkerhetsfengselet på Tunga og lavsikkerhetsfengselet på Leira.

– Innsatte i fengsel blir fratatt friheten. Det er straffen. Bortsett fra det beholder de sine sivile rettigheter, for eksempel retten til utdanning, forteller Rossvang.

I april startet et opplæringstilbud i anleggsgartnerfaget for innsatte på Leira. Dette er en bransje som trenger flere folk. Rossvang sier at flere innsatte ikke har fullført skolegang fra før, og at det er viktig å forsøke å få dem i gang igjen.

– Skal vi holde liv i velferdsstaten, må alle jobbe. Vi prioriterer utdanning i yrkesfag fordi veien da er kortere til jobb. Tilbudene våre gir grunnlag for videre utdanning og et arbeidsliv etter endt soning, forteller han.

Stein Storsve er daglig leder i Mesterlandskap AS. Han er innleid av fylkeskommunen som kursleder for det nye opplæringstilbudet. Han har klare mål for kursene.

– Jeg skal ivareta oppsatt læreplan og gjøre det interessant for kursdeltakerne. Jeg ønsker at de får mersmak, og at veien mot fagbrev blir enklere, sier han.

Storsve forteller at skoledagen varer fra åtte til tre hver ukedag. Han er fornøyd med det han har sett fra deltakerne sine så langt.

– Foreløpig har de vært veldig nysgjerrige og gjort en god jobb. Jeg tror dette vil fortsette, forteller kurslederen.

Både Rossvang og Storsve presiserer viktigheten av å tilpasse kursene for hver enkelt av deltakerne. De kommer fra forskjellige bakgrunner, og lengden på soningstiden varierer. Rossvang sier det er viktig å skape en god relasjon mellom elev og lærer. Han presenterer et eksempel for å illustrere.

– Innsatte kan få avslag på permisjonssøknader, eksempelvis barnet sin fødselsdag. Det kan føre til en personlig dårlig dag, og da er det viktig at lærerne fungerer som nære medmennesker, sier han.

– Nyttig kunnskap å ta med seg videre i livet

Under Dusken har valgt å anonymisere navnene på de insatte for å ivareta deres personvern. Vi kaller de innsatte i saken «Sebastian» og «Fredrik».

Sebastian er tidlig i 20-årene. Han er én av de fire kursdeltakerne i anleggsgartnerfaget. Den dagen vi er på besøk, lærer han å legge belegningsstein. Sebastian drar oss gjennom dagen sin så langt.

– Vi begynte med å gjennomgå hva som skal skje for dagen. Vi fikk også tid til å nyte litt sol, noe som var veldig digg. Så satt vi i gang med preppingen av grusen. Og så må vi stadig huske på at det alltid skal se ryddig ut, sier Sebastian og flirer.

Det er en stor pall med belegningsstein som skal legges før dagen er omme. Han er ikke bekymret for tidspresset.

– Det er lunsj nå snart, men etterpå skal vi nok klare å bli ferdig, sier han.

Sebastian forteller at det var ganske tilfeldig at han meldte seg på kurs i anleggsgartnerfaget, men at det har vært spennende å lære å bygge ting selv. Han har ikke tenkt å gå videre med fagbrev, men setter pris på kunnskapen han opparbeider.

– Det jeg lærer på kurset, skal brukes mer privat. Når jeg i fremtiden får meg et eget hus, kan jeg ordne mye selv, sier han.

Sebastian forteller om et godt miljø blant de innsatte på fengselet. De prater mye sammen og er glade i å spille biljard.

– Man får gode venner. Det er sånn med fengsel. Det blir et skikkelig kameratskap her inne, forteller han.

Til høsten avslutter Sebastian soningen sin. Planen er å ta høyere utdanning.

– Jeg har gode karakterer og en realfagspakke fra videregående skole som jeg tenker å bygge videre på, sier han.

– En gratis hybel med noen restriksjoner

Fredrik er også i begynnelsen av 20-årene. Han deltar på ett av de andre yrkesfagkursene, og har to år igjen å sone.

– Kursene her på Leira er veldig gode. Jeg har selv vært i fire forskjellige fengsler, så jeg har litt sammenligningsgrunnlag, forteller han.

Han skryter av hvordan fengselet og innsatte hjelper nye tilskudd til å føle seg sett. Selv er han en hardhaus.

– Det gikk greit å komme inn i fengsel, men for mange er det ikke like lett, sier han.

Fredrik forteller om rommet sitt, hvor han både har Playstation 5 og Nintendo Switch. Han forteller spøkefullt at han har vunnet når det kommer til Trondheims boligmarked.

– Det er veldig dyrt å bo i Trondheim om dagen. Jeg har en gratis hybel med noen restriksjoner, sier han.

Planen etter soning er han ikke helt sikker på. Gitt omstendighetene har han det bra der han er nå.

– Jeg har det bra her, men jeg har jo mistet friheten min. Det er selvfølgelig ikke noe gøy.