– Han var der da jeg var glad, trøstet meg, og så gjorde han livet mitt vondt

«Nora» ble utsatt for vold av kjæresten, og hun er ikke alene. Gjennom Krisesenteret i Trondheim klarte hun å reise seg.

Publisert

– Han kontrollerte friheten min og hadde kontroll over alle jeg hadde kontakt med. Han kjørte meg alle steder for å vite hvor jeg var, sporet meg og kontrollerte hvem jeg kunne henge med. Etter hvert hadde jeg kun en veldig liten vennekrets igjen. Han ble hele livet mitt. Det var bare jeg og han.

«Nora» er student i Trondheim og var over flere måneder i et forhold med en voldelig mann. Nora er ikke hennes ekte navn, men navnet vi bruker for henne da hun ønsker å være anonym. Hun ble utsatt for fysisk, psykisk, materiell og seksuell vold. Dessverre er Nora langt fra alene. Tall fra Krisesentersekreteriatet viser at én av fire kvinner har blitt utsatt for én eller annen form for vold eller trussel om vold. Samtidig er det like mange menn som kvinner som rapporterer om mindre alvorlig partnervold.

Vil fjerne tabuet

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MØNSTER:</span> Kristin Rymoen ser noen likhetstrekk i forhold hvor vold skjer.
MØNSTER: Kristin Rymoen ser noen likhetstrekk i forhold hvor vold skjer.

Vold i nære relasjoner er fortsatt tabubelagt. Anders Holthe og Kristin Rymoen jobber begge på Krisesenteret i Trondheim. De frykter at skammen gjør at det finnes store mørketall og hindrer mange fra å søke hjelp. Rymoen forteller at det ikke er uvanlig å tenke at det er noe i veien med den som opplever vold fra kjæresten, og at man dermed er redd for å bli sett på som dum eller svak.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SØKE HJELP:</span> Anders Holthe ønsker at flere som er i voldelige relasjoner, skal ta kontakt med Krisesenteret.
SØKE HJELP: Anders Holthe ønsker at flere som er i voldelige relasjoner, skal ta kontakt med Krisesenteret.

– Det er viktig å forstå at det ikke er noe galt med den som opplever det. Det er ingen egen gruppe som opplever vold fra kjæresten sin, dette kan virkelig skje hvem som helst. Når man er i det voldelige parforholdet, ser man alt det gode. Det føles mer nyansert enn at man bare kan gå, noe det er lett å si når man ser forholdet fra utsiden, sier Rymoen.

Holthe, Rymoen og Nora er alle enige om hvordan man skal klare å fjerne tabuet rundt vold i relasjoner. Vi må snakke mer om det i det offentlige rom og belyse temaet.

Hva er vold?

Vi er alle kjent med begrepet vold. Det gjør vondt og skader. Samtidig er det ofte kun slaget eller blåveisen man tenker på som bevismateriale for at vold har funnet sted, men det er mye mer som inngår i begrepet. Anders Holthe, driftskoordinator på Krisesenteret i Trondheim, trekker frem definisjonen til Per Isdal fra 2003 når han skal forklare oss hva vold egentlig er:

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil».

Dette er en lang og lite håndfast definisjon, men som samtidig gir oss en forståelse for alt vold kan innebære. Ikke minst viser det hvor vanskelig det kan være å oppdage, selv hvis det skjer mot en selv. Fysisk, psykisk, digital, materiell, økonomisk og latent vold er bare noen av formene for vold en kan utøve. Ofte er det en kombinasjon av flere av disse, noe Nora opplevde. For den voldsutsatte kan det ha store konsekvenser. Nora forteller at hun mistet seg selv:

– Jeg gikk fra å være veldig glad og selvsikker, med et veldig positivt syn på livet, til å synes ingenting om meg selv, mer eller mindre. Jeg ble veldig innesluttet og utviklet en panikkangst som fortsatt er veldig sterk. Jeg kjente ikke igjen meg selv.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">ÅPENHET:</span> «Nora» ønsker å hjelpe andre som havner i en lignende situasjon som henne selv.
ÅPENHET: «Nora» ønsker å hjelpe andre som havner i en lignende situasjon som henne selv.

Tegn på vold

Selv om alle voldelige relasjoner er ulike, sier miljøterapaut Kristin Rymoen ved Krisesenteret i Trondheim at hun kan se noen mønstre blant forholdene hvor volden rammer.

– Ofte starter forholdene veldig intenst, og det blir fort seriøst. Personen vil vite alt og dere forteller hverandre alt. Hemmeligheter, problemer og fortid. Dette kan føles veldig sterkt og fint. Senere kan alt du har fortalt, bli brukt mot deg, for å true deg eller på andre måter kontrollere deg, forklarer hun.

Videre forteller Rymoen at problemer, utfordringer og fortid som volds- utøveren har fortalt deg, blir noe du alltid må ta hensyn til. Ofte er det hvor vondt personen har hatt det før som blir både en unnskyldning for utøving av volden, men også den voldsutsattes grunn til å bli.

– For eksempel at forrige kjæreste var utro, og at hen derfor er ekstremt sjalu og krever at man for eksempel ikke har venner av interessant kjønn. Den voldsutsatte vil ofte hjelpe kjæresten sin og være den hen har savnet. Voldsutøver vil ofte gjenta hvor viktig kjæresten har blitt, og at hen aldri har hatt noe så bra i livet sitt. Hen sier kanskje at hen ikke vil leve uten.

Nora opplevde at hun syntes synd på voldsutøveren. Han fikk henne til å føle seg slem og hun ville hele tiden bevise overfor han at hun ikke var det. Dette vil gjøre det ekstra vanskelig å forlate forholdet utdyper Rymoen. Hun sier at hun i møte med voldsutsatte ofte opplever mye fokus på voldsutøver og hvor vondt hen har det eller har hatt det.

– Voldsutøveren kan i noen tilfeller bruke styrkene dine mot deg. Hvis du er en veldig snill person, vil voldsutøveren kanskje si at hvis du hadde vært snill, hadde du tatt hensyn til meg nå, forklarer Rymoen.

Les også: Shot viser økte psykiske problemer og økt seksuell trakassering.

Verden blir mindre

Rymoen forteller at voldelige relasjoner ofte blir veldig isolerende for den voldsutsatte. Man blir alt for en person. Dette kan oppleves som veldig viktig, men det blir ofte en rolle man konstant prøver å opprettholde ved at man velger bort andre i livet sitt.

Det gjør at voldsutøveren får mye kontroll og ofte gradvis lager regler som virker begrensende på den voldsutsattes frihet.

– Det finnes mange måter volds- utøveren kan bestemme at du ikke kan møte venner. Hen kan si: «du får ikke lov til å møte vennen din», «hvis drar til hen, så drar jeg fra deg», «venninnen din er en hore», «hvorfor er det så viktig å møte dem når du har meg?» eller «jeg sitter utenfor mens du er med dem». Det kan etter hvert bare holde med et blikk fra voldsutøver for at kjæresten tenker at det blir mindre mas hvis hen ikke møter vennene sine.

Volden kan skje så indirekte og gradvis at det er vanskelig å sette ord på og se at det skjer. Plutselig er man satt i et system, uten at man skjønner hvordan det skjedde.

– Verden blir mindre og du forsvinner mer og mer. Hele verdenen fylles av hens behov og krav, sier Rymoen.

Hvor går grensen?

Nora opplevde at hennes nye relasjon fort utviklet seg til å bli usunn.

– I starten kom han med små sårende kommentarer på utseende og nedlatende kommentarer om meg som person. Videre kunne han få meg til å føle meg heldig for at han likte meg, tross alt. For eksempel «du bør bruke sminke. Du er veldig rar, men jeg liker deg uansett».

Nora forteller at de stadige kommentarene brøt ned selvfølelsen hennes sakte, men sikkert, og gjorde henne avhengig av å få partnerens bekreftelse.

– Han fikk meg til å tro at han var den eneste som kunne like meg.

I en relasjon hvor grensen stadig dyttes foran deg, er det vanskelig å si stopp. Nora forteller at hun ble i forholdet mye lenger enn hun ønsket. Hun innså at hun ikke hadde det bra, og ville bort. Allikevel tok det lang tid før hun til slutt klarte å gå. Det var mange grunner til det.

– Det var en blanding av at jeg var glad i ham, kontroll, redsel og frykt for livet uten ham. Han var hele verdenen min og jeg trodde ikke jeg fortjente eller kunne få noe bedre. I tillegg hadde han kontroll over alt: meldinger og sosiale medier. Jeg hadde ikke mye rom til å finne ut av hvordan jeg skulle komme meg bort.

Nora sier videre at det sjeldent bare er negative sider. De gode stundene og den dårlige samvittigheten voldsutøveren påfører den voldsutsatte, gjør at mange blir lenger, tror hun.

– Det er en person man har mange fine minner med også. Det er følelser inne i bildet. Han var der når jeg var glad og hadde det fint, trøstet meg når jeg var lei meg, og gjorde livet mitt veldig vondt.

Veien ut

Til tross for de sterke følelsene klarte hun tilslutt å komme seg ut av forholdet.

– Det var dagen før en eksamen. Han kom hjem til meg og oppdaget at jeg hadde snakket med en barndomskompis om morgendagen. Han ble sur og ville at jeg skulle slette ham overalt på sosiale medier, og etter hvert andre venner også.

Til slutt truet kjæresten til Nora med at han kom til å skade seg selv hvis ikke hun hørte på hva han sa. Han knuste et vannglass og kuttet seg selv med det, slik at han begynte å blø.

– Etter å ha stoppet blødningene og fått roet ham ned, kjørte vi en tur for å snakke. Han begynte plutselig å kjøre veldig fort og jeg ble livredd. Etter hvert fikk jeg ham til å stoppe. Han bråstoppet og tok deretter kvelertak på meg. Det ble svart.

Nora våknet etter hvert og ante ikke hva som hadde skjedd. Da hun kom til seg selv, lot han som om hun hadde sovet lenge, og at alt bare var en drøm. Likevel var Nora sikker. Hun hadde nådd en bunn og bestemte seg for at nok var nok. Hun bestilte fly til et familiemedlem og fikk støtten og veiledningen hun trengte for å oppsøke profesjonell hjelp.

– Det var veldig spesielt og vondt, men samtidig en stor lettelse.

Nora tok kontakt med Trondheim krisesenter, der hun bodde noen dager og fikk tilbud om både psykolog og videre oppfølging.

– Jeg tenkte ikke at min situasjon var så alvorlig, men de fikk meg til å skjønne at det ikke var greit, og at jeg fortjente å ha det bra.

Terskelen finnes ikke

Vold rammer veldig mange av oss og kan gi store negative konsekvenser. Gjennom åpenhet håper Krisesenteret i Trondheim og Nora å hjelpe flere som havner i et voldelig forhold. Rymoen kommer med noen ting det er lurt å tenke på, hvis man skal inn i eller er i et forhold.

– Et forhold tar mye tid, men det skal ikke ta over hele livet ditt. Kjæresten din skal være glad for at du har egne venner og egentid. Pass på at personen unner deg alt godt. Det du vil er viktig, ikke hva kjæresten vil. Hen skal ikke bestemme over alt i livet ditt og du må ta vare på deg selv. Er du redd for hva kjæresten skal si eller gjøre? Tilpasser du deg hele tiden til kjæresten? Er du mer opptatt av hens behov enn dine egne? Prøv å være ærlig med deg selv.

Er dette noe man kjenner seg igjen i, så er det viktig å vite at hjelpen alltid finnes. På spørsmål om når man skal oppsøke hjelp, er Holthe hos krisesenteret klar i sin tale:

– Jeg synes man skal lytte til den første magefølelsen. Uansett om man ønsker råd eller veiledning vedrørende et usunt forhold, om man er usikker på om en relasjon man står i er dårlig eller uutholdelig. Det er ekstremt lavterskel, terskelen finnes ikke.

Tilbudet gjelder alle

Tilbudet på krisesenteret gjelder for alle, uansett kjønn og legning. Rymoen er opptatt av å understreke at kvinner kan være like ille som menn i en voldelig relasjon. Kvinner kan bruke fysisk vold, men bruker særlig psykisk vold.

– Vi hører ofte om latterliggjøring, og at hun får kjæresten til å føle seg liten. Kvinner spiller ofte på maskulinitet overfor menn. At du ikke er stor og sterk nok, og ikke flink nok til «manneting». Kjæresten din sammenligner deg med andre og du kommer dårlig ut.

Det er mulig å kontakte krisesenteret for seg selv eller andre, også bare for å snakke om forholdet sitt hvis noe føles feil. Dette gjorde Nora. I dag har hun kuttet all kontakt med mannen som utsatte henne for vold. Til tross for gode og dårlige perioder ser hun lyst på fremtiden, og hun har en beskjed til alle som havner i en lignende situasjon som henne.

– Når man er i en slik relasjon, er det lett å tenke at det er sin egen feil. At det er en selv som har forårsaket det. Sannheten er at det bare er en som har skylden, og det er den som utøver volden. Man skal aldri tenke at det er meg og mitt ansvar.

Hvis du trenger å snakke med noen

Krisetelefonen i Trondheim: 73523420

Vold- og overgrepslinjen: 116 006

Powered by Labrador CMS