Lychelige og mette
To spretne kulturjournalister og en fotograf har vært og testa Lyches høstmeny. Her er dommen.
Bladene går fra grønt til gult, og Lyche har kommet ut med nye høstretter. Med en kjøtteter og to veganere på slep, blir vi ønsket velkommen inn i det nyoppussede lokalet på Huset. Etter å ha blitt dømt hardt for ølvalget vårt (to Dahls, takk!), får vi vite hva vi skal bli servert. Vi merker oss raskt en mer nordisk smaksopplevelse enn tidligere.
Hovedrettene
Sesongens salat (99,- / 119,- : medlem /ikke-medlem)
Den første retten vi får smake på er sesongens salat, som serveres i store boller med lychebrød på si, hvitløkssmør og en uidentifiserbar, hvit masse. Det viste seg at dette var aioli. Salaten består av lange agurkskiver, sylta rødløk, fetaost for ikke-veganeren, søtpotet, krussalat, tomat, epleskiver og brokkoli.
— Det æ’kke lychesalat om man kan spise agurkskivene i mindre enn fem jafs!
Salaten smakte så godt som en god salat kan smake. Ganske mettende, store porsjoner, alt i alt en god opplevelse. Om du vil spise ute, men fortsatt prøver å bli kvitt de siste karantene-kiloene, er dette et smakfullt og sunt alternativ.
Nordisk falafel (89,- / 109,-)
Hva hadde hendt om falafelen ble funnet opp i Norge? Lyche har nå offisielt gitt sitt bidrag til denne «hett» debatterte diskusjonen. Bidraget består av en god dose poteter, erter og rotgrønnsaker, servert på tortillachipsformede lefsebiter. Ved siden av denne kreasjonen er kantarell med tyttebær og en liten salat bestående av kål, grønne epler og syltet rødløk. Noen kunne kanskje ha kalt retten for dekadent faenskap.
Om du har higet etter falafler i det siste, men har vært på Sesam en gang for mye siden semesterstart, koster Lyche deg bare et par meter og tikroninger ekstra. Smaksopplevelsen er søskenbarnet til den originale midtøstenske matretten, og byr på en definitivt unik versjon av den originale retten.
Den er knasende, smidig, og du blir passe mett etter tre falafelboller. “Kantareller med tyttebær” vekker kanskje den samme typen skepsis i deg som den gjorde i oss, men det er en fortryllende opplevelse. Med det spenstige konseptet var fallhøyden definitivt høy, men retten overrasket svært positivt.
Desserten
Appelsinsjokolademousse (49,- / 69,-)
Selve navnet på desserten klinger godt i våre høyt utdannede ører, og får oss til å tenke på hvor fantastisk det norske språket er på ordsammensetning. Et fint ord til neste hangman-runde, tenker vi.
Dog mettest av tre, er det bare én ikke-vegansk anmelder ved bordet, som derfor skal teste ut den ikke-veganske sjokolademoussen.
Moussen kommer i et glass, og den andre fola utbryter:
— Kommer du med shotter til oss?
Men det er mousse. Dandert med kandisert appelsin ser den fryktelig forlokkende ut, selv om det altså ikke er sambuca.
Den første biten setter seg som ei kule i skrotten, tunga merker en kjent, syrlig smak av sitrusfrukten appelsin. Det er biter i moussen, som er vanskelig å tyde hva er. Er det kokos? Er det appelsin? Vi glemte å spørre, tiden løp løpsk i den altfor hyggelige atmosfæren.
Som Anton Ego i den ikoniske sluttscenen i Pixars klassiske animasjonsfilm Ratatouille, i det han tar et jafs av rotta Remys ratatouille og minnes om sin mors matlaging. Det er ikke å underdrive at anmelderen hadde et like følelsesladd øyeblikk, da hennes tunge kjærtegnet den første biten med appelsinsjokolademousse. Det var advent, hun var ti, og «ho mor» ga henne en skive Freias sjokoladeappelsin.
Tiden er omme. Dommen er servert.
Retten «salat» møtte sin overherre, den klassiske falafelrullen møtte sin eleverte motpart, og moussen sendte oss på en tidsreise vi sent kommer til å glemme. Har du et par hundre kroner igjen fra storstipendet, får du uansett ikke brukt dem opp dem opp på øl og sambuca ute på byen. Ta heller turen til Lyche, for å oppleve en kulinarisk reise gjennom tid og rom. Om ingenting av dette frister – frykt ei! Lycheburgeren kan fortsatt bestilles som vanlig.
