HEIM: Fredag
Sjarmerende helnorsk festivalopplevelse.
Fredagen på HEIM begynner som de fleste festivaler, med én eller flere oppvarmingsdager. Man våkner i et klamt telt, i mitt tilfelle med syv andre mennesker, og vil egentlig bare ut. Det er svært lite som kan sammenligne seg med den første innpusten av frisk luft etter en natt i telt, og etter at den er overstått er det tid for dagens første aktivitet: Lag det sjæl med Spire.
Les også vår anmelders oppsummering av lørdagen på HEIM.
Lag deodoranten din sjæl
Inne på festivalområdet finner jeg en låve hvor miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire har stelt i stand et arrangement så tidlig som klokken ti på morgenen. I det jeg nærmer meg låven blir jeg møtt av den beste lukten jeg kunne se for meg, det hjalp på tilstanden jeg var i etter gårsdagens festligheter. Plutselig kjenner jeg lukten av kaffe! Jacobsen og Svart stiller opp som morgenens helter og noen gledestårer senere setter jeg meg ved et bord inne på den koselige låven. Litteraturlåven, som den kalles, har flere gamle radioer og bokhyller plassert rundt omkring, og mangler verken sjarm eller stil.
Lukten av kaffe blir fort overdøvet av lukten diverse eteriske oljer, bivoks og sheasmør. Spire skal nemlig lære oss å lage fuktighetskrem og deodorant fra scratch. Det endelige resultatet, hva enn det blir seende ut som for min del, skal kursdeltakerne ha i små glasskrukker som står fint plassert rundt omkring på rustikke tre-bord på låven. Ingredienser slik som natron og potetmel, som mange har stående altfor lenge hjemme på kjøkkenet i hybelen, skal blandes sammen, settes i et kokende vannbad og tilslutt røres rundt.
Jeg har gjort mye forskjellig på festival, men å lage deodorant og fuktighetskrem fra scratch var definitivt nytt for meg. Jeg blir likevel fort blir utålmodig og overlater røringen av deodorant- og fuktighetskrem-grøtene til en snill sjel fra Spire. Dette har hun gjort før, og forteller at Spires lokallag i Trondheim holder slike verksteder flere ganger i året. Når grøten plutselig ikke er grøt lenger begynner den å ligne på varm stearin. Fremgang! Jeg gjør som jeg får beskjed om, og heller mesterverkene mine i to glasskrukker. Kjenner jeg meg selv rett blir disse stående i ro frem til juletider
På seiltur i Trondheimsfjorden
Etter en lærerik og fin opplevelse rikere er det nå tid for mat, og på Heimfestivalen er det flere matboder man kan velge fra. Kursen beveger seg likevel mot MELT. Med en toast i magen føler meg så klar som jeg kan bli for neste aktivitet, noe jeg har grugledet meg til hele uken. Klokken er nå ett og jeg beveger meg mot hurtigbåtkaia med to venner for å lære meg å seile. Jeg har aldri satt foten min på seilbåt før, så da kan det ikke bli noe annet enn spennende. Vi beveger oss nedover brygga og jeg ser en stor seilbåt laget av gran, og med et mannskap på fire som står og venter på oss. På Åfjordsbåten, som denne heter, forteller mannskapet at seilbåten er bygd av elever på Fosen Folkehøgskole for to år siden. Flere av mannskapet har seilt mesteparten av livet sitt og det går opp for meg at jeg befinner meg i trygge hender.
Det er vindstille så naturligvis beveger ikke seilbåten av seg selv. Jeg lurer meg helt bakerst i seilbåten i det mannskapet spør om det er noen som vil ro båten ut av havnen. Å utføre tungt fysisk arbeid i tretti grader og stekende sol er jeg for lat til, men heldigvis ofrer fire modige festivalgjengere seg. Men så enkelt skulle det vise seg at det ikke var. Mannen som ser ut som han er hovedseiler spør meg om jeg har lyst å styre seilbåten ut av havnen. En blanding av iver etter å prestere, og blikk fra mine medpassasjerer gjør meg til styrmann på min første seiltur.
Sakte med sikkert kommer vi oss ut på havet. Med lite vind er det ikke langt seilbåten kommer før mannskapet foreslår bading og kaffe. Enda bedre stemning blir det når to niser passerer seilbåten. Vi på seilbåten blir fort enige om at dette er noe av det mest idylliske vi har vært med på, da det er fantastisk vær og en beroligende atmosfære. Etter en to-timers seiltur går kursdeltakerne av seilbåten med en nokså ustø gange, nye pigmenter på huden og et smil om munnen.
Velkommen heim
HEIM skiller seg ut med å være en festival som rigger til med muligheter både i komfortsonen og utenfor. Tilbake på festivalområdet tusler jeg mot noen hengekøyer med et stort skilt med teksten “Granca” over. Bingo. Jeg finner meg til rette i den gule hengekøya og ser ut mot Småbrukern, som er den minste av to scener på festivalområdet. Temporary er i gang med dagens første opptreden på en av de større scenene, og en mer harmonisk formiddag kunne ikke jeg tenke meg.
Festivalområdet er likevel langt fra fullt og det samme kan man si om campen. Likevel så føler en seg hjemme her. Festivalgjengerne er blide, og jeg har allerede ved flere anledninger overhørt beundring av festivalen både konseptmessig og stedsmessig. Det er bare så utrolig fint her, virkelig det beste en trøndersk sommer har å by på. Heimfestivalen er sjarmerende helnorsk - omringet av pittoresk natur og med bare norske artister på plakaten, blir dagene rike på spennende opplevelser og inntrykk.
