HEIM: Lørdag

Den siste dagen av HEIM våkner festivalcampen til stekende sol og sterk vind. Teltduken flagrer i vinden og en generell bekymring for diverse eiendeler regjerer blant de slitne festivalgjengerne. Jeg forsikrer meg om at teltet fortsatt er på plass, og tusler mot vannkranen for en oppfriskning. Med gjørme opp til anklene ser jeg utover festivalcampen og blir melankolsk over at dette skal være min siste dag på Brevika gård hvor HEIM arrangeres.

Jeg bestemmer meg for å få mest mulig ut av dagen og går inn på festivalområdet for å reparere den slitne kroppen min med mat. Stemningen på festivalen har er avslappende og behagelig. Det manglende behovet for å stresse kommer kanskje av at det ikke er altfor mange mennesker på festivalen, og at programmet er nøye lagt opp for at man skal kunne få med seg flest mulig konserter og aktiviteter.

Les også vår journalists oppsummering av fredagen på HEIM.

På oppdagelsesferd etter spiselige ville vekster

Jeg hadde drømt meg bort på gresset da jeg fikk beskjeden om at klokken snart var tolv. Heldigvis kjenner jeg at frokosten har funnet seg til rette i magen, for nå har jeg sagt meg villig til å spise ugress i regi av Food Studio. På benkene utenfor Litteraturlåven sitter to representanter fra Food Studio, et kollektiv og ideell organisasjon som jobber for «matempati». Sammen med andre deltakere skal vi gå en tur rundt festivalområdet og bort til badestranden for å finne spiselige, ville vekster, og lære mer om floraen i Trøndelag.

Jeg får æren av å bære kurven der kursets deltakere skal legge de innsamlede vekstene vi finner på veien, og tar oppgaven jeg har fått med stort alvor. Med en sans for estetikk og generell interesse for planter bestemmer jeg meg for å fargekoordinere de ville vekstene vi plukker, noe som ikke er altfor populært blant de andre på kurset. Jeg får også fort beskjed fra vennene jeg har dratt med meg på dette kurset at jeg er blitt en teachers pet og blir oppfattet som en bedreviter. Etter gårsdagens seiltur hvor jeg kun klarte å lære forskjellen på babord (som jeg kalte for barbord gjentatte ganger før jeg ble rettet på) og styrbord, er jeg rett og slett blitt for ivrig. Med fire år som ansatt i en blomsterbutikk bak meg, to av dem sammen med én av kursholderne, var det litt deilig å endelig kunne mer enn de andre.

Jeg trekker meg litt unna for å ikke bli altfor mislikt av mine med-deltakere, og fokuserer heller på det kunstverket jeg har begynt på i kurven. I den har jeg blant annet løvetannblader, som jeg lærer at er etterspurt på markeder i Frankrike, men som vi i norske hager prøver å bli kvitt. Noen drar en parallell mellom løvetannblader og diverse insekter som er populære i matretter hos noen fjerne kulturer, og jeg kjenner frokosten snu seg i magesekken.

I kontakt med naturen

Jeg er i utgangspunktet svært matkresen, men legger meg flat under forventningene til kursholderne, så jeg smaker på alle de ville vekstene vi finner. En tredjedel av dem blir jeg likevel nødt til å spytte ut i buskene når gruppen ikke følger med. Kreklingbær og brenneslefrø er blant de uheldige vekstene som havner opptygget på siden av veien, men ryllik, rødkløver, og blåklokke blir med på ferden ned mot frokosten min.

Vi beveger oss langs monokulturer av bygg og hvete, som dominerer Hasselvika, og lærer at ugress er et positivt bidrag til jorden de vokser i. På vei tilbake legger jeg merke til et skilt med «Åpen gård» skrevet på, og vet straks hva jeg skal gjøre etter endt tur med Food Studio. Jeg takker for den lærerike og inspirerende turen og bestemmer meg for å komme mer i kontakt med naturen på gården. Med idéer om hvilke ville vekster jeg kan erstatte nudler med siste uken før stipendet kommer, får jeg med meg to venner med opp mot Bjørnehiet, gården som HEIM samarbeider med.

På veien opp mot gården spiser jeg meg mett på diverse spiselige ville vekster som jeg hadde lært av Food Studio og føler meg som Lars Monsen. Solkremen renner av med svetten og jeg kjenner at jeg gruer meg til å sove med den solbrente huden min i telt en natt til. Oppe ved gården blir jeg møtt av skuffelse, da jeg hadde gledet meg til å hilse på kaniner og høns som jeg ikke fant. Ikke at noen hadde lovet meg at jeg skulle gjøre det, men det var det jeg hadde sett for meg da jeg gikk til. Vi fikk likevel se noen av de peneste kuene jeg noensinne har sett, sauer med altfor menneskelige brek, og to hvite ponnier som skjermet seg fra den stekende solen i skyggen. Vi dokumenterer gårdslivet på sosiale medier, som allerede var mettet av bilder og videoer fra festivalen, og snur for å gå tilbake til campen.

HEIM-festivalens eget HEIM-band

Da Norske Rytmer avlyste sin festivalopptreden skulle ikke arrangørene lete lenge for finne noen til å overta. Frontvokalisten i HEIM-bandet skriver på Facebook at bandet har fått hjelp med låtskriving, og har klart å overtale festivalsjefen om at de skal få spille på HEIM. Jeg inntar gårsdagens favorittplass for å se på konsert, en gul hengekøye på Granca, med en øl og toast fra MELT. Festivalen har lagt opp for utrolig mange øyeblikk hvor man føler at livet er helt perfekt, og der jeg ligger i min hengekøye med HEIM-bandet på scenen er det akkurat det jeg tenker. Resten av publikum har spredt seg mellom diverse skyggeflekker og bandet inviterer til fest med sjelefred.

Frontvokalist Pål André Hasselvold innrømmer mellom låtene at det er slitsomt å synge i band, men gir likevel alt han kan for at publikum skal ha det gøy. Det er kun et splitthopp fra frontvokalisten som skal til før alle jubler og bandet setter i gang med enda en jovial låt. Det er ikke alltid enkelt å være et nytt band, og for å unngå et kort sett tar HEIM-bandet den første låten de spilte om igjen. Det er likevel utrolig bra stemning og jeg storkoser meg. Det er kanskje litt partisk, da jeg er en trønder som anmelder trønderfest, men jeg kunne virkelig ikke sett for meg en bedre helg. Jeg legger planer om å spille skråvvå med mine medtrøndere på campen og føler meg utrolig takknemlig for alle opplevelsene og inntrykkene HEIM har beriket meg med. Dette har vært en trønderfestival på sitt beste som jeg gleder meg til å komme tilbake til neste sommer. Takk for nå!