Ny scene vil øke synligheten

Olavskvartalet går mot en ren kulturell profil. Med ny scene i foajéen blir studentene ved utøvende klassisk musikk synligere.

Publisert Sist oppdatert

I hjertet av Trondheim sentrum ligger Olavskvartalet, som kanskje er mest kjent for Olavshallen. Der holder Trondheim Symfoniorkester konserter, og kjente musikere som Susanne Sundfør har opptrådt. Her holder også Institutt for utøvende musikk til.

Forventningsfulle til scenen

Emilie Nicoline Nilsdatter Almaas vil gjerne at Instituttet skal bli mer synlig utad, og opplever at folk ikke vet hva et konservatorium er.

I foajéen har det kommet en ny scene som er lett å få øye på i det en entrer bygningen. Scenen virker ikke tilfeldig plassert. Den ligger synlig i det store åpne rommet, foran en kafé, med ganger på hver side. Scenen er lyst opp med lilla spotter, med et flygel som lyset rettes mot. Det ser ut som om scenen er klar for at noen skal innta den. Det er også tilfellet. Hver fredag framover skal det holdes huskonserter med studentene på utøvende musikk.

Håvard Aasmoe synes Olavskvartalets satsing mot flere kulturtilbud er positivt.

– Den nye foajéscenen gir oss en arena å spille på som gjør oss mer synlige. Fram til nå har vi hatt kammersalen og orgelsalen, og det er litt sånn at du må kjenne til scenene for å vite at det skjer noe der, sier Emilie Nicoline Nilsdatter Almaas.

Hun går tredje året på utøvende klassisk sang og synes den nye scenen er et godt tilskudd for å gjøre instituttet mer synlig utad, og kanskje spesielt de som går klassisk. Almaas opplever at folk ikke vet om konservatoriet, og tror scenen kan gi studentene en mulighet til å nå ut til folk.

Får vist seg fram

Det er delte meninger om Orgelsalen og Kammersalen, spesielt angående lydkvaliteten. Student ved utøvende klassisk piano, Håvard Aasmoe, er usikker på om den nye scenen gir god nok lyd. Han mener at en scene i foajéen egentlig ikke er ideelt.

– Siden det ikke er vegger her forsvinner klangen. Det blir nesten som en utescene. Når man designer konserthus, som Operahuset i Oslo, tar det lang tid å designe veggene og finne ut av hvordan lyden blir best mulig. Og her er det ikke designet for å være en scene for klassisk musikk. Den er kanskje bedre egnet til rytmisk musikk, som er mikket opp, sier han.

Det virker krevende å finne det perfekte lokalet som gir best mulig lyd. Aasmoe har også erfart at studentene måtte flytte seg til Trondheim Bibliotek sin konsertsal under en øving, fordi det lekker for mye lyd fra Olavshallen ned til Kammersalen.

– Vi kunne ikke spille i Kammersalen i fjor, fordi det var så mye støy. Åge Aleksandersen hadde konsert, så vi måtte flytte over til biblioteket i byen.

Ingeborg Haugvik Francke går fjerde året på utøvende klassisk sang. Hun ser fram til å ta i bruk foajéscenen, og har store forventninger. Hun mener synligheten til instituttet vil øke ved hjelp av scenen, spesielt ved å knytte kontakter med Trondheim Symfoniorkester og andre interesserte. Det vil være med på å nå ut til publikum på en mer progressiv måte.

– At scenen er plassert der vil være bra fordi vi kan vise oss fram på vårt eget territorium. Det vil være supert, siden Trondheim Symfoniorkester har konserter her hver uke, noe som trekker mye publikum. I tillegg er scenen plassert slik at det er flere folk som står og venter i rommet før de skal inn i salen på konsert. Med det får de også varmet opp med konserter der studenter på instituttet får vist seg fram, slik at folk får se hva vi holder på med.

Populært med Operapub

Noe helt særegent og spesielt som studentene på instituttet har videreført, er Operapub. Den første onsdagen i måneden er det duket for lettbeint opera på Krambua, en pub som ligger i bygget ved siden av Olavskvartalet. Dette er så populært at de som kommer sist må stå under konsertene. Francke har overtatt stafettpinnen fra tidligere engasjerte studenter for å arrangere videre Operapub.

– Det har vært et opplegg i mange år, helt siden noen av de virkelig store sangerne vi kjenner til i Norge i dag gikk her. Siden den gang har det bare fortsatt, og jeg er lederen for andre året på rad, forteller hun.

Ifølge Francke er det alltid stappfullt på Krambua den første onsdagen i måneden, med mange stamgjester i alle aldre.

– Nå kommer det studenter også, som må stå fordi bordene er reservert flere uker i forveien.

Operapub har også blitt arrangert på Samfundet, med stor entusiasme. Det arrangeres omtrent én gang i semesteret på Klubben.

– Det høres kanskje merkelig ut hvis man ikke har noe forhold til det. Men så har vi opplevd at de som tar turen synes det er kjempeartig, fordi det er noe helt annerledes å bringe sånn type musikk ut til folk på en avslappet måte. Med øl og god stemning er det et veldig morsomt konsept, sier Francke.

Bort fra trist kjøpesenter

Det er mye som skjer for studentene som går utøvende musikk, med huskonserter og opera- pub. Det er utskiftninger av butikker og utsmykninger som skal gi økt fokus på kulturtilbudene som finnes der. Studentene er begeistret over dette, og synes det er passelig med en ren kulturarena hvor de kan få utfolde seg fritt. Fri fra klesbutikker og gamle salgsplakater som tar bort fokuset fra det kvartalet egentlig handler om – et kreativt og skapende sted for musikere, filminteresserte, og forskjellige pop-up shops.

– Det så annerledes ut her da jeg startet. Det begynte som et kjøpesenter, men i fjor eller året før begynte de å bytte ut litt plakater, og logoen til Olavshallen er mer synlig, sier Aasmoe.

Aasmoe sier at det tidligere var tacky reklameplakater fra 90-tallet, og at flere tilfeller viser at Olavskvartalet peiler seg inn mot en kulturell profil.

– Du har blant annet en platesjappe som kom nå, og Cinemateket har kommet i løpet av årene jeg har gått her. Også er det flere rom som er dedikert til pop-up stands og sånn. For eksempel var det en feministisk pop-up stand her en uke, der de ville framheve noe politisk, sier han.

Det er altså dette klesbutikkene og frisørene har forsvunnet til fordel for. Aasmoe mener det er bedre med flere kulturtilbud enn et kjøpesenter som ligner en trist versjon av Byhaven. Nilsdatter Almaas synes det har føltes som å ha vært i limbo i flere år på Olavskvartalet. Det at bygget har bestått av klesbutikker, kulturskole og Trondheim Symfoniorkester samtidig har vært snodig, og hun synes satsing på ren kulturarena er bra.

– Nå føler jeg at vi får en helhet. Kanskje det blir mer åpent for samarbeid på tvers av det som skjer i bygget.

Powered by Labrador CMS