Studentersamfundets symfoniorkester i Nidarosdomen: - Første gang på tolv år

Dager før konserten øver musikerne til forestillingen. Under dusken har fått være med på øvingen. 

Totalt fem verk skal fremføres av Symforch i Nidarosdomen nå på søndag. Fire er soloverker, komponert av Elgar, Bruch, Weber og Grøndahl, og fremført av solister fra orkesteret. 

Det siste er en fremføring av Camille Saint-Saëns tredje symfoni, ofte kjent som orgelsymfonien. Med dem på orgel har de orgelsolist Erling With Aasgård.

- Når aldri like høyt igjen 

– Saint-Saëns tredje symfoni er et standardverk for et symfoniorkester, så det er virkelig noe å strekke seg etter. Det har vi nok følt på alle sammen, sier dirigent Espen Andersen.

Camille Saint-Saëns mente selv at orgelsymfonien var det ypperste av alle hans verker, og at han aldri ville nå like høyt igjen.

– Når vi spiller Saint-Saëns i Nidarosdomen, så kommer vi til å både høre og kjenne hvordan musikken egentlig er tenkt fra komponistens side. Det kommer frem her på en måte som det ikke gjør i storsalen, sier Andersen.

LES OGSÅ:  Færre studier ved NTNU vil ha kjønnspoeng fra høsten 2024

Nidarosdomens særpreg 

Styreleder Ida Fjellvær for Symforch forteller at verkene som skal fremføres er valgt med tanke på lokalet de skal fremføres i. 

– Klangen i Nidarosdomen er nærmest uten sidestykke. Det gjør opplevelsen til både publikum og musikantene helt spesiell. 

For tilskuerne vil det oppleves som å være totalt omfavnet av lyden. Lukker man øynene, er det bare såvidt en klarer å avgjøre hvor lyden kommer fra.

– Det er noe helt annet enn å spille i Storsalen, sier Fjellvær.

Unik klang 

Steinmeyerorgelet står oppstilt i vestskipet av Nidarosdomen. Det ble ferdigstilt i 1930, og restaurert til grunnlovsjubileet i 2014, og står plassert som en mektig ramme for Gabriel Kiellands rosevindu.

– Det du ser i enden av kirken er bare en liten del av hele orgelet. Det består av nærmere 10 000 orgelpiper fordelt på flere steder i kirken, forteller Fjellvær.

Andersen forteller at det er som å spille på et arkitektonisk verk:

– Det ble pusset opp i 2014 og er det ett av Europas flotteste orgler, med en utrolig flott klang. God klang gjør orgelet til et veldig fleksibelt instrument som egner seg til alt fra filmmusikk til Bach, til moderne verk og så videre, sier Andersen.

Ikke hverdagslig 

For et studentorkester er det ikke dagligdags å få spille i Nidarosdomen. Ifølge Fjellvær må man helt tilbake til 2012 for å finne sist gang de holdt konsert i Nidarosdomen. Den gang sammen med Studentersamfundets herre- og kvinnekor.

– Nidarosdomen er nasjonalhelligdommen. Det gjør det ekstra spesielt å få spille her, legger Andersen til.

Fjellvær forklarer at beliggenheten gjør dem ekstra fokusert:

– Man beundrer bygget man er i, og har kanskje en ærefrykt for det å få lov til å gjøre dette. Det tror jeg kan pushe alle til å gjøre det enda bedre. Man sitter litt ekstra rak i ryggen fordi det er en så spesiell mulighet, sier Fjellvær.

Uforglemmelig opplevelse 

Å oppleve symfoniorkesteret øve inn orgelsymfonien til Saint-Saëns i Nidarosdomen kan omtrent ikke beskrives. Det nærmeste man kommer er at det føles som å bli truffet av et harmonisk godstog.

Orkesteret utfører stykkene eksepsjonelt, og håndterer rommets lange etterklang. Høyden i Nidarosdomen gjør at klangen får stige opp, og forstyrrer dermed ikke musikernes gehør og videre musisering. 

De fremlegger verkene rent og stødig, og i samspill med den gode akustikken i kirkerommet byr Symforch på en musikalsk opplevelse uten like.

LES OGSÅ:  Tenk deg til toppstilling