KiT-ledelsen møter krass kritikk

På et møte 23. mars valgte et flertall av studentene fra Kunstakademiet i Trondheim å sende et åpent brev til ledelsen. . I brevet kritiserer studentene KiT-ledelsen for brudd på løfter og en manglende vilje til å ta studentens klager på alvor, og det blir sagt at mistilliten har gitt negative utslag på arbeidsmiljøet.

– Situasjonen er såpass kritisk at vi anser dette brevet som en siste mulighet for å kommunisere med ledelsen, står det i det åpne brevet, signert av totalt 49 studenter fra Kunstakademiet i Trondheim.

Allerede mandag 13. april ble det holdt et ekstraordinært møte hvor KiT-ledelsen og representanter fra Fakultet for arkitektur og billedkunst var til stede.

Tar frustrasjonen på alvor

Instituttleder Florian Schneider ved Kunstakademiet i Trondheim tar frustrasjonen til studentene sine på alvor, men er overrasket over publisiteten. Derfor ønsker både institutt og fakultet å være tilbakeholdne med detaljer i saken.

– Vi gjør ikke dette for å unngå kritisk søkelys fra mediene, men vi har et ansvar ovenfor studentene våre, sier Schneider.

Til tross for den krasse kritikken i brevet, ønsket ingen KiT-studenter å uttale seg til Dusken.no.

– Ingen kommer til å tjene på at det blir en mediesak ut av dette, svarer en KiT-student vi var i kontakt med.

Studentene sier i brevet at ledelsen ikke holder det de lover, og at manglende kommunikasjon har hatt en negativ innvirkning på gjennomføringen av studentprosjekter.

– Vi har blant annet blitt lovet støtte til oppussing av kjøkken i tre år, men selv etter en rekke henvendelser har vi fortsatt ikke fått noen midler, sies det i brevet.

Schneider gir uttrykk for at instituttet kanskje har stilt seg for positiv til studentenes engasjement og forslag, men at dette likevel ikke er en garanti for at forslagene blir gjennomført i en fei.

– Det kan hende at min positive respons blir tolket som en garanti på at de skal få midler, men vi har ikke mulighet til det. Vi har forsøkt å få kjøkkenprosjektet finansiert gjennom søknader, uten hell, sier Schneider.

NTNU-rektor på banen

Studentene har tidligere forsøkt å henvende seg høyere opp i systemet, men fakultetet henviste dem bare tilbake til eget institutt.. Derfor ble det siste brevet adressert til alle leddene i NTNU-hiarkiet, både institutt, fakultet og administrasjonen på NTNU.

– Vi er ute etter å finne løsninger, og kan ikke se at det finnes en løsning hos instituttet alene, sier studentene i brevet.

Seksjonsjef Lars Aalberg ved Fakultet for arkitektur og billedkunst forklarer det at fakultetet avslo studentenes tidligere henvisninger med at de ønsker å løse problemene der de oppstår.

– Vi vil ha raske løsninger av folk som har kjennskap til problemet. Derfor foretrekker vi at problemene blir løst på et lavest nivå, sier Aalberg.

Med det siste åpne brevet ble rektor Gunnar Bovim ved NTNU innvolvert. Dekan Shetelig har fått i oppgave å holde rektoren løpende orientert. Han anser kritikken mot fakultet og instituttet for å være sunn.

– Kritikk er ikke farlig, men det ligger fortsatt uklarheter i hvorfor studentene er så frustrerte. For oss blir det viktig å få løst dette på en ordentlig måte, sier Shetelig.

Boomerangen KiT

Dekanen medgir at kunstakademiet har vært et sted med mye frustrasjon, men han stiller seg undrende til at studentene ikke valgte å bruke de etablerte kommunikasjonskanalene.

– Jeg har respekt for at det er en del frustrasjon som er ute å går, men det er fremgangsmåten som er litt betenkelig, sier Shetelig.

De siste ti årene har KiT-studentene ved ujevne mellomrom sendt denne typen brev til ledelsen, og brevene har ofte blitt møtt med motreaksjoner internt blant studentene selv. Schneider forteller at det råder en særegen kommunikasjonskultur blant de Europeiske kunstakademiene.

– Hadde dette skjedd på et annet institutt ville det ha vært langt mer oppsiktsvekkende. Andre kunstakademier opplever jevnlig lignende tilfeller, men vi tar alltid misnøyen til studentene våre svært alvorlig, sier han.

Schneider forteller at utdannelsen til kunststudenter er lagt opp slik at man skal kritiserer alle former for strukturer, institusjoner og mennesker med makt.

– Det er sunt og viktig at man våger å stille kritiske spørsmål, sier han.

Hastemøtet som ble holdt mellom studentene og ledelsen mandag 13. april blir beskrevet som et ampert og opphetet møte. Shetelig kritiserte studentene for å ikke å følge de vanlige prosedyrene, men har endret standpunkt etter møtet.

– Selv om at brevet ikke fulgte prosedyre, må jeg rette en takk til studentene som gjør oss oppmerksomme på en utfordring vi har ved Kunstakadmiet, sier Shetelig.