Den kronglete veien fra Samfundet til Trøndelag Teater

Mira Dyrnes Askelund har vokst opp i Midtbyen og spilt teater hele livet, men veien til skuespilleryrket var ingen selvfølge.

Publisert Sist oppdatert

Mira Dyrnes Askelund har spilt på Trøndelag Teater siden 2014, senest i Stor ståhei for ingenting og Kristin Lavransdatter. I vår kan du blant annet se henne i Bartleby, av Herman Melville. Mira har vokst opp i Midtbyen, studert på NTNU og vært aktiv i Studentersamfundets interne teater (SIT). For henne var det likevel ikke selvsagt at hun skulle jobbe som skuespiller i Trondheim.

Les også: Antropologi, hva er det for noe?

Dramatikk, farvel

Etter flere år i SIT hadde Mira Dyrnes Askelund fått nok av teateret.

– Jeg var lei. Jeg hadde vært med i SIT i flere år. Det er krevende å stå på scenen når man kanskje er bakfull og har spydd, har hjertesorg og har grått hele natta – eller kanskje man er nyforelsket, legger hun til med et smil.

– Det var da jeg bestemte meg for å flytte fra Trondheim.

Fem år etter å ha forlatt både Trondheim og teaterlivet var Mira likevel tilbake i Trondheim, som skuespiller på Trøndelag Teater.

Barne- og ungdomsår på Det Runde Røde

Mira ble introdusert for teater og for Studentersamfundet allerede som seksåring.

Les også: Vil fjerne kjønnspoeng.

– Min første teateropplevelse var Hallo lille pyse, barneteateret under UKA-93. Jeg så det to ganger. Jeg ble helt frelst, konstaterer hun begeistret.

Deretter gikk det slag i slag.

– Så gjorde jeg alle de tingene man gjør for å bli skuespiller i Trondheim, selv om det ikke var en bevisst plan. Barnegruppa i teaterlaget i Bul, barnestatist på Trøndelag Teater, dramalinja på Ringve videregående og aktivt medlem i SIT.

Tida på SIT var viktig.

– Jeg koste meg veldig i SIT, selv om det ble nok på slutten. Jeg fikk lov til å leke meg og utforske. I SIT og på Samfundet ble jeg kjent med fantastiske mennesker, flere som er aktive i teatermiljøet i dag. Jeg tror man formes av det huset, oppsummerer hun.

Les også: Flikkflakker rett inn i hjertet ditt.

Studenten Mira prøvde seg på ulike fag, men tok seg selv i å bruke mest tid på teater. Filosofistudiene ga henne ikke svarene hun håpet på, men det var likevel ikke bortkastet.

– Etter å ha droppet filosofistudiene skjønte jeg noe viktig – at jeg måtte studere noe jeg hadde lyst til, erklærer Mira.

Det var enklere sagt enn gjort. I de påfølgende årene forsøkte Mira å finne studiet for henne, samtidig som hun brukte stadig mer tid på SIT.

– Alle forteller deg at det vanskelig å få jobb som skuespiller, men etter hvert innså jeg at alle yrker krever mye innsats. På et tidspunkt tenkte jeg at det ville være enklere for meg å bli skuespiller hvis jeg bare fortsatte. Det var vel da jeg satt på matteeksamen og skrev sketsjer til UKErevyen, sier hun og ler.

Flukten fra Trondheim

I dag har Mira jobbet som skuespiller i flere år, men etter noen år på Samfundet trengte hun å prøve seg på noe annet. Hun studerte vokalteknikk i København, illustrasjon og så grafikk i Oslo, før hun ble lokket tilbake til scena.

Les også: Til slutt eier tingene dine deg.

– Da jeg så at de gamle vennene mine fra SIT fortsatte med teater, så tenkte jeg «fy søren, skal de fortsette å leke og utforske, og så skal jeg sitte igjen?».

Da var det for sent å søke skuespillerlinjene i Norge, men Royal Conservatoire of Scotland i Glasgow hadde fortsatt opptak. Mira kom inn på skuespillerlinja i Glasgow, der hun studerte fra 2011 til 2014. Kristian Seltun, daværende teatersjef på Trøndelag Teater, så Miras avgangsforestilling i London, og noen måneder senere sto hun på teaterscena i Trondheim.

– Jeg håper jeg aldri finner ut hva min greie er

– Det var litt både òg å komme tilbake til Trondheim. I Glasgow måtte jeg spille på engelsk, og det gjorde meg modigere. Å spille på norsk igjen føltes sårbart.

Samtidig var det spennende å se at Trondheim hadde blitt noe annet enn da hun dro.

Les også: Nostalgimaskinens inntog.

– Byen blir mer og mer spennende, sier Mira, og refererer blant annet til Kunsthall Trondheim.

– Jeg håper det blir mer samarbeid mellom de ulike miljøene også. Kanskje Trøndelag Teater og SIT kunne vært ressurser for hverandre, resonnerer hun.

Hva er det beste og verste med å være skuespiller?

– Det beste er at jeg har så fine kolleger som jeg får leke med, på en av de beste teaterscenene vi har. Det verste er å spille forestilling når man er skikkelig sjuk eller lei seg. Hvis man har krangla med kjæresten eller mistet noen. Du vil helst være alene, men så må du opp på scenen og ha den utstrålinga og tilstedeværelsen.

På spørsmål om hva slags skuespiller hun skal være blir Mira sittende og tenke i noen sekunder. Blikket vandrer gjennom lokalet, før hun svarer.

Les også: Hva er vitsen med regler som ikke håndheves?

– Det er så lett å ty til ord som høres kule ut. For eksempel å si at man skal være kompromissløs. Det er jeg jo ikke, man må gå på kompromiss hele tiden – det er et stort kunstnerisk apparat å forholde seg til. Det viktige er å ikke stagnere, ikke bli for husvarm. Jeg håper på å bli satt i en knute som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut fra. Jeg kjenner ikke meg selv godt nok til å vite hva som er min greie, og det håper jeg at jeg aldri finner ut av, konkluderer Mira.

SYV KJAPPE

  1. Har du en guilty pleasure?
    – Celine Dion, «Think Twice».

  2. Har du tre stikkord for en perfekt fridag?
    – Kaffe på senga.

  3. Hva gleder du deg mest til i vår?
    – Å spille i Bartleby på Trøndelag Teater, den er et lite drops. Og jeg gleder meg til vårsola.

  4. Hvem er du på vors?
    – Folk tror jeg elsker selskapsleker og sånt, men jeg hater det! Så du finner meg nok godt inne i sofahjørnet, med noen å prate med.

  5. Er du redd for å dø?
    – Ja! – men jeg er ikke så stressa for det lenger. Før synes jeg det var sinnsykt å ikke være redd for det.

  6. Hva var det siste du så på?
    – Første episode av 22. juli-serien på NRK. Jeg var alene ute på bygda da det skjedde, så jeg fikk det ikke med meg på samme måte som alle andre. Serien tok meg inn i det. Jeg blir så imponert av kollegaene mine.

  7. Hva er ditt beste sjekketriks?
    – Ole Christian Gullvåg lærte meg et kult triks. Du tenner en sigarett og legger den mellom munnen og nesa. Så lar du den rulle ned i munnen og tar et trekk. Jeg er ganske god på det trikset! Men jeg røyker ikke, så jeg hadde blitt kvalm og kommet til å spy. Det er litt usexy.