Elsket og hatet: Suksessen Sumaya

– Poesi er lett. Jeg bare skriver det som kommer til meg, forteller Sumaya Jirde Ali.

Hun er i Trondheim for å gjøre det hun blir hyllet for, ytre seg. Forfatteren, poeten, samfunnsdebattanten og feministen sitter en torsdag kveld foran et engasjert publikum på Trondheim hovedbibliotek og forteller om bakgrunn, debatt, møter med nettroll og litteratur. Når hun leser høyt fra diktsamlingen sin er det ikke mange tørre øyne i salen. Ali gløder.

Du har en unik formidlingsevne?

– Oi, takk! Mange forfattere er tenkere, og ser på det å skrive som først og fremst å få ned ordene på papiret. Jeg mener at det er viktig å kunne skrive, men halve jobben til en forfatter er å gjøre teksten levende.

Ali forteller at hun tar mye inspirasjon fra såkalt spoken word - en kunstform hvor ord og formidling står i fokus. Hennes somaliske bakgrunn har også gjort sitt for å bidra til tilstedeværelse på scenen.

– Vi bruker armene mye når vi snakker, forklarer Ali.

Tredje bok på to år

I løpet av sine 21 år har Ali rukket mer enn det mange kan drømme om. I tillegg til å blant annet være fast spaltist i Morgenbladet, redaksjonsmedlem i Voks tidsskrift og holde skrivekurs, for å nevne noe, er hun nå i gang med sin tredje bok. Det blir en roman.

– Romanen er mer utfordrende enn poesi for meg. Jeg prøvde først å ha en plan, dette og dette skal skje med karakterene. Det gikk ikke, forteller Ali.

– Jeg må skrive det som kommer til meg. Det blir en kjærlighetsroman, men en forstyrrende en. Jeg vil forstyrre og sette i gang en diskusjon i norsk offentlighet.

Latteren sitter løst hos Ali. Hun forteller om en travel timeplan, hvor hun stadig reiser hit og dit for å bokbade andre og og bli bokbadet selv. Nå er hun i gang med podkasten «Nemda», som kommer i november.

– Under Dusken er første mediet som får høre om det. Jeg lager den sammen med ei som heter Nina Bahar, forteller hun.

– Det blir intervjuer med kjente personer om diskriminering, forskjellsbehandling og rasisme. Vi får innsendte bidrag fra lyttere, og sammen med en profilert gjest diskuterer vi bidragene i hver episode. Vi har blant annet intervjua Audun Lysbakken.

Intervjuer dere bare folk fra venstresiden?

– Vi intervjuer folk vi ikke liker også. Haha!

Ali har alltid vært politisk engasjert, men føler ikke tilhørighet til ett parti. I 2016 ble hun allikevel medlem i SV.

– Jeg og søsteren min meldte oss inn for å kunne dra på gratis tur til Oslo og delta på Globaliseringskonferansen. Det var et skikkelig bra opplegg, men jeg meldte meg ut da jeg kom hjem, forteller Ali og ler.

Aldri helt trygg

Mange blir provosert av en ung, svart kvinne med hijab. Til tross for at det kan være et privilegium å ha såpass stor anerkjennelse i norsk offentlighet har det også hatt sin pris. Da Ali vant Natt og Dags pris for Årets stemme i 2017 ble de famøse ordene «fuck Listhaug» ytret fra scenen. I lang tid etterpå mottok Ali trusler og hatbrev i posten. På forum på nett skrev folk at hun burde brennes.

– Mange blir rett og slett provosert av den jeg er. Jeg kan ikke gjøre så mange offentlige opptredener, som for eksempel være med i Debatten eller Dagsnytt 18 på NRK. Da får jeg veldig mye hat etterpå.

Ali har vært sykemeldt i lengre perioder og bærer nå voldsalarm. På større arrangementer har hun alltid politieskorte. På spørsmål om hun føler seg trygg her vi sitter nå, må hun tenke seg om.

– Når folk kommer opp til meg på byen og sånt er det hyggelig, men det er også en påminnelse om at jeg blir gjenkjent og at mange vet hvem jeg er og kan treffe meg. Også de som har truet meg.

– Hvis jeg tenker meg om er jeg egentlig aldri helt trygg, forklarer hun.

Forbilde

Etter foredraget på biblioteket kommer flere opp for å snakke med og takke Ali. Hun tar seg tid til alle. To unge menn kommer opp og spør om hun ikke kan bli politiker. Hun representerer den somaliske minoriteten i Norge så bra, sier de, og er tydelige fulle av beundring.

Du er et forbilde for mange grupper, for unge kvinner, og for nordmenn med somalisk bakgrunn. Føler du mye press på å være en stemme for slike grupper?

– Jeg gjorde det før, men jeg har sluttet å gjøre ting for andre. Jeg må gjøre det jeg vil for meg selv. Jeg har ikke lyst til å bli politiker. Ikke nå i hvert fall.

Hvordan er det å få så mye oppmerksomhet og anerkjennelse?

– Jeg tar oppmuntrende ord til brystet, men det er viktig å ikke miste seg selv i den offentlige rollen. Man kan ta alt på alvor, men samtidig ikke ta seg selv så seriøst, sier Ali.

– Det skaper arroganse. Du er et navn i dag, men i morgen kan du være glemt.

Elsket av Aschehoug

Mens vi setter oss for å spise en sein burger («Skal du ha så lite ketsjup? Det er jo det beste!») forteller Ali villig om opplevelser og historier. Hun var blant annet invitert på den sagnomsuste hagefesten til Aschehoug i sommer, hvor hun møtte flere anerkjente forfattere og samfunnstopper. Hun lar seg allikevel ikke affisere.

– Jeg snakket litt med Kåre Willoch og det var hyggelig, men jeg blir ikke stressa av det.

Pipa får en annen lyd når hun forteller om den store helten.

– Robert Stoltenberg var der og jeg ble så starstruck. Jeg turte ikke å gå bort. Han er så morsom! Jeg gjorde mye rart den kvelden, tøyde noen grenser. Men Aschehoug er forlaget mitt, de elsker meg. Der kan jeg gjøre hva jeg vil.

I ung alder visste ikke Ali hva hun ville bli, men hun visste at hun ville skrive.

– Jeg var en ivrig bokorm, men tanken på å bli forfatter slo meg ikke før våren 2017, forteller hun.

Ali kan heller ikke huske noen tydelige ambisjoner, og forteller at presset og de ubehagelighetene hun ble utsatt for gikk hardt inn på henne. I boka Ikkje ver redd sånne som meg skriver hun om selvforakten som ødela for hennes ambisjoner. Nå er Ali usikker på hva som er målene for framtiden.

– Jeg har mange kortsiktige mål. Gi ut roman, sjokkere norsk offentlighet. Fortsette å studere og drive med alt det jeg gjør nå, forteller hun.

Skal ta over verden

For tiden studerer Ali sosialantropologi. Etter hvert kan hun tenke seg å ta en doktorgrad, og forske på det norsk-somaliske miljøet.

Det er tilsynelatende ingenting som kan stoppe Ali. På kort tid har hun gjort seg opp et navn innenfor flere bransjer. Hun har en tilstedeværelse og sjarm man ikke kommer utenom. Dermed får hun også lov til det meste.

– Jeg synes ikke at jeg er så politisk korrekt. Jeg var for eksempel på en abortfest for ikke lenge siden og fikk ikke noe tyn fra noen om det, sier hun.

– Jeg har sagt mye rart, som jeg senere har skjønt var feil. Jeg føler jeg slipper unna med mye, egentlig.

Hva er du mest stolt av å ha fått til?

– Jeg er mest stolt av litteraturen. Tre bøker på under ett år, det er først nå det har gått opp for meg – men jeg har mye i vente. Jeg skal være aktiv i hundre år. Jeg skal ta over verden!