En optimistisk feminist

På veggen hjemme har hun hengt opp et sitat av forfatteren Walter Benjamin: «Jeg skriver ikke for å overbevise de som er uenige, men for at de som er enige, skal føle seg litt mindre alene». Å gjøre feministiske perspektiver tilgjengelige er sentralt i Marta Breens forfatterskap.

– Jeg vil bidra til å gi de som er engasjerte i feministiske spørsmål et språk til å uttrykke det de tenker, men som de kanskje ikke har kommet langt nok til å se i sammenheng eller finne ord for.

Feminismen mer levende enn på lenge

Da Breen gikk i gang med boka Født feminist, som kom ut i 2014, var hun «feministisk deprimert». Hun lurte på hvorfor hennes generasjon i så liten grad hadde plukket opp ballen fra 70-tallsfeministene.

– Jeg fikk inntrykk av at folk visste lite om kampene som ble kjempet før oss.

Erfaringene hun har gjort seg i ettertid har løftet henne ut av svartsynet. Hun oppdaget at flere hadde begynt å engasjere seg blant annet i sosiale medier, og at den feministiske bevegelsen var mer levende enn på lenge. Det arrangeres stadig festivaler, konferanser og debatter, og Breen har selv reist landet rundt for å holde foredrag. Hun mener vi trenger feminismen nå, like mye som før.

– Etter regjeringsskiftet ble kontantstøtten økt, pappapermen kuttet, og det ble foreslått reservasjonsrett for leger når det kommer til abort. Samtidig er mange store, strukturelle utfordringer løst, og det har gitt rom for å ta nye kamper.

Mange er opptatte av hvorfor enkelte har fordommer mot feminister. Dette mener ikke Breen man bør bry seg for mye med. Hun vil heller påpeke de strukturelle utfordringene i samfunnet.

– Hvem er feministene, hvorfor er de populære eller upopulære, hvorfor er de sånn og hvorfor er de slik? Det er ikke det vi skal snakke om – det er feminismen som politisk prosjekt og sakene vi skal kjempe for, som er viktig.

Ikke snakk stygt om mora mi

Breen nevner at mange lesbiske følte at de ikke fikk plass i feminismen på 70-tallet. Den gangen hadde kvinnebevegelsen mer enn nok med å kjempe for abortsaken, og mot det som hindret kvinner i å komme inn i arbeidslivet.

– Den gangen var det ikke plass til disse damenes kamp. Det var urettferdig, men det er litt av forklaringen. Dagens feminisme er opptatt av å se diskriminering med et bredere blikk enn bare det rent kjønnsmessige. Den har overskudd nok til å trekke flere grupper inn i kampen.

Den nyeste feministiske bølgen har dermed blitt mer sammensatt.

Det var en utbredt holdning at 70-talls- feministene hadde gjort noe feil, særlig da Breen begynte å holde foredrag for noen år siden. Hun ble møtt med stadige spørsmål om dette og enkelte prøvde å gi henne komplimenter for at hun var mye blidere og søtere enn 70-tallsfeministene. Den typen komplimenter vil hun ha seg frabedt.

– Kom ikke her og snakk stygt om mora mi, ass. Du skal være stolt av den kampen de damene har ført, og jeg blir veldig provosert av den typen holdning.

Rumpefikserte medier

Med bakgrunn som kulturjournalist i blant annet Dagbladet, har Breen vært opptatt av feministisk medie- og kulturkritikk. Særlig når det kommer til rumper, synes hun utviklingen i reklame og medier har vært abnorm de siste årene.

– Jeg tror nesten norske medier har ansatt egne rumpejournalister, det feltet blir liksom dekket fra dag til dag.

Hun mener man må kritisere de som tjener penger på å holde den kommersialiserte kroppskulturen i live, og gi unge mennesker verktøy de selv kan bruke til å gjennomskue en slik kultur.

– Jeg vil ikke moralisere over at noen kvinner objektiviserer seg selv. Jeg ser det som en naturlig konsekvens av samfunnet vi har vokst opp i.

Derfor sier hun konsekvent nei når folk ber henne kjefte på Sophie Elise.

– Når jenter vokser opp i et samfunn som forteller dem at det å være deilig er det viktigste du kan oppnå, kan vi ikke komme etterpå og latterliggjøre de jentene som faktisk strekker seg langt for å oppnå de idealene.

Viktige damer som rød tråd

De fleste historiske biografier handler om menn, faktisk hele åtte av ti. For å gjøre noe med denne skjevheten ga Breen nylig ut boken 60 damer du skulle ha møtt, sammen med illustratør Jenny Jordahl. Å gi viktige kvinner den plassen de fortjener, er en rød tråd i forfatterskapet hennes.

– Jeg begynte med boka om kvinner i norsk pop og rock, og så skrev jeg om Radka Toneff. Jeg har vært opptatt av å løfte fram historiene til noen av de damene jeg synes er interessante.

I tillegg har de inngått et samarbeid med organisasjonen Leser søker bok, som jobber med å gjøre tekster tilgjengelige for svake lesere.

Til tross for at hun mener det er mange skjevheter i samfunnet i dag, er Marta Breen er en optimistisk feminist.

– Vi har kommet kjempelangt. Jeg vil feire de damene vi står på skuldrene til, samtidig som jeg peker på det som står stille eller går bakover, sier hun.