Vil gi pærra-penger til eksotiske dyr

Paradise-Erik tror kanskje ikke på Gud, men troen på seg selv er utvilsomt til stede. Ifølge han selv var han helt sikker på at han kom til å komme videre da han søkte til årets sesong. Grunnen? Hans store personlighet, vinnende karisma og høye IQ.

– Personligheten min er såpass ekte og stor, og slik har det vært helt siden barnehagen. Jeg tenkte det var noe som kom til å gjøre seg godt på tv.

– Jeg fortjener oppmerksomhet og folk fortjener meg

Til tross for dette utsagnet i introduksjonsvideoen til Paradise Hotel, føler ikke Erik seg tilsidesatt av kjendisbroren Erlend Elias.

Les også: NTNU-student til Paradise Hotel

– Jeg vet at jeg er interessant i meg selv. Jeg er meg og han er seg, og begge vet hvilke kvaliteter vi har. Han har en veldig interessant og eksplosiv karakter i form av sin identitet, mens jeg nok har mindre og stille opp med på den arenaen. I motsetning til Erlend er jeg en ganske vanlig gutt sett utenfra, jeg tilhører ingen minoritet. Jeg er en heterofil gutt som liker å spille fotball, sier Erik, før han legger til:

– Du kan si det sånn at jeg kan ta et rom på videregående, mens Erlend kan ta en sal på Chat Noir.

Inne på Paradise Hotel måtte Erik tone seg litt ned.

– I begynnelsen var jeg nok en av dem som snakket mest i gruppa, men gruppedynamikken er i konstant endring. Trikset på hotellet er å bli godt nok likt til at ingen vil ha deg ut, men ikke godt nok likt til at du blir en trussel. Jeg måtte tone meg litt ned for å finne denne balansen.

Lei av A4-livets komfort

Erik skadet seg i fjor, og kunne ikke lenger spille fotball. Dette førte til et tungt år med depresjon og vektøkning.

– Paradise Hotel ga meg noe å se fram til, og i tillegg ga det meg motivasjon til å trene igjen. Jeg har alltid vært i god form, men i løpet av året hadde jeg blitt litt rund i kantene. De tre-fire ukene før Paradise gikk jeg ned ti kilo.

Les også: Dum, dummere, Paradise Hotel

Hvorfor akkurat Paradise Hotel?

– Jeg liker utfordringer, og ville ut av komfortsonen. Det er en del ting jeg vet at jeg kan her i livet, som å skrive semesteroppgave eller gjøre det bra på eksamen. Paradise Hotel handler mer om det sosiale spillet. Det sekundet du ikke er godt likt av gruppa ryker du, så du setter jo deg selv i en helt sinnsyk posisjon. Dette pirret meg.

Popularitetskonkurranse

Pærra-Erik

▪ Tips til trondheimsstudenten:
Involver deg i et miljø! Jeg var veldig ensom det første halvåret i Trondheim. Jeg ville ikke være med i linjeforeningen fordi jeg synes alle på studiet var så nørd. Om du er med i sjakklubben, studentradioen, eller singelklubben på NTNU, så er ikke det så viktig. Det viktigste er bare at du engasjerer deg i noe.

▪ Frykter du døden?
Jeg har et sånn fuck you-forhold til døden. Jeg er ikke redd for å dø i en flyulykke, terrorangrep, eller å bli slått ned av lynet. Det er så liten sjanse for at sånne ting skal skje, og hvis jeg dør sånn er det på en måte universets prank. Det blir for dumt. Det viktigste er uansett å få mest mulig ut av den tiden man faktisk lever. Vi lever jo ikke lenge, og er bare et fnugg i historien alle sammen. Da er det ikke vits å bekymre seg for døden og hva som skjer etterpå.

▪ Kjendis du kunne tenke deg å bo i kollektiv med?
Kan jeg velge flere? Jeg kunne tenkt meg å bo med Tommy Sharif fordi jeg er interessert i å vite hvordan man går konkurs 40 ganger og fortsatt kjøper Ferrari. Så kunne jeg tenkt meg å bo med Josefine fra Skam. Den siste jeg gjerne vil tilbringe litt tid med, er Ari Behn.

– Jeg hadde så vidt hørt om legendene før, og var ikke spesielt begeistret for konseptet. De andre ble helt starstruck og var veldig opptatt av å bli godt likt av dem, noe jeg synes var ganske teit.

Hva var vinnerstrategien?

– Taktikken min var å bli godt likt av jentene og å være kompis med guttene. Det er jo en popularitetskonkurranse, og hvis du ikke har venner, ryker du. I tillegg er det viktig med allierte, noe jeg var ganske tidlig ute med.

Hvordan er drømmepartneren din på Paradise Hotel?

– Ei rolig jente som hører på meg, som ikke er for prinsipiell, og som er smart nok til å hjelpe meg til å få til det jeg vil. I tillegg er det en fordel om hun er litt slange, altså ei som kan åle seg inn blant de andre. Jeg har nok alliert meg med folk der inne som jeg ikke ville alliert meg med på utsiden.

Trygg på seg selv

Det er ikke en ukjent ting at Paradise-deltakere ofte får stempelet på seg for å være litt dumme. Dette var likevel ikke et hinder for Erik.

– Selvfølgelig sier man mye dumt på Paradise, men det er jo fordi man hele tiden må svare på dumme spørsmål. Hvis folk ser på Paradise og tenker at jeg er dum, så er det de som er dumme som ikke har skjønt hvordan tv-produksjon fungerer.

Les også: NTNU-studenter utviklet Paradise-spill

Så det er medias feil?

– Hvert år på Paradise har man noen uopplyste, noen gærne, noen morsomme, og så videre. Man tar en rolle. Fella som dum skal jeg nok uansett klare å unngå, for jeg er virkelig ikke det. Jeg kommer nok til å komme lenger i livet enn de som tror det.

– Paradise må jo være den beste jobbsøknaden

Du studerer statsvitenskap. Hvor går veien etter fullførte studier?

– Hm, hva er det de sier? Herrens veier er uransakelige. Nå tror ikke jeg på Gud da, men jeg tror at livet tar deg dit det tar deg. Jeg har bodd med fotballgutter i Bodø som ikke visste hvem kongen i Norge er, jeg har menget meg i akademiske miljøer i Trondheim. Nå er jeg med på Paradise Hotel, og plutselig er det fest og mange følgere på Instagram.

Er du redd for at Paradise ødelegger for framtidige jobbmuligheter?

– Nei. Folk som ikke anerkjenner meg for mine kvaliteter fordi jeg var med på Paradise, fortjener ikke meg. På Paradise kan i hvert fall arbeidsgiver se hvordan jeg er, og det må jo være den beste jobbsøknaden, sier Erik, før han fortsetter:

– Jeg kan alltids bli manager for broren min.

Slipper kula for Flyktninghjelpen og WWF

Hva gjør du hvis du vinner?

– Alle pengene skal gå til veldedighet, og for at de skal få mest mulig penger, må jeg slippe kula.

Hvilke veldedigheter?

– Jeg har tenkt på Flyktninghjelpen, men samtidig er jeg veldig stor fan av WWF (Verdens Naturfond, journ. anm.) og arbeidet de gjør for naturen og utrydningstruede dyr. Menneskeliv er naturligvis viktigere enn dyreliv, men helt siden jeg var liten har jeg hatt en vanvittig fascinasjon for eksotiske dyr som tigre og løver, så de må få en liten bit av kaka de også.