Dommedag og stygge poteter

Jeg levde som et ektefødt barn av naturen i en uke. Nesten. Jeg rakk ikke å bygge min egen hytte av jord i Bymarka, eller å lage kompostbinge i bakgården, men jeg innførte noen regler som lett burde la seg gjennomføre.

Lett skulle vise seg å være noe optimistisk, men gjennomførbart er det. I hvert fall hvis du har vilje og mot. Her er noen tips til hvordan du og jeg kan leve litt mer miljøbevisst.

Dyr i hjertet - ikke i magen

Det første, og ifølge mange det viktigste punktet, er å spise mindre kjøtt. Aller helst burde man vel spise vegansk, men en kjøttfri mandag er heller ikke å avsky. En smaksrik grønnsakscurry vil hjelpe på blåmandagen, det kan jeg nesten garantere. I tillegg kan jeg friste med at du kan unne deg et par minutter lenger i dusjen, i og med at det går like mye vann for å produsere en hamburger som det gjør for gjennomsnittsmannen å dusje i to måneder.

Målet mitt denne uken var å spise vegansk hele uken, og jeg anså det som en smal sak da jeg allerede er vegetarianer (om enn en litt fleksibel en som gleder seg til påskelammet). Det var på ingen måte en smal sak.

Jeg begynte uken bra, med havregrøt til frokost (kokt på vann, selvfølgelig), skive med bringebærsyltetøy til lunsj, hjemmelagde falafler til middag, og enda en skive med bringebærsyltetøy til kvelds. Jeg hadde bare ost og syltetøy i kjøleskapet, og siden ost er forbudt ble det syltetøy hele uken. Pro-tip: kjøp mer enn ett pålegg. Allerede neste dag bristet det, og jeg hadde blomkålsuppe til middag. Vegansk, tenkte jeg, men nei. Den skal det selvfølgelig være melk i, noe jeg fant ut litt for sent. Suppen kjentes god i magen, men dessverre ikke like god på samvittigheten. For å gjøre opp for dette spiste jeg spaghetti og tomatsaus neste dag.

Halvveis i uka sviktet viljestyrken min totalt, og samvittigheten ga opp. Med melk i kaffen, smør på skiva og et deilig sjokoladekakestykke på fredag levde jeg alt annet enn vegansk. Som en aller siste innsats lagde jeg det som ifølge veganmisjonen skulle være en «lindrende linsesuppe» på søndag. Den smakte buljong og vann, og var på ingen måte lindrende. Før jeg visste ordet av det var frossenpizzaen i ovnen, og enda raskere i magen. Jeg hadde feilet.

Ja til stygge poteter og bananer, nei til handlepose og plastfôret fisk

Til tross for et totalt nederlag i matveien, er det to punkter jeg har kommet helskinnet ut av. Det første punktet er å ha med handlenett, sekk eller trillekoffert (jeg dømmer ikke) til butikken. Dette har vært min livsfilosofi lenge nå, og jeg ser på det som et nederlag å si ja til pose. Om det ikke knekker miljøet så knekker det i hvert fall stoltheten min.

Dersom jeg, gud forby, har glemt handlenettet mitt, tar jeg varene i hendene som en annen idiot. Det er ingen skam i å redde miljøet.

En annen liten ting jeg har gjort denne uken er å kjøpe stygge grønnsaker og enslige bananer, naturligvis uten plastpose rundt. Han i kassen så litt rart på meg da jeg kom med syv enslige bananer i hånda, og jeg fikk også spørsmålet om jeg ville finne meg noen finere poteter. Jeg svarte at det gikk fint, og tenkte i mitt stille sinn at skjønnheten – den kommer innenfra.

Dersom du vil ta det enda et steg videre, kan du prøve dumpsterdiving. Matindustrien kaster ifølge Statistisk sentralbyrå rundt 134 500 tonn matavfall i året. Det burde være nok mat til en middag eller to. Jeg er dessverre en lovlydig borger og turte ikke å starte min kriminelle karriere på denne måten, men jeg sladrer ikke hvis du gjør det.

«Day zero» i regntunge Norge?

Norge nærmer seg nok ikke «day zero» helt enda, men det er likevel ting man kan gjøre for å spare vann og dermed miljøet. For det første vasket jeg mindre klær denne uken. Det er ikke det gøyeste jeg vet, så å ikke ha lov å vaske klær var i grunn luksus.

Problemet oppstod da favorittbuksa mi ble skitten og ubrukelig, og etter hvert gikk jeg også tom for ullsokker og fryktet koldbrann. Da innførte jeg kollektiv klesvask i kollektivet. Ikke bare pleiet vi miljøet – vi pleiet forholdet også. Nydelig.

Den mer åpenbare måten å spare vann på er å dusje mindre, og her satt jeg grensen til to minutter. En ambisiøs grense for viljestyrken min. Sibirkulden har vært på besøk, og den har jeg bekjempet med lange, varme dusjer. Eller lange og lange, fem minutter. Vi har en varmtvannstank på størrelse med en ert, så det er grenser for hvor mye luksus jeg har unt meg selv. Hvis du har større varmtvannstank og ikke spiser hamburger, kan du som sagt unne deg denne luksusen.

Nytt er bra, men brukt er best

Mitt siste tips er å ikke underkaste deg forbrukersamfunnet, men handle bærekraftig eller ikke handle i det hele tatt. Første delen av uka hadde jeg full on shoppestopp, før abstinensene meldte seg og jeg krøp til Fretex. Der fant jeg mye fint, blant annet denne lekre ballkjolen fra 80-tallet. Heldigvis for deg kjøpte jeg den ikke, så her er det første mann til mølla! Du finner den på Fretex Møllenberg, hvor de for øvrig har mange kule retroklær og annet snacks.

Framtiden i våre hender lanserte nylig en bærekraftig byguide som sier hvor du kan og ikke kan gå dersom du vil være et godt og miljøbevisst menneske. De byr også på andre ting, som for eksempel byttedag, hvor du bytter inn gamle klær med andre gamle klær, og du får sove godt om natten med vissheten om at du ikke bidro til klesindustrien i Asia (helt til du legger deg i pysjen fra Kambodsja og kjenner på dobbeltmoralen).

Kraftig mageplask

Lista ser kanskje lang og skremmende ut, og det var den også. Alt er jo mulig å gjennomføre, men det er ikke dermed sagt at alt er like lett gjennomførbart. Dusjingen krevde mer viljestyrke enn forventet, noe jeg åpenbart ikke har. Min veganske diett gikk så som så, og jeg måtte bukke under for min harde shoppestopp-regel. Handlenett på butikken var vel egentlig det eneste som gikk bra denne uken.

Mitt tips til deg må derfor bli å ta med handlenettet på påskeeggjakt, dusje hvis du må og vaske klær med venninner.