En odyssé i bondage og kampsport

En fredag ettermiddag, rundt klokka tre, skinner sola på Trondheim torg. Selv om det er fint vær og varmt står det tre gutter i ullgenser på scenen. I bare føtter, med maken hipstersveis. Det er gutta fra bandet Fogg som har fått æren av å åpne Kulturnatt Trondheim 2015 sammen med kulturminister Thorhild Widvey. Etter et par rocka låter kommer ministeren på scenen til spredt applaus. I åpningstalen roser hun Trondheims kulturliv opp i skyene.

– Berlin, Paris og Roma har sine festivaler, og her på Gråkallens rand har vi Kulturnatt. Trondheim har et veldig sterkt kulturliv som vokser ut fra et sterkt lokalt engasjement, sier Widvey.

En kan kanskje lure på hvorfor man åpner kulturnatten klokka tre på ettermiddagen. Det er ikke akkurat store folkegrupper som har møtt opp. En og annen fotgjenger stopper opp når musikken begynner, men det virker ikke så langt som mange har tatt turen. Likevel er vi optimistiske for at publikummet vil ta seg opp. Vi har en vag plan om å dekke så mye av festivalen som mulig.

Det er ingen enkel oppgave med 45 unike arrangement fra 15:00 til 02:00 spredd utover hele Trondheim by.

Selvforsvar og avslapping

Vi starter med å finne fram til Trondheim Taiji Senter for å prøve oss på den kinesiske kampsporten. I en liten halvsirkel står en gruppe mennesker og lokalet fylles av rolig zen-musikk. Noe forvirret tar jeg en plass i sirkelen og får beskjed om å puste fra kjernen og foreta sakte bevegelser.

Balansen skifter fra ett ben til det andre, armene beveger seg i store sirkler. Skuldrene senkes.

– Taiji handler mest om å slappe av. Det handler om selvforsvar og helse, men først og fremst om å slappe av.

Vår instruktør, Frode Strand Karlsen, guider oss gjennom bevegelsene i Yang-formen. Hans egne, flytende bevegelser gjør at jeg føler meg som en klumsete tosk. Etterpå får vi en oppvisning hvor han bruker sverd. Det virker som om han nesten er i en transe, og jeg tenker at det er best å passe seg så man ikke blir stukket ned.

– Det tar kanskje et år å lære seg å bruke sverdet. Men det er ikke det mest imponerende, jeg har møtt dem som man bare tar på så mister man balansen, for de er så stødige, forklarer Karlsen.

Etter en kopp med grønn te skal vi videre. Jeg vet ikke om jeg har fått noen spirituell vekkelse, og jeg er ikke helt sikker på hvordan man puster fra kjernen, men jeg føler at jeg slapper av litt mer og har fått sluppet ut litt energi.

Natt på museet

Neste stoppested er en nostalgisk reise i min egen barndom. Vi drar til Vitensenteret, et sted jeg har vært flere ganger som ung. Det virker ikke som det har endret seg radikalt over årene, men det er fortsatt mye gøy for både voksne og barn. Høydepunktet er et ballspill som måler hjernebølger, og målet er å slappe av mest for å «score» på motstanderen.

I tillegg klarer vi å komme oss inn på Viten-show med Forsker-Frederic, noe som viser seg å bli et overraskende høydepunkt. Dette høres nok ut som et barne-tv-program, og det er det også på en måte. Likevel er det mye moro for eldre.

Til stor entusiasme fra små og store demonstreres grunnleggende vitenskap med ting som tepose-raketter som fyker opp med varm luft, og heksemel for å lage store, gøyale flammer. For den gjengse gløshauging er det nok veldig grunnleggende, men for simple Dragvoll-studenter virker det som ren magi. Alt blir presentert med en god dose innuendo.

– Jeg liker å kjøre litt Disney-stil med humor som virker helt uskyldig, men også gir litt gøy for de voksne, forklarer Forsker-Frederic.

Politisk tiggerdans

Fra noe veldig lett og gøyalt går turen til noe mer alvorlig og veldig politisk. For å være nøyaktig, et politisk danseteater om tiggere.

Uten å være sikre på hva vi drar til går vi videre til Vår Frues Kirke for å se Den gode samaritaner. Det åpner med et lydklipp av Carl I. Hagen.

– Det er ikke noe hyggelig å se tiggere på gaten, spraker Hagen ut av høytalerne.

En av skuespillerne kommer på scenen og spiller en full mann som raver rundt, drikker og mister flasker. Vi får se tiggere i flere forskjellige former. Her er ingen perfekte, men man ser mennesker som de er. Et av høydepunktene er når skaper av stykket, Sigmund Hegstad, ikke har penger å gi til en av tiggerne, for deretter å miste penger ut av lomma og kaste seg i en haug av klær.

– Jeg ville gjerne vise tiggere i en helt annen kontekst enn de vanligvis vises, det har vært veldig flott å skape noe sammen med dem. Alle som deltar som dansere møtte jeg på gata her i Trondheim, sier Hegstad.

Det er et veldig unikt bidrag til tiggerdebatten som er vanskelig å beskrive, men bør oppleves. Det hele avsluttes med en stor rumensk folkedans der undertegnede dras opp på scenen og gjør et pinlig forsøk på å være med, men ender opp med å stå der som en idiot og klappe i hendene.

Erotisk speiderkurs

Fra kirka går turen naturligvis til Trondheims svar på Sodoma og Gomorra, Erotikk1. Her skal det oppvises i bondage. Forventingene er høye når en ganske stor folkemengde stues inn blant dildoer og lærmasker. Det som følger er et veldig improvisert og kjapt erotisk speiderkurs. En instruktør viser fram flere forskjellige knuter på en av de butikkansatte.

– Alt dette er mye enklere uten klær, men jeg tenkte at for en gangs skyld skal jeg også være anstendig, forklarer han. Vi får se mange gode eksempler på måter å binde opp noen, både hvis man vil dra dem rundt eller la dem henge og dingle i taket fra diverse kroppsdeler.

Samtlige av knutene er alt for kompliserte til at jeg vil klare å reprodusere dem, og vi ser ikke noe av den erotiske kunsten og musikken lovet i programmet. Likevel får vi noen gode tips for en ny entusiast for erotiske knuter.

– Sikkerhet er alltid det viktigste, man må ha gode tau. Også kan det være lurt å ha en kniv eller saks tilgjengelig hvis det skulle oppstå panikk. Ellers så er det viktig å gjøre det med noen du kjenner og er komfortabel med, sier vår instruktør. Han anbefaler også den beste løsningen på de fleste problemer: Søk det opp på Youtube.

Spaserturen elvelangs

Det begynner å bli ganske mørkt og folk har vært litt rundt omkring. Allikevel ser ikke Kulturnatt ut til å ha trukket de største folkemengdende. Vi bestemmer oss for å forlate sentrum og ta en tur langs Nidelva.

Det er den ferske litteraturfestivalen Ugress som står bak arrangementet Elvelangs. De lover et variert kulturuttrykk, og kajakk. Vi vandrer inn mot elvebredden fra Gamle bybro og hører noen underlige lyder. Vi kommer nærmere og nærmere, og finner til slutt et veldig forseggjort oppsett: Et lerrett, en mikrofon, noen høytalere, og en del musikalske duppeditter.

Installasjonen heter She’s singing to bring down the chandelier. Når noen snakker, eller forhåpentligvis synger, i mikrofonen spilles det en film av en kvinne som synger og en lysekrone som faller ned.

– Det gjelder bare å synge lenge nok, forklarer Jonas Krøvel, en av verkets skapere.

Han forklarer også at det er eventyrstund rett ved siden av, og at de har måttet bytte mellom å ha installasjon og lesing på grunn av lyden. Ikke langt unna finner vi Medicinsk Selskabs Orkester som skaper god stemning med kjente slagere som Nu klinger. Like ved serveres det gratis snacks berget fra søppelkontainere.

Det utvikler seg til en veldig fin kveld for en spasertur, og Elvelangs trekker bra med folk. Man er aldri helt sikker på hva man kan finne her og plutselig befinner vi oss midt i en fantastisk danseforestilling . Magiske bevegelser kommer til live i nattens mørke, med bare noen små lyskastere på bakken.

I mellomtiden fortsetter kajakkene å gli på elven i mørket, og vi undrer på om de ikke burde slutte nå. Men kajakklubben vet hva de gjør. Vi treffer også på Mathias Johansson, en av festivalens arrangører, i travel fart.

– Det har vært en utrolig kul kveld, med masse folk og god stemning. Så da er vi fornøyd, skyter han inn før han sykler av gårde, med vinden flagrende i håret.

Viser alt på moteshow

Rundt elleve begynner vi å være ganske mettet på kultur og vandring i Trondheim, men hva er vel en kulturnatt uten litt mote? Turen går tilbake inn i sentrum der det hele begynte, nemlig torgscenen.

Her skal vi oppleve litt trøndersk design av Nina Thorsø. Til de søte tonene av Alexander Rybak og andre norske artister får man se et bredt utvalg av klær. Showet inneholder både konservative kjoler og noen mer utfordrende, gjennomsiktige topper. Jevnt over blir det en mer erotisk opplevelse enn bondageshowet på sexsjappa.

Etter mer enn åtte timer med å vandre gradvis mer forvirret rundt i Trondheims kulturscene er vi klare for en god natts søvn. Vi har opplevd mye rart, men likevel bare en liten del av Kulturnatt 2015. Vi får vel gi arrangement tommelen opp og håpe at neste år er det flere som deltar på enda flere arrangement.