Lader opp til elektrostatisk stemning

Tekst: Tomine Barstad Solvang, Cathrine Solemslie Sæther

Kalenderen viser 3. oktober da vi ledes inn i Storsalen for å observere øvelsene til Samfundets interne teater (SIT), akkurat tre uker før premieren til Grease den 24 oktober. SIT-sjef Frøydis Grann forteller oss at dette er et uvanlig stort prosjekt.

– Det har vært mye positiv respons og sam-arbeidsvillighet fra de andre gjengene i huset, sier Grann.

Dagens scene er skoleballet, og skuespillerne fyller den ellers tomme Storsalen med lyd og liv. Kostymer, kulisser og musikk mangler enda, men replikkene og innlevelsen er på plass. Det er et høyt energinivå på scenen, og det er klart at dette er en gjeng som er komfortable med hverandre. Vi ser dansetrinn som vi umiddelbart kjenner igjen fra filmen: En av gutta prøver å dra partneren sin mellom beina, men et skrik av latter antyder at det er behov for litt mer øving.

Stas med hovedrolle

Etter å ha observert skuespillerne under en av de mest energiske scenene i Grease, blir vi introdusert for Thea Louise Mohagen Lekang. Hun spiller hovedrollen som Sandy. Lekang er 22 år, har en bachelor i teater og drama fra NTNU, og ble med i SIT i vår. Etter å ha sett tidligere oppsetninger var hun ikke i tvil om at dette var den rette gjengen å bli med i.

– Når jeg var ferdig med studiene tenkte jeg at jeg hadde veldig lyst til å være med her. Jeg hadde sett noen tidligere oppsetninger, og syntes de virket som en energisk, flink og ikke minst fri gjeng.

Lekang fikk hovedrollen som Sandy etter en rekke sangprøver. Hun synes det er stas å spille en så stor rolle, til tross for at hun ikke har sunget mye fra før av. Forkunnskaper er ikke et krav, og det er åpent for at alle får vise seg fram på hver sin måte.

– Alle blir gode, og alle gir mye av seg selv.

Det blir en del øving med en såpass stor produksjon som Grease: 16 skuespillere har øvd siden september, og nå nærmer premieren seg. Det er øvinger opp mot fem dager i uka, og det er spesielt intensivt mot slutten.

– Så langt går det bra. Det er en god gjeng, og det er gøy å jobbe når stykket er så morsomt. Vi er alle gode venner, og sam-spillet mellom regissører og skuespillere fungerer bra, sier Lekang.

Lekang mener de får mye «gratis» med det store antallet øvinger. Hun lover en annerledes versjon av Grease som ikke ligner filmen, alt foregår på norsk, og det hele har et snev av det norske 50-tallet.

– Det er fremdeles den amerikanske skolen, T-birds og Pink Ladies. Vi har tatt den amerikanske malen, men med mer slang og uttrykk fra Norge på den tiden.

Livemusikk med sang og dans

På musikkonservatoriet i Trondheim, hvor de er i full gang med å øve på låta «Du er den jeg vil ha», får vi møte Karin Fjeldstad Jusnes. Hun har spilt fiolin i Samfundets symfoniorkester, og har også vært leder i to år. For henne og orkesteret blir Grease ganske annerledes enn deres vanlige show.

– Musikerne er ikke så veldig vant til det. Storbandene har jo sanger, men ellers er det bare instrumentalt. Det er veldig artig å ha med sangere og koreografi og ja, full pakke, sier Jusnes.

Hun forteller om musikken, både de velkjente sangene folk kjenner fra filmen og de nye sangene som kun er i musikalversjonen. For forestillingen som spilles i Storsalen, er stort sett basert på musikalen. Men man blir også glad i de nye sangene, forteller hun.

– De er fine de òg, men må øves litt mer på da man ikke har hørt de før.

Ideen om samarbeidet oppsto da gjengsjef for «Musikerlåfte», fellesbetegnelsen for de musikalske gjengene på Samfundet, og gjengsjef for SIT ganske enkelt satte seg ned sammen. Jusnes virker godt fornøyd med samarbeidet, og ikke minst det sosiale.

– Vi har hatt fest og sett film i lag. Grease da, selvfølgelig, forteller hun på spørsmål om hvorfor folk skal komme har hun et klart svar.

– Det er veldig mange dyktige folk med, og det er ikke noe som skjer veldig ofte i Trondheim. Det er en unik mulighet å faktisk se en musikal live.

Arbeiderne under scenen

I et rom direkte under scenen i Storsalen bygges kulissene til forestillingen. Mens vi venter på arbeiderne får vi vite litt trivia: Gulvet til den roterende delen av scenen er ny, men motoren som opererer den er hele 70 år gammel.

Det er her vi møter Erik André Jakobsen, som ble tatt opp i SIT i januar. Han er arbeidslederen for Grease-oppsetningen.

– Det jeg driver med er å sette det scenografen tegner til livet å konkretisere de kunstneriske tegningene litt. Så kommer vi hit, og viser det fram for byggerne, forteller han.

– Deretter kapper vi plank, så skrur vi det sammen og krysser fingrene at det fungerer. Selv om oppsetningen er basert på musikalen, prøver de å gjenskape kjente elementer fra filmen i kulissene.

– Jeg tror man lander litt på en mellomting. Så er det jo litt sånn at man må tenke praktisk også. Så er selvfølgelig filmen en stor inspirasjonskilde, og man har jo lyst til å dekorere for eksempel skoleballet litt som de gjør der.

Han setter pris på friheten man får ved en teateroppsetning. Publikum godtar at det bare er fronten av bilen på scenen, og hovedfokuset er på helheten og ikke enkeltelementer av produksjonen.

En trygg sfære

Jakobsen skryter av en variert gjeng, med bakgrunn fra alle typer studier. Sammen bygger de, i hans egne ord, «Ekstremt fine kulisser. De beste».

Videre forteller han om det gode miljøet de har.

– Det er veldig fint at det ikke har så mye å si om du er skuespiller, kostymesyer eller kulissebygger. Det er en veldig sammensveiset gjeng, og det blir veldig lett å føle seg velkommen, sier Jakobsen

Han sier at man blir godt tatt imot i disse omgivelsene.

– Selv om en kanskje ikke er så veldig trygg på seg selv, så er det en veldig trygg sfære.

Vi beveger oss fra Storsalen og inn bak scenen, der de som jobber med kostymene holder til. Den hyggelige atmosfæren uttrykkes gjennom konsentrert jobbing og latter om hverandre. Vi møter Ingvild Svela Øglænd, som har ansvar for innkjøp av brukte klær og stoff, samt tegning av kostymer er blant gjøremålene.

– Vi tegner mye og kjøper stoff, og finner mønster som ligner på det vi har tegnet, forklarer Øglænd.

– Etter at vi har testa det ut på skuespillerne, kan det hende vi må endre fasongen slik at det passer best mulig. Er vi fornøyd med prøvingene, begynner vi å sy.

Forberedelsene startet allerede i sommerferien. Det gjelder å være forberedt. Hun sier at selve ideen om kostymet ikke alltid er lett å realisere.

– Hvis vi for eksempel har planlagt en spesiell farge, og den ikke er å finne i noen butikker må vi tenke nytt. Det er jo også noe av det morsomste med å være designer. Den største utfordringen er å disponere tid, eller forutse hvor lang tid ting tar, forteller hun.

Kostymørene er spente på hvordan antrekkene vil se ut live på scenen, og avslører at enkelte plagg vil være ulikt de vi har sett før. Det har vært vanskelig å skulle frigjøre seg fra filmen, fordi det allerede er forventninger til hvordan ting skal se ut. Manuset er, i likhet med kostymene, annerledes i denne versjonen.

På spørsmål om hvordan det sosiale er, utveksler de blikk seg i mellom og svarer lattermildt og samstemt.

– Vi har det veldig gøy, ler mye og koser oss. Vi hører på musikk og podcaster mens vi jobber, forteller de.

– Det blir lange dager, og mot slutten av en arbeidsdag er vi ganske overtrøtte, noe som kan bli veldig morsomt.

Fyrverkeri i Storsalen

I Storsalen snakker vi med Vilde Traagstad. Hun har vært med i SIT i tre år, og gikk fra å lage kostymer til å bli produsent for stykket.

– Jeg passer på at vi har spillelokale, forestillingsdatoer, plakater, skuespillere, og at alle har det bra. Jeg innkaller også til kunstnerisk forum, passer på at vi har møter, samt band, kostyme, og kulisser, forteller hun.

Mens de andre innad i gjengen gjør det praktiske, fungerer Traagstad som det admini-strativet leddet. Hun sørger for at alt går på skinner. Hun liker jobben godt, og det er spennende å følge med på prosessen. Det skjer noe nytt hver eneste uke. Samtidig blir det mye kontortid.

– Jeg er den som sitter på mail og spør «Har du gjort det? Går det som det skal?», sier Traagstad.

Grunnene til at de nettopp valgte å sette opp Grease er mange: Den er kjent, de fleste har et forhold til filmen, og mange kan sangene. De aller fleste av oss kjenner igjen de ikoniske kostymene, noe produsent Vilde Traagstad bekrefter.

– Det er liksom den første voksenfilmen man husker. Ingenting gravalvorlig, bare god stemning. Når man setter opp noe i Storsalen er det jo gøy å vise noe som fyller salen.

Traagstad tror mye av styrken ligger i det gode samholdet, ikke minst i den positive energien Grease byr på. Alle i produksjonen er komfortable med hverandre, og skuespillerne går ordentlig inn i rollene sine. Under den første danseøvingen fikk skuespillerne til nummeret på en halvtime. Sånt blir det bra sceneshow av.

På spørsmål om hva hun vil tilføye for å selge Grease til publikum har Traagstad et tydelig svar.

– Det blir utrolig god stemning. Når SIT og Studentersamfundets symfoniorkester setter opp noe sammen på denne måten så kommer det til å bli et fyrverkeri på scenen, lover Vilde Traagstad.

Traagstad håper på et engasjert publikum, og at noen våger å kle seg ut. Det har de nemlig oppfordret til på arrangementet på Facebook:

– Vi vil gjerne at folk skal ha på seg skinnjakka og ta kammen i lomma. Det er jo mye gøyere når man lager en stor greie ut av det.

Thea Louise Mohagen Lekang har tidligere vært medlem av Studentmediene.