UKEsjefene har ansvar for over tusen frivillige og skal sikre den videre driften av Studentersamfundet i Trondheim.

Vi har pratet med UKEsjefer fra de sju siste UKEne, og må dermed helt tilbake til 2003.

Å sitte på lesesalen ble deilig etter UKEjobbinga

I 2003 var Kristian Wright (38) UKEsjef. 50 Cent ble fløyet inn som erstatter for Snoop Dogg, A-ha spilte, og revyen fikk gode kritikker. – Jeg er veldig glad jeg våget å hoppe i det. Det var nemlig ikke soleklart da jeg satt på hybelen og funderte, sier Wright.

Wright er nybakt pappa. Han bor i Stockholm og jobber som barneakuttlege. At vervet har vært avgjørende for jobber han har fått, tror han ikke.

– Det er nok lurere å satse på gode karakterer, mener Wright.

– Jeg var relativt bevisst på at UKEsjef-jobben ikke ga noen lettere vei inn i arbeidslivet, men etter endt verv fikk jeg noen henvendelser. Det var ikke «walk-ins», men spørsmål om jeg ville inn i konsulentbransjen, for eksempel. Jeg studerte medisin, og ville heller prøve meg som lege. I den verdenen ble ikke UKE-vervet notert noe videre, forteller han.

Wright mener likevel vervet var verdifullt. Foreløpig er det den største sjefsjobben han har hatt. Det har gitt ham økt selvinnsikt og reell erfaring han bruker den dag i dag.

– Jeg ble mye tryggere på hva jeg var god og mindre god på, og hvordan jeg som person, kollega, og sjef framstår ovenfor andre. Erfaringene fra UKA har påvirket meg i ledelsen av ulike prosjekter, eksempelvis på jobb i Afrika. Gjennom et stort verv hvor man settes til å lede og ta vare på medmennesker, får man trening i hvordan man håndterer en slik jobb. Det har jeg hatt veldig god bruk for når det har blåst i ulike situasjoner senere i livet.

– Jeg ble mye tryggere på hvordan jeg som person, kollega og sjef framstår ovenfor andre.

Wright tenkte lenge før han bestemte seg for å ta vervet.

– I mine øyne var det et privilegium, og jeg fant ut at det var verdt minst ett år av studiene. Når jeg ser tilbake var det jo definitivt det. Læringen var enorm og jeg fikk mange nye venner.

Han mener at tida som UKEsjef var slitsom, men ikke umenneskelig. Wright fikk rett og slett høyere arbeidskapasitet.

– Som i andre jobber, kom jeg inn i det etter et par-tre måneder, og ting begynte å rulle bra. Men det morsomste er kanskje at det ble enklere å studere. Jeg hadde blitt vant til å jobbe mye, og det å sitte på lesesalen ble deilig. Det var stille, og mye mindre stress enn alt jeg måtte tenke på da jeg holdt på med UKA. Enkelt og greit: Bare positive tanker og erfaringer, og jeg er veldig glad jeg våget å hoppe i det. Det var nemlig ikke soleklart da jeg satt på hybelen og funderte.

– Du får aldri noen kulere jobb

I 2005 var Håkon Kirkeby Buch UKEsjef. Åtte år senere tapte han mot kreften, 31 år gammel. – Om du hadde spurt Håkon om hva som var det beste med UKA, tror jeg han ville sagt det var at han traff meg, forteller, Håkons enke.

De to traff hverandre den siste lørdagen under UKA i 2005.

– Jeg kan ikke snakke for Håkon, begynner Håkons enke.

– Men jeg fikk jo med meg avslutningen, og forsto også hvor viktig UKA var for ham. På sikt fikk han sine aller beste venner derfra, og de ble også veldig gode venner for meg. Etter at Håkon døde har de tatt fantastisk godt vare på meg, forteller hun.

I 2010, fem år etter at Håkon traff henne for første gang under UKA, giftet de seg. Ekteparet var enige om en ting: En A4-progresjon av typen «møtes på universitetet. Gifte seg. Få et barn. Flytte til Asker eller Bærum. Jobbe. Få et barn til», var ikke det de ønsket seg.

De avtalte å bestemme hvilken retning livet skulle ta annenhver gang. Håkon reiste til Boston for å ta et år av masteren der. Så flyttet de sammen til Oslo. I august 2010 var det Håkon sin tur igjen. Han ville flytte til Zurich, der han fant den mest spennende doktorgraden innen kreftforskning. Kjæresten sa opp jobben og ble med.

– Vi har aldri tjent eller hatt så lite penger som da vi bodde der. Men vi hadde det helt fantastisk gøy, forteller hun.

Så fikk Håkon kreft. I september 2012 forsto de at det ikke kom til å gå så bra, og de flyttet hjem til Oslo. I januar 2013 kom beskjeden om at han kom til å dø.

– Men Håkon var utrolig flink til å disponere kreftene sine. Han var i prinsippet aldri sengeliggende. Vi forholdt oss kanskje litt annerledes til døden og sykdom ved å være veldig åpne om det. Det er ingen vits i å sitte og gråte i et halvt år, liksom.

Hva tror du Håkon fikk ut av UKA etter at han var ferdig med vervet? – Håkon sa at «du får aldri noen kulere jobb». Også var det tre ting som gjorde at Håkon ikke ønsket noe A4-liv: For det første tror jeg det var hans amerikanske vertsfamilie fra utvekslingen hans i Chicago som 17-åring. De lærte ham å se på muligheter i livet annerledes. Videre var det året han gikk på Harvard. Her jobba han mye innenfor biologi, selv om han var matematiker. Også dét var mulig, forsto han, bare han ga litt ekstra innsats, sier hun.

– Håkon sa at «du får aldri noen kulere jobb».

– Og så var det UKA, som fikk ham til å se at han kunne få til hva som helst. Men hvis du hadde spurt Håkon om hva som var det beste med UKA, tror jeg han ville svart det var at han traff meg. Og at vi gifta oss. Håkon sa at «Lykken er å møtes på UKA». Det sa han mange ganger.

Ble tilbudt jobb i Statoil - takket nei

Lise Alund Skjølås (34) fra Toten var UKEsjef i 2007. Det er nå ni år siden. Muse, The Pussycat Dolls og Travis var blant de største navna som gjestet festivalen, og Statoil var gjennom en eksklusiv avtale den eneste hovedsamarbeidspartneren.

Skjølås er lektor på Toten, men er nå hjemme i permisjon med barn nummer to. Som lektor har ikke UKEsjef-jobben vært avgjørende for arbeidsgiveren, forteller hun.

– Men det har hatt veldig mye å si for meg. Etter Uka 2007 fikk jeg faktisk tilbud om jobb i Statoil, som var samarbeidspartneren vår. Da måtte jeg gå en skikkelig runde med meg selv. Jeg fant ut at det jo var i skolen jeg ønsket å jobbe. Jeg ville ikke inn i oljebransjen, og var lite gira på det karrierejaget i den retningen der.

– Jeg ville ikke inn i oljebransjen, og var lite gira på det karrierejaget i den retningen der.

Erfaringene tar hun derimot med seg inn i jobben.

– Jeg sitter igjen med en enorm erfaring, for eksempel innen organisasjonsledelse. Det tar jeg med meg inn i skolen: Jeg har blitt opptatt av effektivitet og verdier. Dessuten var det vanvittig opplevelsesrikt.

Hvordan husker du perioden i studentvervet ditt?

– Jeg var med på alt fra viktige møter til TV-opptredener, traff masse flotte mennesker, og husker godt alt det artige som skjedde på huset. Jeg kom meg så vidt i gjennom eksamener, og fullførte selv om det ikke ble de beste karakterene. Det var ingen pauser. Nå er jeg så vidt med i politikken og Arbeiderpartiet, men har små barn og er opptatt med det. Kanskje får jeg brukt ledererfaringa senere?

LES OGSÅ: Endte opp med 9,3 millioner i overskudd

Gir ikke slipp på UKA

I 2009 var Torgeir Bryge Ødegården (30) UKEsjef. Han så det som en unik sjanse til å prøve seg på skikkelig dypt vann uten å måtte klatre oppover karrierestigen først. Nå er Ødegården travel fordi han skriver jubileumsboka for UKA som fyller 100 år neste år. – Så, jeg har vel aldri gitt helt slipp, sier Ødegården.

Den tidligere UKEsjefen bor i Trondheim og jobber som produksjonsingeniør i Statoil. Han gikk ut av NTNU i 2010, og jobbet deretter to år som realfagslærer i Oslo gjennom Teach First Norway. Med det fikk han praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

– Så kom jeg tilbake til Trondheim og begynte i Statoil. Da ville jeg prøve å jobbe med noe som ligger nærmere utdanningen min, men muligheten for at jeg blir lærer igjen på et tidspunkt er absolutt der.

Har studentvervet vært avgjørende for de jobbene du har fått?

– Jeg tror det hjalp meg, fordi både Teach First Norway og Statoil er samarbeidspartnere med UKA. Jeg fikk et bein innafor. og ble et kjent navn i bunken av søknader. Men jeg måtte gå på intervju som alle andre, da.

– Jeg fikk et bein innafor, og ble et kjent navn i bunken av søknader.

UKA er fortsatt med Ødegården i veldig stor grad.

– Etter at jeg kom tilbake til Trondheim har jeg vært med på å skrive revytekster til UKA. Jeg var også redaktør for viseboka «Den gamle sang – 100 år med studentrevymusikk» fra Samfundet, og nå skriver jeg jubileumsboka for UKA som blir 100 år til neste år. Så, jeg har vel aldri gitt helt slipp, sier den tidligere UKEsjefen.

– Under skrivingen av jubileumsboka har jeg gått inn i mange kilder, blant annet Under Dusken. Dette skal liksom ikke bli noen personlig betraktning. Jeg har holdt på i flere år, men det har blitt særlig mye jobbing det siste året. Målet er at det blir ei artig bok med bra bildemateriale som skal komme ut i forbindelse med UKA17.

Først og fremst, husker Ødegården han så på vervet som en unik sjanse til å prøve seg som leder for et stort prosjekt.

– Man er i en periode i livet uten så mange forpliktelser, og jeg fikk en slags indre driv. Det er liksom ingen vanlig jobb, men et stort ansvar jeg ville vise at jeg kunne takle. I arbeidslivet må man i større grad gå gradene for å få muligheter som det, men her får man virkelig prøve seg på dypt vann. Jeg traff også folk jeg har god kontakt med den dag i dag, og noen kjenner meg igjen fortsatt fordi de husker meg som UKEsjef.

LES OGSÅ: Er kronprinsen Jay-Z fan?

Opplevde at arbeidsgiver satset på jobben

Tore Lie Falkenberg (28) var UKEsjef i 2011. David Guetta, Snoop Dogg og Robyn var blant navna på plakaten. – Det er få ting jeg har lært så mye av som UKEsjef-jobben, forteller Falkenberg. I dag tjener han penger på å lage festival - men det er bare fordi det er moro.

Nå bor Falkenberg i Oslo med samboer. Hovedsaklig jobber han med vannkraftplanlegging i Norconsult. Han tror vervet hadde mye å si når han skulle ut i jobb.

– Jeg følte at Norconsult, som jeg hadde to sommerjobber hos, ønsket at jeg skulle signere. Senere opplevde jeg at de satset veldig på den jobben. Det er faktisk få ting jeg har lært så mye av som UKE-sjefjobben. Man går inn i vervet som veldig ung, og er dermed mottakelig for tilbakemeldinger så man kan få gjort ting best mulig.

I tillegg til å drive med vannkraftplanlegging, er Falkenberg fortsatt med på å lage festival.

– Jeg har en operativ driftsstilling på Øyafestivalen – så festivallivet har jeg holdt litt på. Selv om det er betalt, er det utelukkende fordi det er sinnsykt moro!

Hvordan husker du perioden i vervet ditt?

– Mest av alt husker jeg det som en veldig intens, sosial periode. Jeg opplevde at jeg holdt på med UKA hele tida!

To altoppslukende år

Jørgen Espnes (27) var Uke-sjef i 2013. Macklemore & Ryan Lewis og Calvin Harris var blant festivalens største navn. Etter sju år på NTNU har trønderen nå forlatt byen.

Espnes jobber nå med prosjektstyring i Multiconsult i Oslo. Han var ferdig på Entreprenørskolen i vår.

– Dette er første gang jeg reiser fra Trondheim, bortsett fra førstegangstjenesten jeg hadde i Troms, og sommerjobber jeg har hatt. Om jeg kommer tilbake, vet jeg enda ikke, forteller trønderen. Han mener aldri UKE-vervet vil telle negativt, men at det er avgjørende for en arbeidsgiver, tror han ikke. – Men det medvirket til at jeg ønsket å gå Entreprenørskolen, forteller Espnes.

Han husker vervet som altoppslukende. – Tida var hektisk, men veldig morsom. Jeg gjorde ting jeg syntes var gøy og var sammen med folk jeg var glad i. Da gjør det ingenting om det er hektisk.

– Dessuten var det utfordringer hele veien. Uten det tror jeg det ville blitt kjedelig. Det er veldig gøy å holde på med noe som er så altoppslukende og engasjerer så mange mennesker.

LES MER: Life in color sjokkerte UKA

– Var i situasjoner jeg aldri så for meg å havne i

Vår siste Uke-sjef er fortsatt på NTNU. Gjertrud Hole Kjøstolfsen (25) var UKEsjef i 2015. Hun studerer medisin på fjerdeåret.

– Ved siden av er jeg med i studentkoret Bilyd. I tillegg til studiene jobber jeg med PR og medier i Moviemask, som nylig ble lansert på Kickstarter for å kunne komme skikkelig i gang.

Kjøstolfsen var publikum på UKA 2011 og arrangementansvarlig 2013, før hun ble helt sjef i 2015.

– Det er litt vanskelig å si om vervet får noen betydning i arbeidslivet enda, men at erfaringen jeg har fått med prosjektledelse og samarbeid kan være kjekt innen legeyrket, tror jeg absolutt, forteller Kjøstolfsen.

– Likevel er det kanskje den personlige utviklingen som er viktigst. Jeg har fått utfordringer og vært i situasjoner jeg aldri så for meg å havne i.

Som hva?

– Å skulle snakke med media for eksempel. Eller foran 10. 000 mennesker på immatrikuleringen!