Digital diett

Når mentale stimuli bare er en tommeltott unna, er det nødvendig å legge inn litt god gammeldags kjedsomhet i hjerneføden.

Publisert Sist oppdatert

Husker du hvordan det var å komme til et venterom før 4G-ens tid? Det gjør i alle fall jeg, for et venterom var virkelig kjedsomhetens mekka da jeg var mellom ti og tjue: Stirre tomt ut i rommet eller lese Allers og Tassen? Valget er ditt. Og timen er forsinket.

Heldigvis fikk jeg meg smarttelefon for to år siden. Etter det har jeg ikke kjedet meg på et venterom en eneste gang. Antallet ganger jeg har mistet bussen, ikke har funnet veien til en ny adresse eller vært uvitende om en stor nyhet har også blitt færre. Og ikke minst vet jeg alltid hva som skjer i vennekretsen min, uansett om jeg er på dass eller i nattmat-burgerkø.

For noen uker siden hadde jeg tid til å tenke. Jeg husker ikke hvorfor, men jeg tror telefonen var tom for batteri. Tankene gikk etter hvert inn på «dype» temaer, som hvordan jeg har endret meg som person på de tre årene jeg har vært i Trondheim. Det slo meg at jeg er blitt mindre flink til to ting: Å lage avtaler med venner og å lære meg unyttige ting, som å spille gitar eller hvordan man løser en Rubiks kube.

Etter hvert skjønte jeg at jeg ofte tar kontakt med folk eller lærer meg noe nytt dersom jeg kjeder meg eller er ensom. Men de siste to årene har jeg jo hatt en rask løsning på disse ekle følelsene: Ta smarttelefonen opp av lomma og chat med noen, eller finn noe artig på nettet. Når ubehaget forsvinner, legges telefonen i lomma igjen. (Eller så kan man fortsette litt til. Og litt til.)

Smarttelefonen har altså sine ulemper. Men jeg vil absolutt ikke demonisere eller undervurdere den. Det er med smarttelefoner som med maten jeg venter på i tidligere nevnte burgerkø (og ting man inntar tidligere på en slik kveld): Alt med måte.

Å spise et hurtigmatmåltid i ny og ne er ingen synd, men alle vet at hurtigmat hver dag ikke er del av en sunn livsstil. På samme måte tror jeg det er dumt å ty til mental og sosial hurtigmat hver gang anledningen byr seg: Bøker er bedre for hjernen enn Buzzfeed, og møter gir mer til et vennskap enn Snapchat. Konsekvensene av dårlig hjerneføde er kanskje ikke like tydelige som ved dårlig kosthold, men de finnes: Historiene du aldri leste, tankene du aldri tenkte, samtalene du aldri hadde.

Livet i en verden med informasjonsoverflod er fantastisk, akkurat slik det er vidunderlig å leve i et samfunn med overflod av mat: Når man sulter etter underholdning på legekontoret, kan man finne fram smarttelefonen, akkurat slik man kan ta seg en burger når magen rumler natt til søndag. Men sannsynligvis blir gleden man får av denne overfloden mest langvarig om man klarer å begrense og variere inntaket sitt. Spørsmålet er om du må legge på deg mange mentale kilo før du tar grep. Forhåpentligvis går telefonen din tom for batteri en gang før den tid.