En prat om sosiologi

Tekst: Jørgen Steen og Øivind Hauge

I radioprogrammet Prat skal vi skape klarhet rundt vanskelige temaer som du kanskje knapt har kjennskap til, eller bare har en vag forståelse av. Vi vil gjøre kompliserte og innviklede tema forståelige slik at du ikke trenger en utdanning innen feltet for å forstå det.

Programmet er tilgjengelig både via Radio Revolts streamingtjeneste og som podcast. Hvis du følger oss utover våren, får du vite mer om blant annet filosofi, antropologi, statsvitenskap og annet.

I denne første episoden er temaet sosiologi. For å finne ut av hva det egentlig er, inviterte vi professor Aksel Tjora ved institutt for Sosiologi og Statsvitenskap ved NTNU. I tillegg fikk vi besøk av Arve Hjelseth som er førsteamanuensis ved samme institutt.

Et fagfelt i konstant endring

Sosiologi er en av mange retninger innenfor samfunnsvitenskapen. En generell forklaring beskriver det som studiet av mennesket i samfunnet. Hvordan mennesker samhandler og forholder seg til hverandre som en del av et større fellesskap. Dette ved at man ser etter handlingsmønstre og sammenhenge, ting som er forholdvis statiske over tid, men også avvik og ulikheter.

Fagfeltet oppstod som et alternativ til vakuumet som eksisterte mellom statsvitenskap og psykologi. Mens de førstnevnte analyserer storsamfunnene og bevissthetssystemer, tar sosiologien for seg individene som sammen utgjør samfunnet.

Sosiologer forsøker å beskrive det moderne samfunnet og hvilke deler det består av, noe som i de seneste tiårene har resultert i mange forskjellige retninger. Blant annet er det vanlig å snakke om en “bindestrekssosiologi”, da det er en tendens til å knytte begrepet til området som studeres eksempelvis organisasjonssosiologi, helsesosiologi, sosial ulikhetssosiologi, økonomisk sosiologi, familiesosiologi og mediesosiologi.

Sosiologien som felt har vært gjennom en rekke ulike paradigmer som har preget hva som studeres og hvordan det analyseres. Siden det ikke eksisterer noen allmenn enighet om noe som helst, er fagfeltet i konstant endring.

Noen kjente norske sosiologer er Johan Galtung, Jon Elster, Gudmund Hernes, Sverre Lysgaard og Harald Eia. Erna Solberg er også utdannet cand.mag. med mellomfag i komparativ politikk og sosiologi.

Statistikk gir ikke innblikk i helheten

I programmet snakker professor Arve Hjelseth om hvordan sosiologi kan hjelpe samfunnet ved å belyse folks feiloppfatninger. De fleste tror at alle har like muligheter til å gå på høyskole eller universitet, men studier viser at rekrutteringen til høyere utdanning er skjevt fordelt. Det er større sannsynlighet for at barn av foreldre med høy utdanning følger i samme fotspor.

Annen sosiologisk forskning viser at kvinner og menn forholder seg ulikt til skilsmisser. Blant annet øker sjansen for at menn begår selvmord etter en skilsmisse, mens den reduseres hos kvinner. Detaljene rundt hvorfor det er slik, er det vanskelig å si noe konsist om.

Dette er problemet med statistiske studier — man får sjeldent sjelden innblikk i helheten av hendelsens kontekst. Dette er fordi de kun tar med seg noen få variabler. Variablene man tar for seg i et slikt studie, er hvor mange kvinner og menn som tar selvmord i et ekteskap, og hvor mange som tar selvmord ved skillsmisse. De sammenligner så disse variablene, og ser fra dette at selvmordraten senkes hos kvinner og økes hos menn. Derfor kan man kun vite hva som forandrer seg, men ikke hvorfor.

- En sosial relasjon påvirkes av at den studeres

I samfunnsvitenskapen er det vanskelig å kontrollere disse variablene, siden de blir påvirket av selve studiet. Arve Hjelseth forklarer:

– Hvis en botanikker setter seg for å i detalj beskrive komponent eller innholdet eller bestanddelene i en plante, så forblir plantens egenskaper uendret av at botanikeren studerer den. Mens hvis en sosiolog setter seg for å beskrive innholdet i en sosial relasjon, så skjer det i dialog med den sosiale dialogen selv. Dermed vil den sosial relasjonen bli påvirket av at den studeres.