Animert hjemkomst

Studio Ghibli har beriket barns fantasier i flere tiår med magiske eventyr. Endelig utgis 21 av barndomsklassikerne på Netflix.

Publisert Sist oppdatert

Filmer sett som barn gjør helt andre inntrykk på oss enn filmer vi ser senere i livet. Vi bemerker oss ikke hele handlingsløp og karakterutviklinger. Vi husker heller spesielt inntrykksfulle øyeblikk – Chihiro og No-Face på toget, Kiki på kosteskaftet flyvende gjennom lufta og Totoro og søstrene stående under hver sin paraply på busstoppet. Moraler kryper under huden på oss og endrer oss bittelitt som personer.

Ødemarken mellom barn og voksen

Mange av oss føler at vi er i limbo mellom å være barn og voksen. Vi føler en sjelekobling til Sofie i Det levende slottet når hun magisk forvandles til en gammel dame – en ung sjel på innsiden av en raskt aldrende kropp. Om din egen forvandling gjør deg urolig, burde du prøve å (gjen)oppdage disse animerte klassikerne.

Du relaterer nok til dem mer enn du tror. Unge jenter kastes ut i fantastiske verdener der de ikke aner premissene og må prøve å ro seg i land. Å se Chihiro prøve å lære reglene i gudebadehuset eller Kiki prøve å etablere seg som ny heks i ny by føles nok ikke langt unna våre egne liv til tider. Er det egentlig noe forskjell på en tunnel til ånde- verdenen og nattoget, Oslo-Trondheim?

Les også: Cashmere Cat – Fortsatt en ekstremt sjenert kar, men ennå vill live.

En titt gjennom de merkelige og magiske nostalgibrillene

Masterstudent Leni Terese Hansen er styremedlem i Trondheim filmklubb.

– Jeg tror Studio Ghibli-filmene er spesielle fordi man kan føle alt arbeidet og kjærligheten som er lagt inn i skapelsen av dem, forklarer Hansen.

Hun så i barneskolealder sin første Ghibli-film: Chihiro og heksene. Filmen satte sitt preg på hva hun ser etter i filmer den dag i dag.

– Jeg husker elementene i bruddstykker, og spesielt de sterke følelsene av undring som fulgte, forteller hun.

Filmene bemerker seg som visuelt slående og gripende for mange barn. De setter en støkk i oss vi ikke kan riste av.

– På den tiden var det absolutt det visuelle som fanget min oppmerksomhet gjennom disse rare tegningene som jeg aldri hadde sett lignende til før, forteller Hansen.

Innimellom det visuelle sniker det seg inn tankemønstre og moraler som alle barn og mange voksne fortsatt har godt av å høre.

– I alle filmene fremmes medfølelse og empati mot både mennesker og dyr, mener Hansen.

I Studio Ghibli-filmer kan sot bli til søte skapninger og skogene fylles av ånder. Godhet returneres alltid med godhet. Nora Kruse skriver en bacheloroppgave i filmvitenskap og den første Ghibli-filmen hun så var Min nabo Totoro som faren hadde kjøpt på DVD.

– De fantasifulle, kompliserte og mangfoldige universene av fantasidyr, bevegelige slott og rare mennesker er samtidig forankret i den virkelige verden med jordnære følelser, forklarer Kruse.

For henne har filmene mer mystikk i sin magiske realisme og er mindre forutsigbare enn andre barnefilmer.

– Det føles ihvertfall sånn fordi de ikke følger den klassiske Hollywood-modellen for barneanimasjon: En fortelling om det gode og det onde, der man i større grad kan gjette seg til utfallet med en gang konflikten er etablert.

Naturens hellighet

Prinsesse Mononoke og Nausicaä – prinsessen fra Vindens dal, utforsker påvirkningskraften mennesker har på naturen, uten den velkjente domme­dagsprofetien. De skildrer hvor viktig det er å ivareta alt liv som finnes i naturen, i medmennesker og i oss selv. Jo mer kynisk verden rundt oss blir, jo viktigere er det å vise sympati.

– Det fremmes forståelse og kjærlighet i møte med natur og mennesket for å vise at vi kan leve sammen i fred. Denne typen klimafiksjon, hvor ting ikke ender i forferdeligheter, er nettopp den type historier vi trenger i disse dager hvor alt føles uoverkommelig, mener Hansen.

Kruse tenker lignende tanker om Studio Ghibli sin mest berømte film.

– I tillegg til det vakre og fremmede har Min nabo Totoro et nostalgisk, drømmende uttrykk og framstiller en godhet i mennesker og i tilværelsen.

Med andre ord skaper Ghibli en verden det er verdt å ta vare på.

Les også: Five Finger Death Punch fortsetter å gi ut metallverdens Eurovisionlåter

Den rette medisin

Føler du deg overveldet i møte med innleveringer og øvinger, eller undrer du på hvem du er i denne ødemarken mellom barn og voksen? Kanskje bør du fyre opp en Ghibli-film og minnes på all magien, alt livet, som finnes rundt oss og alt som er verdt å kjempe for. Kanskje det er på tide å huske og hedre vårt indre barn.

– Noen ganger så må man bare se en Studio Ghibli-film. Det er bare disse filmene som gir deg det du trenger der og da. Alle disse filmene spiller på den spesielle følelsen vi alle har som vi ikke helt kan sette ord på. Om det så er nostalgiske «coming-of-age»-historier gjennom Kiki’s budservice, Ponyo og Totoro, eller antikrigsfilmer som Det Levende Slottet og Ildfluenes Grav, mener Hansen.

I likhet med mange av Ghibli-heltene som fikk hjelp av eksentriske karakterer på sine reiser, trenger du også en animert venn til å hjelpe deg gjennom dette eventyret.

– Det kan være perfekt å sette på en dag man føler seg litt sliten eller nedenfor, for å drømme seg bort, avslutter Kruse.