Barnslig nostalgi

Barne-tv

Butikken Håkki selger haugevis av t-skjorter, og hadde i utgangspunktet et uttalt mål om å produsere to nye trykk i uka, og ingen t-skjorter skulle produseres i mer enn 50 eksemplarer. Slik skulle det ikke gå. De sprengte den grensa tidlig, og nå går halve Trondheim rundt i Redda Joppe-skjorter. Det kalles barne-tv-nostalgi. Litt på samme måten som Harald Mæle har fått kultstatus hos norsk ungdom etter å ha dubbet tegnefilmene om Den vesle bjørnen og den vesle tigeren. Noen tør til og med å innrømme at de digget «Ta en potet» med Jarl Goli fra Portveien 2.

En Bølge

Mange av oss får en klump i halsen og stjerner i øynene når vi hører tittel-melodien fra den franske tegnefilm-serien Shagma, eller Arkadia – reisen til jordens indre som den het på norsk. Og vel så mange har lært om menneskets historie gjennom Det var en gang et menneske, som på magisk vis nylig dukket opp i en flott dvd-boks. Den har solgt smått utrolige 40 000 eksemplarer, ifølge distributøren.

NRK har forstått at det finnes et marked for dvd-filmer med nostalgi for en generasjon som aldri vil bli voksne. På deres hjemmesider selger de flere forskjellige dvd-er med Tramteateret («Pelle Parafins Bøljeband»), Tre nøtter til Askepott og ikke minst Pompel og Pilt. Sistnevnte har solgt hele 15 000 eksemplarer.

– Vi konstaterer at det er en retrobølge på gang, forteller direktør Bjørn Suhrke i NRK Aktivum.

NRK Aktivum er den delen av NRK som driver kommersielt, og selger effekter fra programmer som sendes enten på radio eller tv.

Prosjekter på gang

Silje Tomter i NRK Aktivum har merket seg salgsuksessen til Det var en gang et menneske, og innrømmer at de gjerne skulle hatt en større bit av kaka.

– Det hadde vært greit med litt penger i kassa, fleiper hun, og legger til at de er fornøyde med salget av egne nostalgi-godbiter.

– _Pompel og Pilt_har jo solgt 15 000 eksemplarer på dvd, forteller hun.

NRK sitter på et enormt arkiv, og planlegger å slippe flere dvd-utgaver til nostalgikerne der ute. Likevel ber de om forståelse for at ikke alt kan gis ut.

– Det er en del av de gamle seriene og filmene vi ikke har rettigheter til, som for eksempel Andungen Kvakk-kvakk og musikalen_ Grim og Gru_.

Denne musikalen har lenge vært en favoritt blant mange, og den ble vist på NRK i jula 2003 og 2005 etter en underskriftskampanje for å få vist denne perlen av en musikal på riksdekkende fjernsyn.

– Dette er et av programmene vi ønsker å få gitt ut. Vi sitter i forhandlinger med rettighetshaverne, og håper vi klarer å få til en løsning, forteller Tomter.

Av prosjekter som ligger an til å få en snarlig løsning, er dvd-utgivelser av Titten Tei og Bjørnen Theodor.

– Vi synes dette er en fin mulighet til å hedre nylig avdøde Birgit Strøm. Vi håper å få det utgitt i løpet av året, sier Silje Tomter.

En barndom på nettet

På verdensveven finnes det mange private hyllester til barndommens skattkamre. Blant de mer gjennomførte sidene, finner du Christins mimreside, et oppslagsverk i barne-tv. Dessverre er den ikke oppdatert siden 2003, da Christin Grønnslett, dama bak sida, sluttet på NTNU.

– Det begynte med at jeg ville lage en hjemmeside i 1996, og ville skrive om noe som det ikke var så mye av på nettet. Til å begynne med var det veldig lite å finne på nettet, du fant en smurf her og der, forteller Grønnslett.

Om det var en reell fascinasjon for barne-tv, er hun ikke helt sikker på.

– Det var vel et utslag av en samlemani som tok over.

På denne tida drev Christin med hovedfagsoppgave i historie om krig, og fikk til stadighet kommentarer på den merkelige kombinasjonen.

– Det var vel kanskje ikke en helt optimal kombinasjon av interesser dette med krig og barne-tv.

Hun vil nødig plukke fram noen favoritter, men er klar på at det var ting hun likte dårligere enn andre.

– Jeg var ikke spesielt glad i Redda Joppe. Jeg er generelt lite glad i pinlighter forteller hun, og legger til at hun er veldig glad i bjørnen Collargol.

I 2003 døde harddisken hennes, og dermed sluttet Christin å jobbe med nettsida. Selv om hun ikke lenger driver siden aktivt, sitter hun på et stort antall serier.

– Jeg har vel rundt 120 gigabyte med serier liggende, og har så vidt begynt å oppdatere sida igjen.

Likevel sitter hun ikke og kikker på seriene i tide og utide.

– Jeg vet ikke helt. Jeg er litt redd for å ødelegge den oppfatningen jeg hadde av seriene da jeg var yngre. Det kan fort bli til at jeg ødelegger en illusjon.

– Marrriannnnæææææææ!

På Youtube finner du stort sett alt hva du måtte ønske, og mer. At det blir stadig enklere å laste opp og ned mediafiler har selvsagt nostalgikerne bitt seg merke i, og Youtube tilbyr bjørnen Collargol, Labbetuss, Streken_og ikke minst _Gullars, den lille bergenseren som ikke ville ha sjokoladepudding, men pære, og som lærte oss om fargene i regnbuen. «Indigo, Indigo ta meg med / til en regnbue langt av sted. / Under en paraply vil vi fly / helt til en annen by.»

Så kan man lure på hvor dette kommer til å ende. Er nostalgi-trenden en universell og evig sirkel, slik at Sesam stasjon_etter hvert får en status på linje med _Fraglene og Gullars? Eller var barne-tv rett og slett bare bedre da vi var små? En ting er sikkert: To reparatører er bedre enn ingen.