Den sjarmerende trollmannen fra Oz

Barnet i deg vil gledes over å vende tilbake til Oz, men ikke alle beboerne imponerer like mye.

Publisert Sist oppdatert

Denne gangen skal du bry deg om mannen bak teppet! Oz: The Great and Powerful er filmen som viser deg hvordan trollmannen fra Oz endte opp i Smaragdbyen. Oz, eller Oscar, er en ikke en trollmann, men en illusionist som drømmer om å bli en Houdini. Han kommer desverre ikke lenger enn et reisende sirkus, der hans største triks er å bruke samme triks på et ukjent antall jenter. Vi er selvfølgelig i Kansas, og en tornado kommer snart susende inn, og drar Oz med til landet med samme navn. Der lander han ikke på en heks, men i nærheten av en, som forklarer at det er han som er trollmannen profetien sa skulle komme og redde landet.

En ukjent oppfølger til side, så har de fleste av oss ikke vært på besøk i Oz siden Judy Garland tok oss med i 1939. Det er en barndomsopplevelse mange holder kjært, og å leke seg med nostalgi er en farlig affære. Greier denne "prequel"-en å fange den samme fantastiske følelsen? Det første vi ser er en tittelsekvens som fikk meg til å tro at jeg hadde vandret inn i en Tim Burton film, spesielt da Danny Elfman viser seg å være komponisten. Det er Sam Raimis navn som endelig kommer opp. Han er godt kjent innen fantasisjangeren, med titler som Xena: Warrior Princess og flere versjoner av Hercules , men han har aldri lekt seg på den lysere siden Oz ligger på. Er det en ting som kjennetegner eventyrverdenen Oz, så er det fargen!

Heldigvis går forventningene betydelig opp i løpet av de første ti minuttene. Her er det svart-hvitt, men bruken av 3D og litt farge får en til å føle seg som på et sirkus. James Franco introduserer seg selv som den perfectly "showmannen". Hans glis er akkurat slu nok til at det kan overbevise andre karakterer, men ikke oss i salen. Zach Braff, som kommer tilbake senere som stemmen til en flyvende apekatt, viser at han absolutt burde spille mer tørr humor.

Så er vi over regnbuen og inn i Oz. Overgangen til farge er like spektakulær som i 1939. Selv med 3D briller og vanlige briller under, var fargene like sterke. 3D’en generelt var brukt mest for å kaste ting i trynet ditt, og egentlig var det morsomt nok til at jeg vil anbefale den i 3D. Det passet tonen av filmen i stedet for å distrahere fra den. Designet på filmen ellers er vakker og eventyrlig på alle måter. CGI-apekatten er kanskje ikke det beste jeg har sett, men du blir vant til han ganske fort. Zach Braff sin stemme skapet mye personlighet. Det beste med hele opplevelsen er at selv om landet Oz nå skjer på den beste blåskjermen, kjenner man seg igjen, til og med på lyden.

Det hjelper lite å se bra ut hvis ikke historien holder det oppe. James Franco bærer mye av vekten her, men når den gode heksen Glinda dukker opp får han hjelp. Mila Kunis, som spiller heksen Theodora, er desverre ikke like overbevisene, og Rachel Weisz som Evanora er bare hakket bedre. Oz er jo "eventyr 101" så og si, men problemet tror jeg ligger i at trollmannen Oz og Glinda virker som ekte personer med ideer og smarte løsninger, mens søstrene Theodora og Evanora blir i kontrasten redusert til veldig enkle eventyrkarakterer. Hadde den verdensvandte Oz vært den eneste som vi kunne relatere til, hadde heksenes tankegang kunne vært bortforklart, men de er heller de eneste uten full personlighet.

Oz: The Great and Powerful er både deilig å se på, og en til tider morsom og søt historie. Den går fullt ut på alle fronter, det skal den ha, men jeg forventet litt mer forklaring på hvorfor Oz trengtes i landet Oz. Det skulle tross alt være en prequel som forklarer hvorfor, men bakhistoriene til heksene blir dyttet vekk i forbifarten. Filmen har greid å oppdatere alt, og holde på det gode gamle, bortsett fra når det gjelder heksene, som bare ikke var veldig interessante.

Terningkast: 4