En ny mediehverdag
Tilliten til tradisjonelle medier er dalende. Må journalister gi etter for folkets sug etter sladder for å forbli relevante i en ny og ukjent mediehverdag?
– Vi er definitivt inne i en ny tidsepoke for mediebransjen, sier Jens Barland, første-amanuensis ved institutt for design ved NTNU Gjøvik.
– Men mediene er i kontinuerlig endring. Å hevde at medier er mer tabloide nå, blir både uriktig og historieløst.
En fargerik fiskeriminister har fått mer enn sin tilmålte tid i norske medier denne sommeren – flere har hevdet at det går på troverdigheten løs for både presse og politikere. En omfattende undersøkelse publisert av Reuters i 2018 viser at folk i vesten i økende grad er kritiske til media.
Barland forsker på innovasjon i media og har 20 års erfaring i mediebransjen. Han forteller at «klikkåte» og kontroversielle overskrifter er langt ifra å være noe nytt.
– Historisk sett ser man at mediene trykket flere oppsiktsvekkende skandalesaker før i tiden, for eksempel i Norge i mellomkrigstiden. Da hadde vi blant annet en særdeles blodig kriminaljournalistikk her til lands, mye mer spekulativ enn vi noen gang ville publisert i dag.
Hard konkurranse og useriøse aktører
Han forteller at den harde konkurransen mellom ulike mediekanaler ofte kan føre til saker som kan oppleves som sensasjonelle og tabloide.
– Det som er nytt nå, er at vi har fått mange flere aktører som tilbyr nyhetsformidling, men mange av disse er useriøse. Det tvinger tradisjonelle og seriøse medier til å gjøre nye ting for å beholde lesere. Mediene må oppføre seg slik for å få oppmerksomhet og dermed inntekter.
Barland sier at klikksaker i stor grad er noe tradisjonelle medier beveger seg vekk fra.
– En periode så vi en tendens til klikksaker, som er designet for å trigge leseren til å klikke. Disse undergraver etter hvert mediene, men nå har flere medier gått bort i fra dette. Mange aviser satser på å selge abonnement og vi ser en ny trend: gullet nå er det vi kaller for saker som konverterer. Det er å få en som bruker et medium gratis til å bli en som abonnerer. Mediene produserer innhold som får konsumenten til å bli.
Han medgir at klikksaker og tabloide stunt kan forringe troverdigheten til mediene.
– Tilliten til mediene er utsatt for risiko og trussel. Dette har norske medier møtt ved for eksempel å gå sammen om å starte faktisk.no. Dette alene er ikke nok til å bygge opp tillit, men viser at mediene tar leseren på alvor, sier Barland.
Kan skade tillit til samfunnet og demokrati
– Veldig mye av det vi vet om verden, kjenner vi til gjennom media. Om vi ikke stoler på det mediene formidler om samfunn og politikk vil det skade samfunnet vårt. Riktig informasjon er viktig for demokratiet, sier postdoktor i mediesosiologi, Melanie Magin. Hun forsker på samspillet mellom media og politikk.
– Tilliten til tradisjonelle medier er fortsatt høy i Norge. Tilliten til sosiale medier er dårligere, og dette er etter min mening en god ting. Sosiale medier har ikke noe kvalitetssjekk. Det er bra at vi kan differensiere på hvilke medier vi kan stole på og ikke.
Hva kommer denne tilliten av?
– Nordmenn har høy tillit, generelt. Dette kan gi utslag også på tilliten til medier. Først og fremst er nordmenn vant til å kunne stole på tradisjonelle medier. Undersøkelsen til Reuters viser at nordmenn har aller mest tillit til NRK. De vestlige landene med sterk offentlig kringkasting har også mer tillit til medier. Fri kringkasting uten politisk eller økonomisk avhengighet blir da viktig for demokratiet.
Magin forteller at det er flere ting som kan spille inn på tilliten til mediene, som utdannelsesnivå og politisk standpunkt.
– De med lavest tillit til mediene står på ytterkantene politisk.
Skille mellom sladder og nyheter
Magin orteller at det er viktig at medier skiller på nyheter av offentlig interesse og sladder. Om saken med fiskeriministeren som gikk av i sommer, sier Magin at det er viktig at en offentlig person ettergås for hans rolle i det offentlige, ikke det private.
– Det er i offentlighetens interesse å høre om noen har brutt med retningslinjer i en offentlig stilling. Det er derimot ikke i offentlighetens interesse om en statsråd har en elskerinne. Dette så vi i Lewinsky-saken. Det var viktig at Bill Clinton hadde løyet, men mediene gikk for langt i dekningen av kjæresten hans.
Magin mener at medier må bli flinkere til å skille nyhetstoff og underholdningstoff framover.
– Tillit blir bygget over tid og kan ikke ødelegges over natten av en sak. Likevel kan en økt tabloidisering på sikt føre til forringelse av tilliten. Det er viktig at mediene presenterer slike saker i riktig format. Nyheter bør komme på nyhetene og saker som i mindre grad hører til allmenn interesse blir publisert andre steder.
Magin tror journalister føler seg presset i sosiale medier:
– Hvis en sak er veldig populær i sosiale medier, føler journalister at de må skrive om det, til tross for at de ikke ser den store offentlige interessen. Dette kan skade yrket på sikt, og underminere tradisjonelle medier, forteller Magin.
Klikksaker er bra
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktør-forening, Reidun Kjelling Nybø, mener det blir feil å fremstille klikkjournalistikk som noe negativt.
– Jeg er så lei av at klikk framstilles som utelukkende negativt. Journalistikk som ikke når fram til mottakeren er null verdt, journalister må tilpasse seg leseren og skrive saker som konsumenten vil lese. At journalistikk produseres med kun den hensikt å få klikk, er en grov forenkling.
Nybø hevder at publisiteten Sandberg-saken fikk først og fremst handler om at redaktørene mener saken har stor offentlig interesse.
Avviser press på redaktører
Nybø mener det ikke er grunnlag for å si at redaktører føler et press fra annonsører og mediehus på å skrive klikksaker.
– Den enkelte redaktør må selv svare på dette. En utfordring som redaktørene opplever hver eneste dag er nok de valgene de må gjøre når det gjelder å velge bort saker, fordi redaktører har færre ressurser til journalistikk.
Nybø mener det viktigste medier kan gjøre for å bevare troverdigheten er å være åpne.
– Redaktører må lytte til og svare på kritikk. Det aller viktigste vi kan gjøre er å være åpne om redaksjonelle valg og om feil vi gjør. Journalister og redaktører har historisk sett ofte opptrådt arrogant når de blir utsatt for kritikk. Jeg er glad for at journalister og medier får mulighet til å forbedre seg.
