
Eneste rosen i hagen
Det er ikke plass til mange andre når Alex Rosén entrer rommet.
Jeg har blitt lovet et kvarter sammen med Alex Rosen, og står og venter i et glohett rom bak Storsalen i Samfundet. Etter 20 minutter med hendene i minibaren, kommer endelig hovedpersonen inn. Han ser sliten ut, men det skal mer til for å legge en demper på humøret til mannen som har blitt kjent for sin karakteristiske latter.
– Jeg aner ikke hvor råskapen kommer fra. Kanskje fra min harde oppvekst i Oslo by, og fra Frognerbadet, sier han.
Ønsket uønsket
Rosén har jobbet i Nrk i over 20 år, riktignok over flere perioder. Han har nemlig fått sparken ti ganger, men fått tilbake jobben hver gang.
– Jeg fikk jobb i Nrk etter at jeg hadde hatt en konsert med bandet mitt. Midt under konserten begynte jeg å intervjue publikum fra scenen. Nrk var der, og noen må ha tenkt: Han der, han må vi ha, sier en ivrig Rosén.
Han fikk imidlertid sparken første dag på jobb etter et voldsomt møte med Arne Scheie.
– Arne Scheie var den store helten min, så da jeg så han i kantina første dag ble det et litt overveldende møte mellom låret mitt og ansiktet hans. Jeg sprang på han.
Det er ikke rart at Alex Rosén har blitt værende i Nrk, for at han er den fødte reporter merker man med en gang han åpner munnen. Samtalen snur seg raskt til å bli et intervju av intervjueren. Rosén forteller meg at jeg bør få barn så raskt som mulig.
– Det passer aldri å få barn. Selv var jeg 38 da jeg ble far. 21, det er den perfekte alderen.
– Ikke bli som meg
Det varme rommet, og Roséns flørtete vesen begynner å gjøre meg smålig utilpass. Det er ikke lett å få inn noen spørsmål i enmannsshowet Alex Rosén. Moromannen forteller at han egentlig ikke trives med stand-up, som er det siste tilskuddet til den mangfoldige cv-en.
– Jeg vet ikke om jeg har lyst til å fortsette med stand up, det er veldig vitsete. Jeg er jo egentlig en «storyteller», men så lenge det er mye cash er det greit for meg.
Den medievante Nrk-yndlingen har blandede erfaringer fra livet i rampelyset.
– Ikke bli sånn som meg. Det blir fort tull, og du må regne med å få mange nedturer. Du får alltid høre det dersom du gjør noe dårlig, og det er vondt når ingen liker det du har jobbet med lenge. Jeg vil fortelle barna mine at de ikke må satse på en karriere i media, for da blir de bare lei seg, sier han.
Avstumpet, men sosial
Det er ikke bare medielivet som har bydd på nedturer for Rosén, også kjærlighetslivet har vært en berg- og dalbane. Heldigvis har han blitt mer hardhudet med tiden.
– Når du er ung blir du så fryktelig lei deg. Det at det blir slutt med kjæresten oppleves som verdens undergang. Når du har hatt ti kjærester, og ligget med tjue jenter, så tenker du: Jaja, er det ikke noen andre jenter her da?
Han sier at det at han har blitt kvitt «den ungdommelige naiviteten» har gjort han til en mann med mange venner.
– Man blir emosjonelt forstumpet av å ha hatt så mange partnere, samtidig blir man veldig sosial. Jentene stikker jo ikke av bare du har ligget med dem.
Ikke morsom med vilje
Rosén lager sjelden manus til jobbene sine, men heller satser på å at han kommer på noe å si der og da.
– Jeg skjønner ikke at folk ler av meg, jeg er jo bare meg selv. Hvis du lager et manus til meg blir det jævlig dårlig. Det må være litt farlig. Jeg liker at det er instinktivt.
Selv om han fortsatt lever av å være moromann, har Alex Rosén blitt mer seriøs med alderen.
– Det kommer mest av at jeg ikke drikker to flasker sprit før jeg går på scenen lenger. Sånn sett er stand-up mye vanskeligere enn musikk, fordi du må være veldig konsentrert. Hvis du driver med rock kan du være så drita du vil på scenen, folk elsker det uansett.
I påsken publiserer vi saker fra det siste nummeret av Under Dusken. Nettredaksjonen er tilbake med ferske studentnyheter 10. april. Neste papirutgave kommer 17. april.