Gir seg på topp

Det er lettere overskyet og hektiske tilstander nede på Marinen. Festivalområdet skal ta imot tusenvis av festivalgjengere i løpet av kort tid. Festivalens presseansvarlige følger meg gjennom de strengt bevoktede slusene, og ned på gressletten foran hovedscenen hvor Frode Halvorsen møter meg.

– Det er i innspurten rett før start at arbeidet er på sitt travleste. Det er to timer til festivalen skal åpne, så telefonen kommer til å ringe en del.

Marinen er forandret fra en grønn slette til et inngjerdet område preget av store scenerigger, massive lyskas- tere og boder som tilbyr alt fra mat til øl.

– Vi begynte å rigge til for en ukes tid siden, men det er alltid problemer som oppstår. Vi har hatt en feilparkert bil som må flyttes vekk nå rett før vi skal åpne, og da blir det mer hektisk enn nødvendig.

Inspirert på nachspiel

Støyet med oppriggingen av scenen gjør at vi trekker mot en del av festivalområdet hvor det ikke er fullt så travelt. Vi finner en benk i god avstand fra gaffeltrøkker og frivillige i blå t-skjorter.

– Det beste med å lage en festival er folkene, spesielt den positive ener- gien de skaper når alle dag etter dag legger ned timevis med frivillig arbeid.

Halvorsen har vært interessert i konserter helt siden barndommen.

– Jeg har bestandig elsket og hatt en fascinasjon for store konserter, med store scenerigger som for eksempel Liveaid. Min far pleide å gjøre opptak av konserter, og det svekket ikke akkurat interessen.

Likevel var det aldri noen selvfølge at Halvorsen skulle ende opp som festivalsjef.

– Jeg har jo utdannet meg til real- fagslærer ved HiST, men så var jeg på et nachspiel hvor jeg fant ut at det hadde vært kult å starte sin egen festival.

Et slag i trynet

Halvorsens festivaldrøm ble realisert i 2007, men veien dit var ikke enkel. Også mottagelsen av festivalen har vært preget av varierende respons.

– Det krever mye ressurser å starte en festival. Jeg måtte ta opp lån, også fra mine foreldre. En del var selvfølgelig skeptiske de første årene festivalen eksisterte.

Heller ikke naboskapet med Nidarosdomen har vært uproblematisk.

– Det har vært øyeblikk hvor jeg har tenkt: «Nei, faen!». Også var det et år hvor noen hadde veltet gravsteiner som er her på området. Det var et skikkelig slag i trynet.

7,5 ganger større en hjembygda

På tross av negative enkelthendelser har festivalen som helhet vært en suksesshistorie. I 2007 startet Pstereofestivalen opp som en liten konsert på torget. Etter sju år har festivalen vokst i omfang og fått et stadig bedre omdømme. I løpet av årets utsolgte festival besøkte opp mot 25 000 publikummere området.

– Det er stort å tenke på at man har bygd opp en festival som kan romme hele 7,5 ganger flere innbyggere enn hjembygda mi, Roan, som har knappe tusen innbyggere.

Mange store artistnavn har besøkt festivalen, men helheten er viktigst.

– Det året Teddybears spilte var spesielt bra. Men det er egentlig ikke enkeltband som er viktigst for meg, det er totalpakken vi leverer.

En lovende framtid

Når den salige festivalgjenger pakker sakene og drar til nærmeste nachspiel, konsentrerer Halvorsen seg om det praktiske.

– Når siste sang er spillt, begynner jeg å tenke på nedriggingsarbeidet. Halvorsen er festivalsjef for siste gang.

Han tror Pstereo vil endre seg uten ham, men ser alt annet enn mørkt på det.

– Jeg tror en ny festivalsjef vil være et bra tilskudd for festivalen. Den må jo hele tiden utvikles videre og nye folk må få slippe til.