– Grünerløkka var ikke hipster-område da jeg vokste opp

Med opptredener på festivaler som Hove og Øya, egen p3-serie, gjesteopptreden på Madcon-singel, kommende EP og ny skive på vei har den unge rapspiren Kaveh gjort langt mer enn en vanlig 18-åring. Sittende tilbakelent og avslappet på en svart skinnsofa i et bakrom på Samfundet forklarer han hvordan det hele startet.

– Et par kamerater drev på med rap med mobiltelefonen sin. De satt på en beat, rappet over beaten og tok det opp som opptak. De sa: «Hey, Kaveh, hør på det her» og jeg tenkte «Åh, går det eller?». Jeg prøvde det selv og viste det til nabolaget. De kalte meg den råeste rapperen og sa jeg bare burde gunne på. Så jeg bestemte meg. «Ey, hvorfor ikke?»

Fra han begynte å satse på musikken i 11-12 årsalderen har det vært en lang oppkjøringsperiode for å komme dit han er nå.

– Det har ikke vært enkelt, det har vært mye svette, slit og frustrasjon. Men jeg har vært heldig. Når man er i den alderen jeg er i, er det vanlig å gjøre unødvendige eller dumme valg i karrieren. Jeg har hatt gode folk i ryggen som har gitt meg gode retningslinjer. Det har vært en blanding av flaks, gode folk rundt meg og hardt arbeid.

Norskspråklig rap

Kaveh rapper på norsk, noe som begrenser markedet betydelig. Hvor store mål kan han egentlig sette seg?

– Ja, det er akkurat det. Det er kjipt når jeg sitter i studioet med Envy og engelskspråklige rappere, og vi veier opp ambisjonene deres mot mine. Det er lett å føle seg litt liten. Men hvis jeg tar utgangspunkt i Karpe som leker seg i Norge og fyller Spektrum og Rockefeller, så ser man jo at det er et marked som vokser og vokser.

Alt i alt ønsker Kaveh å lage musikk og å bli stor, men ikke altfor stor. Han synes Kendrick Lamar kan ha det mer avslappet enn Justin Bieber.

– Det mellomstadiet hvor du fortsatt er jævlig svær og anerkjent, men du har gutta dine og kjernen din. Alt er chill og du tjener fett. Justin Bieber er litt for mye. Jentene er jo helt gale. Jeg husker jeg møtte Asgeir da jeg var 10-11 år på et kjøpesenter og ble helt starstruck, men jeg hadde ikke besvimt.

Skole er fortsatt viktig

Som elev på siste året på videregående, må Kaveh fortsatt bekymre seg for skole og utdanning. Selv om han sier det er litt slitsomt å alltid ha skolearbeid i bakhodet har han ikke lyst til å gi helt slipp på tankene om utdanningen etter videregående.

– Det blir litt som mamma pleier å si: «Når du i utgangspunktet er så smart, så er det synd at du ikke utnytter det». Men det er jo ikke som om jeg kaster bort tiden når jeg driver med musikk. Jeg tenker å ta et friår til høsten, kanskje ta et par fag på siden. Det er lett å falle av når man tar et friår, så det er nok greit å ta et par enkeltfag for å holde meg i sjakk så jeg ikke blir helt bortskjemt. Men i første omgang skal jeg ta et år fri for å jobbe med musikken.

Østkant-preget er ikke image

Kaveh er oppvokst på Grünerløkka og har et distinkt østkant-preg over seg med hyppig bruk av slang og uttrykk. Selv sier han dette ikke er snakk om image, men om hva som er naturlig for han.

– Grünerløkka var ikke hipster-område da jeg vokste opp. Nei, for 10-15 år tilbake hadde Løkka fellestrekk med Grønland og Tøyen. Jeg fikk mange impulser fra folk som også hadde slang.

– Det er først når jeg tenker over at jeg ikke skal snakke sånn at det blir ille. Når jeg er foran kamera får jeg det vi kaller «svarting-tourettes», da kommer tendensene i deg frem. Jeg prøver å begrense det, men jo mer jeg tenker over det, jo verre blir det. Selv om folk sier at jeg skal droppe gatepreget, er det ikke så lett.

Trening og forbudte gleder

Selv om Kaveh sjonglerer mange baller i lufta, har han tid til normale ting som tv-serier og trening. Når temaet trening kommer opp, konstaterer han at damene ikke er lette å tilfredsstille i 2013.

«Hvor viktig er kropp, egentlig?» spør han, før han kommer frem til at han i første omgang kun trener for seg selv.

– Det føles godt å komme ut av gymmen og vite at man har gjort noe fornuftig. Det er sunt, det er godt og du ser bedre ut. Det er gunstig på alle områder.

Han har også litt tid til andre ting. I tillegg til å se på mainstream tv-serier som Game of Thrones og Breaking Bad, tilstår han at han liker noe kommersiell musikk. Selv om han kanskje ikke har lyst til å like det.

– Jeg har mange guilty pleasures. Jeg likte den siste skiva til One Direction. Det er noen bra låter der, altså.

Om overtro og livet etter døden

Fra forbudte gleder og One Direction, går praten over til mer seriøse temaer. Kaveh kan ikke si han er en dypt religiøs mann, men spøkelser liker han å tro på.

– Jeg er glad i å tro på spøkelser og sånt. Jeg vil ikke tro på det, og jeg tror ikke på overtroisk piss. Men spirituelle greier som demoner, Gud og Satan, religiøse skrifter og spiritisme tør jeg ikke fucke med.

Ellers tror han på livet etter døden og tenker at religion kan gi håp.

– Det er litt pessimistisk å ikke tro på livet etter døden. Jeg er mer religiøs enn gjennomsnittsmannen, men jeg er ikke så veldig praktiserende. Men ja, jeg er glad i å tro på ting. Og jeg håper ikke livet bare stopper opp og at jeg blir til jord. Mange sier religion er en måte for folk å flykte på, fordi vi er usikre på livet etter døden. Men er det ikke greit å ha en sånn trygghetsfølelse? Å ha en skikkelse man tror på?

Om fremtidsplanene

Og om man har troen på Kaveh, er det bare å glede seg fremover. Det han har vist til nå har kun vært en smakebit på det som kommer til høsten.

– Jeg gir ut en EP nå, samkjørt med en singel. Dette kommer til å være oppkjøringen til platen som kommer. Jeg trenger at ballen ruller hele tiden for å kunne lade kulene til skiva. Derfor skal jeg kjøre relativt hardt frem til sommeren, også spiser vi hele kaka til høsten. Man vet jo aldri hva som skjer, plutselig flopper alt. Vi satser på at ting løser seg uansett.