Hvordan skaffe en ny venn hvert femte minutt
Speedfriending har kommet til Norge. Er det virkelig mulig å få seg en ny venn i løpet av noen minutter?
– Vi ønsker oss et mer sosialt og jovialt samfunn, der det ikke er høy terskel for å ta kontakt med folk man ikke kjenner.
Christina Højgaard og Viktor Sanden er del av Nordic Vagabonds, en gjeng som blant annet arrangerer speedfriending i Norge. Konseptet går ut på at deltakerne sitter overfor hverandre på et langbord, og man får fem til syv minutter med hverandre før man skal snakke med neste person. Opplegget varer i en time, med mingling etterpå. Sanden sitt første møte med konseptet var via en artikkel på nett.
– Saken handlet om et amerikansk universitet som arrangerte speedfriending for studentene sine.
Et par år senere var han og Højgaard tilflyttere i Oslo. De savnet et større nettverk, med folk som de for eksempel kunne dra ut med. De startet dermed opp en egen festival med det formål at folk kunne bli kjent og få nye venner.
– Vi arrangerte speedfriending på starten av hver festivaldag, og fikk mange gode tilbakemeldinger. Siden har det vært speedfriending i flere norske byer, blant annet i Oslo, Drammen, Stavanger og Trondheim, forteller Højgaard.
Trygt, fint og hyggelig
En av dem som har vært på speedfriending er Vilde Bratland Erikstad, programleder for Innafor på NRK. Hun deltok på arrangementet i forbindelse med at programmet tok opp temaet ensomhet.
– Jeg var ganske nervøs for det, siden jeg så for meg at vi som var der ble plassert i en satt ramme, med fokus på at nå skal dere bli kjent.
På forhånd syntes Erikstad at situasjonen virket unaturlig, fordi man i virkeligheten har muligheten til å gå dersom samtalen går tregt. Hun lærte derimot at en samtale ofte er vanskeligst i løpet av de to første minuttene, og gikk derfra med et positivt inntrykk.
– Det var både trygt, fint og hyggelig. Alle var jo der av samme grunn, så det var ganske lav terskel for å skulle snakke med folk. I tillegg var det ikke vanskelig å legge til folk på sosiale medier etterpå, for senere å kunne finne på noe.
Viktig med felles interesser
Stipendiat Tor Anders Bye ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU interesserer seg for temaer som offentlighet, sivilsamfunn og sosial interaksjon. Han tror speedfriending som konsept kan fungere, men at enkelte komponenter likevel bør være på plass for at folk skal kunne etablere varige vennskap.
– At en allerede deler en rekke felles interesser med motparten vil være viktigst. At begge er musikkinteresserte hjelper mye, men dersom den ene liker svartmetall og den andre har spilt i klassiske strykekvartetter, kan det jo selvfølgelig være vanskeligere å oppnå god kontakt.
Bye ser ikke noen negative sider ved speedfriending annet enn at det kan oppstå skjevheter i hvilke forventninger man har til hverandre. Eksempelvis kan den ene parten være interessert i å innlede enten et seksuelt eller romantisk forhold, mens den andre ikke deler deres ønske.
– Men det er jo en problemstilling som kan oppstå utenfor speedfriending også, sier han.
Tiltak mot ensomhet blant studenter
I fjor høst ble resultatene fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse offentliggjort, hvor en av tre studenter svarte at de følte seg ensomme. Bye påpeker at et helt nytt bosted og store studiekull kan bidra til at mange føler seg ensomme akkurat i de første semestrene.
– Dette gjør at noen kan falle ut, fordi omgivelsene blir for store. I tillegg er det høye krav om deltakelse på studiet, som gjør at folk mister overskudd til å bli kjent med nye folk.
– At en allerede deler en rekke felles interesser med motparten vil være viktigst.
Bye er klar over at Trondheim har mange tilbud til studentene, men at selv studentfrivilligheten og linjeforeningene kan ha begrensninger og kapasitetsproblemer.
– Det kan også være at mange studenter ikke får nok informasjon om eller har oversikt over alle tilbudene som finnes rundt omkring i byen.
Højgaard og Sanden mener speedfriending kan være et godt mottiltak mot ensomhet, og de samarbeider med universiteter for å nå ut til studentene. På de ordinære arrangementene ser de likevel en overvekt av folk som nettopp er ferdige med studiene, og som kanskje har flyttet til en ny by på grunn av jobb.
Når det gjelder hvem som er den typiske «speedfrienderen» tror Bye at opplegget vil kunne tiltrekke seg hvem som helst, men at mennesker med gode kommunikasjonsevner vil kunne ha et fortrinn i en slik situasjon.
– Er du sosial og utadvendt, vil du muligens ha større sjanser til å kunne pitche deg selv bedre i løpet av kort tid. I motsetning til andre settinger vil speedfriending dreie seg mye mer om ens kommunikasjonsstil, hvilken kjemi man får med motparten og muligens litt flaks, avhengig av hvem du blir plassert overfor.
Anbefaler også andre aktiviteter
Erikstad forteller at det var mange forskjellige typer mennesker som deltok på arrangementet, og at hun selv fikk seg en venninne etter speedfriendingen.
– Jeg hadde fordommer om at det kun var folk som slet sosialt som dukket opp på speedfriending, men der tok jeg feil. Det var rett og slett en veldig avslappet stemning der, og jeg synes alle kan ha nytte av å øve seg på å snakke med nye folk og innse at det ikke er noe farlig.
Hun mener også at flere studenter kan ha nytte av speedfriending for å bli kjent med nye folk, men anbefaler å utforske andre aktiviteter i tillegg.
– Jeg tror det er lurt å finne seg et miljø med folk som har felles interesser som deg, som for eksempel et fotballag, en strikkeklubb eller lignende. Da har dere alltid noe å snakke om og kan trives med den samme hobbyen.
