Kosmorama oppsummert

Radio Revolts Filmofil ser tilbake på årets festival og kommer med et par tips som kan forberede deg til neste år

Publisert Sist oppdatert

Den første uken i mars forvandles Trondheim kino til senteret for en av byens største festivaler, nemlig Kosmorama – Trondheims internasjonale filmfesitval. Med et program som spenner 80 filmer fra hele verden er festivalen imponerende i både størrelse og innhold. Det er noe alle Trondheimsbaserte filmelskere bør prøve å få med seg da festivalen byr på både eksklusive førpremierer, unike muligheter til å se skjulte perler samt store og små filmklassikere. Vi i Filmofil har naturlig nok tatt pulsen på festivalen og her er et par tips, triks og høydepunkter du kanskje gikk glipp av.

LES OGSÅ: Kjellerne på Moholt stenger

Kom deg ut av kinoen

Siden 2005 har Trondheims internasjonale filmfestival vokst i bybildet og i år var intet unntak. Allerede første dag av festivalen kunne man se konsertdokumentaren Amazing Grace i Vår frues kirke. Det var en kinoopplevelse utenom det vanlige. Sydney Pollacks dokumentar om live-innspillingen av Aretha Franklins album finner også sted i en kirke og akustikken i filmen blandet seg fort meg akustikken til visningslokalet. Selv om kirkebenker gjør seg utrolig dårlig som kinoseter var det en atmosfærisk opplevelse som både rørte sjelen og skadet ryggen.

Muligheten til å oppleve film i bybildet er noe som bringer folk sammen på en annen måte enn kinoer. Enten det var utekino på Solsiden eller visning på Lokal bar åpnet festivalen i år for muligheten til å blande sosialisering og film over hele byen. Sjansen til å se en klassiker eller gjenoppdage en i en ny setting er noe som gir filmopplevelsen mersmak og bør prøves. I tillegg kan det funke som et godt avbrekk fra en lang dag i kinosetet.

LES OGSÅ: Finnes det uønsket kunnskap?

Planlegg godt eller ikke i det hele tatt

En personlig festivalerfaring er at det massive beistet som utgjør et festivalprogram kan virke overveldende, og det å skulle se film 12 timer hver dag i en uke kan sette en alvorlig demper på stemningen, særlig hvis du ikke planlegger en dag med et variert innhold. Det er absolutt mulig å få med seg mye forskjellig på filmfestival, særlig om du er villig til å blande sjangere og prøve nye ting.

En av mine bedre festivaldager åpnet med den en indisk quasi-action og sanseopplevelse kalt Jallikattu og sluttet med Hollywood-thrillere_n Dark Waters_ som omhandlet advokaten som avslørte hvordan et mega-selskap dumpet giftige stoffer ulovlig. Det var ingen tilfeldighet at denne dagen var såpass variert, men heller et resultat av at jeg hadde sett meg ut filmer fra ulike land og som ble vist i Kosmorama-programmets ulike kategorier. Disse kategoriene kan være til stor hjelp når du skal se mer enn én-to filmer i løpet av en dag.

Den andre tilnærmingen er vel så spennende: Møt opp på Prinsen, velg en film som virker interessant og still deg i billettkø. Å leke cinematisk-rulett kan gi blandede resultater, men å se en film fri for forventninger er en befriende opplevelse som ofte gjør en hver film mer spennende.

LES OGSÅ: NTNU avlyser all undervisning

Delta i samtalen

Et personlig høydepunkt ved filmfestivaler er de filmene som vises sammen med de som lagde filmen. Ofte får festivalen besøk av regissører, produsenter og skuespillere som introduserer filmene sine og er åpne for Q&A etterpå. Selv fikk jeg møtt og pratet med regissør Vaclav Marhoul som besøkte festivalen med filmen sin The painted bird. Programmet var stappfullt av gjester som byr på muligheten til å utvide filmsamtalen. Terskelen for å stille spørsmål er lav og svarene er som regel gode. Det å kunne prate om en film og delta i diskusjon med de som sitter på mest kunnskap om filmen er en flott måte å få enda mer ut av den på og er en sjanse som bør benyttes.

Det er aldri for sent å snu

Filmfestival er gøy for både store og små, men vi har alle vårt bristepunkt. I løpet av min Kosmorama-opplevelse har jeg jevnlig vært vitne til at folk forlater salen midt under filmen. En handling som, etter min mening, krever mot. Det å tørre å forlate kinosalen midt i en film innebærer å måtte åle seg forbi andre kinogåere og trekker en del oppmerksomhet, men det å vite når du har sett nok er en beundringsverdig egenskap. Noen filmer er ganske enkelt ikke for deg, eller så er de bare dørgende kjedelige, og med et festivalpass er det ingenting som hindrer deg fra å bytte en film mot en annen, eller ganske enkelt gå hjem.

LES OGSÅ: Du kan ikke besøke Sits treningslokaler

Min siste festivaldag ble brått avsluttet etter dokumentaren For Sama. Filmen handler om en familie som som tilbringer det første året sitt som foreldre til et barn i krigsherjede Aleppo. Grusomhetene familien opplevde daglig ble ganske enkelt en for stor påkjenning å bevitne som publikum og jeg innså at det var meningsløst å forsøke å se flere filmer den dagen. Hvem vet hvilke filmopplevelser jeg sa fra meg da jeg valgte å rusle hjem i stedet? Det viktigste er likevel ikke å se alle filmene, men å se de filmene som gir mersmak. Om det er én film eller åtti er opp til deg.

LES ANMELDSER FRA KOSMORAMA:

The farewell

Corpus Christi

Color out of Space