Kritikeryndling i utvikling

TEATER

Over gløgg og pepperkaker på Forfatterforeningens førjulsarrangement i 2004, lanserte trondheimsskribent Frode Sander Øien en idé han hadde til et teaterprosjekt. Resultatet ble Trondheim Open 1 og 2 . Forestillingene består av fire enaktere skrevet av unge forfattere fra byen, og spilles på Trøndelag Teater i vår.

– Det er feil å si at jeg ble spurt om å gjøre denne jobben. Frode er en fyr det er umulig å si nei til. Han nærmest påla meg å skrive dette manuset, sier Johan Harstad.

Han sitter i sola utenfor teateret i Prinsens gate, to timer før premieren på Trondheim Open 2.

– Trøndelag Teater er kjent for å sette opp litt tunge, tradisjonelle stykker. De skal ha honnør for å si ja til et såpass spenstig prosjekt.

Ung debutant

Johan Harstad ga ut sin første bok i 2001. Da var han 22 år gammel og studerte litteraturvitenskap i Trondheim. Seks år senere har han gitt ut tre bøker, og i januar debuterte han som dramatiker i Stavanger. Enakteren Washingtin, som er del av forestillingen Trondheim Open 2, er Harstads andre stykke.

– Når du skriver dramatikk arbeider du innenfor et mye mindre univers enn når du skriver annen skjønnlitteratur. Du har bare replikkene å forholde deg til. Det er det som gjør det å skrive drama framfor prosa både så mye lettere, og så mye vanskeligere. Fjern alt annet enn replikkene fra den forrige romanen min for eksempel, da blir det ikke rare greiene igjen.

Masochistisk holdning

Arbeidet med Trondheim Open ble vanskeligere enn Harstad hadde trodd. Det er han glad for.

– Jeg trenger utfordringer, og pusler alltid med noe nytt. For meg har skriveprosessen vært en generalprøve. Dette er begynnelsen på noe. Washingtin ble overhodet ikke som jeg hadde tenkt, men det tror jeg vi kan være glade for alle sammen.

Han sammenligner enaktere på teaterscenen med novellefilm, og forteller at hans stykke handler om en mann som opplever noe uventet idet han skal til å flytte fra Washington til New York.

Vestlendingen Harstad har fått gjennomgående positive kritikker for bøkene sine, men påstår selv at han bryr seg lite om hva folk mener.

– Søtt, vennlig og tankevekkende er ord som går igjen i anmeldelser av det du har skrevet?

– Heh, ja. Vel. Den som kaller bøkene mine søte har nok en litt masochistisk holdning til ting. Men søtt er greit. Når folk bruker 350 kroner på ei bok jeg har skrevet, bør det være innbakt i prisen å få lov til å mene hva en vil om produktet. Det er nok tristere for teateret enn for meg hvis dette stykket ikke blir noen kritikersuksess, sier han.

Studietid i Trondheim

Harstad flyttet til Oslo for et og et halvt år siden, men hadde hele studietida si i Trondheim.

– Noen av de beste kveldene mine her hadde jeg på Samfundet. Jeg ble veldig glad i det huset, og alle menneskene jeg møtte.

Etter et år som dørvakt under UKA var han med å skrive revy i 2001.

– Akkurat det ble nok ingen stor suksess. Vi hadde mange planer, men ble møtt av et rigid system. Det er alltid tradisjoner som må holdes ved like, og regler det kan slåes i bordet med på Samfundet. Det er litt søtt, for å bruke dét ordet.

– Men jeg hadde en fin tid, altså. Det hadde jeg.

Washingtin er anmeldt på side 59.