Lydias lov

Etter å ha fullført en bachelor i klesdesign, og jobbet en stund som journalist i Oslo, ville skjebnen at Lydia Gieselmann skulle bli programleder.

Publisert Sist oppdatert

– Det er faktisk en ganske morsom historie.

Det er iskaldt utenfor, men den profilerte programlederen lyser av varme og iver. Hun forteller om det som var med på å bestemme det som skulle bli to innholdsrike og personlig grensesprengende år. Noen vil kalle det tilfeldigheter, andre vil kalle det skjebnen.

– Det var en vinterkveld hvor jeg helt tilfeldig tenkte på Newton, og hvordan det hadde vært å være programleder der, forteller Lydia.

Plutselig lå stillingsannonsen der. Fristen for å søke var om to dager.

Ut for å fly

Selv om jobben fristet, var ikke Trondheim like tiltrekkende.

– Jeg hadde alltid sett for meg at hvis jeg skulle ut av Oslo, skulle jeg ut av Norge.

Hun strekker armene ut, litt som hun skal til å fly, og ler.

– Oslo ble bare mindre og mindre, og da føltes det feil å flytte til et enda mindre sted.

På spørsmålet om hvem hun er, introduserer Lydia seg som ei som vokste opp i ei lita bygd, og så i ei litt mindre bygd. Det er kanskje der ambivalensen til småbyer kommer fra.

– Det var ikke, og er ikke, plass til å stikke seg ut på små steder, forteller hun.

Og det er vanskelig å skulle se for seg den sprudlende og humørspredende 25-åringen som noe annet enn framtredende.

– Det er kanskje corny å si det, men jeg har alltid hatt lyst til å våge å skille meg ut. Nå har jeg endelig muligheten.

Utfordret inngrodd NRK-kultur

Som styrmann på det hun refererer til som «Newton-skipet», er det mer enn nok rom for Gieselmanns energinivå. Det å skulle komme inn og gjøre noe nytt med et veletablert program, som for øvrig har rullet på statskanalen siden 1995, har imidlertid vært alt annet enn lett.

– Det er kanskje stygt å si det, men NRK er veldig «inngrodd». Det å nå satse på Youtube som medium har vært ganske revolusjonerende og spennende å være en del av.

Selv om hun er programleder og ansiktet utad, står det både kaptein og mannskap bak det hele. Det er noe som har vært en god støtte for Lydia, som understreker at hun ikke kunne ha gjort noe hvis hun ikke hadde hatt redaksjonen i ryggen. Det er tross alt ikke bare bare å drifte det som på mange måter er et nettsamfunn. Publikum skal inkluderes, og kommentarer skal modereres og svares på.

– Mye av det vi produserer er basert på tips fra dem som følger kanalen vår. Det er viktig for oss at det vises at vi tar til oss tilbakemeldingene vi får, forteller hun.

Ingen influencer

Som offentlig person er det også naturlig at en får mye oppmerksomhet, men hun skjærer en grimase når jeg refererer til henne som en influencer. For det å plassere seg selv i en kategori de fleste forbinder med rosablogging og Instagram-reklamer er naturlig nok noe å være forsiktig med.

Du er vel en av dem som faktisk kan kalle deg en influencer. Du bidrar jo til å inspirere og motivere den målgruppen som kanskje er den vanskeligste å nå fram til?

– Ja, jo…, medgir hun.

– Men jeg kommer ikke til å skrive influencer i bioen min!

Hun får ofte meldinger fra tilhengere, og kan skilte med flere såkalte «fankontoer» dedisert bare til henne. Selv om dette er noe som følger med det å være såpass synlig, er det ikke noe en venner seg til med det første. Mange av henvendelsene hun får er godhjertede, men det dukker også opp noe utenom det vanlige av og til.

– Det var flere som ble veldig opptatt av en spesiell genser jeg hadde på meg i flere videoer, og så var det en lærer som var sur fordi vi ikke lagde innhold som samsvarte med læreboka han brukte i undervisningen sin.

Hun trekker på skuldrene.

– Det vi lager, lager vi for seerne våre. Fokuset er jo å lære og inspirere, men vi skal ikke ta bort jobben til lærerne heller.

Newton har også bydd på en god del personlige milepæler. Flere punkter på bucketlisten hennes er krysset av. Ved milepæler på kanalen er det blitt laget spesielle videoer, som krever noe ekstra både av programleder og resten av produksjonen.

– Da vi nådde 10.000 følgere hoppet jeg i fallskjerm. Det er ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen, men det er jo kult å ha gjort det, sier Lydia.

Newton-Lydia

Etter to år i NRK og i Trondheim har den noe ambivalente holdningen til byen forsvunnet. Mye av dette kan hun takke samboeren og forloveden for. Kjærestegarantien til Trondheim slo inn, og det på rekordtid.

– Jeg flyttet til Trondheim på våren, fikk kjæreste på sommeren og var forlovet på høsten. Uten ham tror jeg at tiden min her hadde vært veldig annerledes.

Nå er stillingen som programleder i Newton lyst ut. Kontrakten til Lydia går opprinnelig ut i mai, men hun har fått være med et halvt år ekstra for å hjelpe den nye programlederen. Det er hun takknemlig for. Ikke bare vil tiden i Newton være noe hun kommer til å ta med seg resten av livet, det vil også alltid være en fysisk del av henne. På høyre overarm har hun tatovert et oppskåret eple.

– Det var noe jeg visste jeg ville ha, den dagen jeg fikk jobben. Newton har vært en del av livet mitt, og samtidig er logoen veldig meg.

Hun har fått spørsmål om hun vil fjerne tatoveringen når hun er ferdig som programleder. Det vil hun ikke.

– Jeg vil alltid være Newton-Lydia, sier hun mens blikket hviler på tatoveringen.

Hun ser opp med et nå, etter en times samtale, velkjent glimt i øynene.

– Men jeg sier ikke nei hvis Skal vi danse ringer.