Nå vi skriver norsk

Romanen Alle utlendinger har lukka gardiner, skrevet av tjue år gamle Maria Navarro Skaranger, har fått mye oppmerksomhet i vår. Skaranger har brukt ungdoms-språket fra hjemstedet Romsås i Oslo i portretteringen av ungdomsskoleeleven Mariana. Dette gjør romanen til den første på såkalt «kebabnorsk».

Kebabnorsk er et populært ord for det ekspertene kaller en multietnolekt. Multietnolekter oppstår i møtet mellom ulike språk, og i dette tilfellet er det snakk om en blanding av norsk og ulike innvandrer-språk. Maria Navarro Skarangers roman har skapt stor interesse, spesielt blant fagfolk.

Olaf Husby, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, forklarer interessen rundt språket i boka med at det gir forskerne mulighet til å observere radikale endringer som har foregått over kort tid i et språk. Skarangers roman er en skriftlig normering av et nytt muntlig språk.

– Språket i romanen er en ortografisk og formfast framstilling av et ellers svært muntlig språk. Det er likevel vanskelig å si hvorvidt denne formfastheten også gjelder i den muntlige bruken. Det som skiller kebabnorsken i romanen fra øvrig norsk er i hovedsak brudd med reglene på setningsplan. Det norske språket påvirkes av språk som er godt representerte i innvandrermiljøene, som tyrkisk, urdu, spansk og arabisk. Engelsk har også påvirkning, blant annet på vokabularsiden.

Kebabnorsk ordbok

Mange forbinder nok i første omgang kebabnorsk med ulike slanguttrykk som «schpaa» og «kæbe». Uttrykk som disse er ikke spesielt godt representerte i Alle utlendinger har lukka gardiner, utover noen gjengangere, som «bæda», «tæsja» og «la». Andreas Østby, nå redaktør i Pax forlag, samlet sammen kebabnorske uttrykk og utgav dem som ordbok i 2005. Det var i arbeidet med den svenske romanen Et øye rødt, skrevet av Jonas Hassen Khemiri, at behovet for en ordinnsamling meldte seg. Romanen er nemlig skrevet på såkalt «rinkebysvensk», den svenske ekvivalenten til kebabnorsk. For å overføre romanens stemme fra svensk til norsk, måtte Østby lete etter norske ord og uttrykk som tilsvarte de svenske. Etter arbeidet med oversettelsen hadde han nok materiale til å lage en ordbok.

– Det var gjort lite forskning på området den gang, med unntak av en hovedoppgave. Jeg tok utgangspunkt i en ordliste fra den, og intervjuet 80 ungdommer om språket de brukte. Jeg lagde skjema hvor de kunne oversette ulike ord jeg behøvde en norsk ekvivalent til og ba dem forklare bruken. Dessuten ba jeg dem si det de visste om opphavet til ordene. Arabisk viste seg å ha en opphøyd status og var et språk som mange ønsket å beherske.

Ikke alle var villige til å snakke om kebabnorsk, og spesielt jenter kviet seg. Østby tror det kan ha å gjøre med hvilke ord som fantes i vokabularet.

– I hovedsak dekket uttrykkene tabuer som narkotika og sex. For eksempel fantes det veldig mange uttrykk for «hasj» og «homse». Slangen fylte ikke noe tomrom i språket, men ga heller en variasjon over tema man også har uttrykk for på norsk.

Østby fokuserte på ordnivå framfor setningsnivå. Det han likevel fant ved setningoppbyggingen, var at bruddene med syntaks heller skyldtes ungdommenes innvandrerbakgrunn enn et forsøk på å skape et annerledes språk. Han observerte dessuten at de rettet på hverandre når det ble gjort språklige feil, noe Østby tok som et tegn på at syntaktiske brudd ikke ble gjort bevisst.

– Hovedforskjellen på rinkebysvensk og kebabnorsk den gang, var at rinkebysvensk var et mer fullstendig språk. Syntaksen skilte seg klart fra annen svensk. Det var likevel de samme temaene som fikk egne slanguttrykk.

Husby mener det er mulig at kebabnorsk har forandret mye siden Østby skrev ordboka i 2005.

– I dag er i alle fall språket preget av mer enn et større vokabular som er påvirket av innvandrer-språk. Syntaks og morfologi som avviker fra norsk er også en del av kebabnorsk i dag.

En trussel mot skriftspråkene?

Mange frykter at kebabnorsk og annen dialektbruk i skriftlig form skal bryte ned det norske språket og til gjengjeld gi oss et enklere og mindre presist språk. Husby forklarer at nye impulser er en trussel mot språket.

– Språk endres, og ytre impulser vil som sådan alltid være en trussel mot et språk. For at endringene skal bli permanente må de aksepteres, tas i bruk av flere og bringes videre til nye generasjoner. Språk som kebabnorsk kan påvirke «svake» punkter i norsken, spesielt de delene av språket som ikke har en tydelig språklig funksjon. Husby kommer med eksempler på slike «svake sider» ved språket som kan påvirkes av ytre impulser.

– Trekjønnssystemet kan fort reduseres til et tokjønnssystem, og sterke verb kan gå over til å bli svake. Ved bestemt form har vi på norsk flere markører, og én av disse kan falle bort slik at systemet blir enklere. Skaranger skriver for eksempel «Det var sykeste slåsskampen» der normert norsk vil bruke «Det var den sykeste slåsskampen». Inversjon er også et «svakt» punkt i det norske språket: Forskjellen på «Nå vi snakker norsk» og «Vi snakker norsk nå» er at «nå» er flyttet fram i setninga. Den første setninga er syntaktisk feil ifølge den norske språknormen, men fullt forståelig. Denne strukturen brukes i kebabnorsk, og vi ser den i Skarangers roman.

Husby mener imidlertid ikke at kebabnorsken er mindre presis enn øvrig norsk.

– Kebabnorsk tjener de funksjonene det skal ha i gruppa det brukes. Språket virker som en identitetsmarkør, og kan fungere både som et signal om tilhørighet til og avgrensning av miljøet. Språkets grammatikk har mye til felles med norsk, men også noen særtrekk som for så vidt er normale i språk, og er slik sett et fullverdig språk. Men det har neppe funnet sin endelige form.

Mestrer ulike roller med språket

Forfatter Øyvind Rimbereid skriver skjønnlitteratur på det som tradisjonelt er muntlig språk. Blant annet diktsamlingen Orgelsjøen er skrevet på stavangerdialekt, som han sier ligger mellom bokmål og nynorsk. Dialekten har med geografisk og sosial identitet å gjøre.

– Jeg har valgt dialekt når jeg tematiserer lokale steder. Språket er et repertoar, og nynorsk, bokmål og dialekt er likestilt. Forskjellige skriftspråk byr på ulike muligheter, og på bokmål opplever jeg et annet stilleie. Dialekt er mer elastisk enn bokmål, og passer bedre for lyrikk på grunn av musikaliteten i det muntlige. Mens skriftspråket er laget for øyet, er dialekten noe man hører.

Overgangen fra muntlig til skriftlig språk er ifølge Rimbereid et stort arbeid.

– Du kan ikke skrive reint fonetisk, og må dermed gjøre mange valg. Lesere som ikke kjenner dialekta må også kunne forstå det du skriver. Dersom de opplever det som lokallitteratur, kan det oppstå en barriere. Språket deler trekk med måten innvandrere som lærer norsk snakker på, men Husby mener ungdommene som bruker kebabnorsk har god språkkompetanse og bruker trekkene bevisst.

– De fleste, trolig alle av brukerne, er bidialektale. Det innebærer at de mestrer to ulike former av det norske språket. Ungdommene veksler mellom to register etter hvem de snakker med: Kebabnorsk er et språk som ungdommene bruker seg imellom, mens «vanlig», syntaktisk korrekt norsk som også inkluderer dialekter, brukes i andre sammenhenger.

At ungdommene veksler mellom talemåter, er ikke uvanlig sier Husby.

– Den flerspråklige kompetansen som disse ungdommene viser, er et helt vanlig fenomen. Å veksle mellom ulike måter å formulere seg og uttrykke seg på er en del av det å være et sosialt menneske, forklarer Husby.