Ode til ekskjærester

Det kan se ut til at byen er tom for bra menn. Heldigvis har jeg bra ekskjærester.

Tekst: Maria Lund Krogstad

Jeg har knapt vært singel i løpet av de siste ti årene. Da føles det med andre ord veldig rart å være her igjen, helt singel og helt fri, uten en fast pulevenn en gang. De eneste jeg har ligget med de siste tre månedene er to av ekskjærestene mine, som jo er hyggelig, men ikke akkurat noe å satse på. Jeg er stuck. Hvordan gjorde man dette igjen? Jeg har rett og slett glemt hvordan man dater.

Tinder består så langt av to typer menn: De kjedelige og de kåte, der ingen av de fatter min interesse, mens damene på tinder havner i kategoriene de dritpene eller de kjedelige. Her fatter begge kategoriene min interesse, men jeg fatter ikke deres, utenom den lille tredje kategorien: De som vil prøve ei jente for første gang. Det gidder jeg ikke, så da står vi her da. Mennene er ikke interessante og kvinnene er ikkeinteressert.

Det jeg tenker er viktig å huske på i alt dette er at eks-samboeren min, han var jeg absolutt ikke interessert i. Jeg syntes han var dritkjedelig, og først etter ni måneder sa jeg ja til en date, utelukkende for å få det unnagjort. Han viste seg jo å være drømmemannen, og vi gjorde det slutt utelukkende fordi vi ville andre ting i framtiden (les: han ville ha barn). Basert på dette har jeg bestemt meg for å gi mange en sjanse selv om jeg ikke umiddelbart er interessert. Drømmekjæresten kan skjule seg bak et døllt ytre.

Dette har resultert i tre stykker jeg har lagt til på snap: En fyr i et åpent forhold som aldri vil møtes, en fyr som ga meg 150 kr. for et bilde av puppene mine, og en fyr som virket normal helt til han ville at vi skulle rollespille at han var slave, mens jeg skulle være slavemesterens kone. Ikke spesielt bra statistikk der altså.

Jeg dro på en date for en måned siden. Alt i alt var det en hyggelig date, selv om vi begynte med en klem og avsluttet med et håndtrykk. Vi har ikke snakket siden. Hauger av menn har ikke kommet seg ut av Tinder heller, som for eksempel de som har åpnet med «har lest sexspalten din, trenger du noe nytt å skrive om?» Tror du virkelig jeg er så desperat etter materiale at jeg gidder utsette meg selv for å en dårlig date? Nei takk.

Har jeg rett og slett møtt alle de gode mennene denne byen har å tilby? Er det tomt? Jeg har opplagt brukt opp mine kretser, både jobb, skole og felles bekjente, og tinder gir lite håp, så da var det på tide å tenke nytt. Jeg meldte meg derfor på speeddating. Dette var høyst utenfor min komfortsone, men jeg tenkte at nå er det på tide med noe jeg ikke har prøvd før.

Tidlig i speeddatingen lærte jeg noe nytt om meg selv: Førsteinntrykk har mye å si og et slapt håndtrykk ødelegger det. Det var overraskende mange av de femten mennene som ikke kunne å håndhilse og det reflekterte over på hele deres personlighet. Ellers var det mange som var helt ok, men fem minutter er for knapt til å skjønne om det er vits i å møtes igjen eller ikke. Det ble også merkbart at om kjemien virkelig ikke er der, så er fem minutter uutholdelig lenge.

Mer sex: Pul meg i fitta, ikke slikk meg i rumpa

På slutten av speeddatingen ender jeg på et bord med tre av guttene. Han ene liker jeg genuint, og klarer lure meg til kontaktinfo, som ikke leder til en dritt. Han andre lurer seg til min kontaktinfo, til tross for at jeg har null interesse, og det leder så klart heller ikke videre. Den tredje derimot, begynner en lang rant om at jenter som er venn med eksen, vil han ikke ha noe med å gjøre. Jeg argumenterer i mot, men rundt bordet er konsensuset at er du venn med eksen din, vil den nye typen alltid bli sammenlignet med eksen.

Jeg husker godt for fem år siden da jeg hadde ny kjæreste og han prøvde å nekte meg å henge med min beste kompis, som også tilfeldigvis var min eks. Det slo jeg hardt ned på, for vet du hva, funker man ikke som kjærester er det faktisk greit å være venner. Tankegangen provoserer meg, siden jeg faktisk ikke er sammen med eksen nettopp fordi vi ikke fungerte. Kanskje var eksen flott, kanskje hadde vi bra sex, kanskje hadde vi gode samtaler, men selv om ikke alt klaffa ser jeg ingen grunn til å kutte de fullstendig ut. For all del, eksene mine er bra, men vi er ikke kompatible romantisk. Det er urettferdig å være sur for at du blir sammenlignet, for så klart blir du det når jeg har bra folk i livet mitt, uavhengig av om de er ekser eller ikke. Du hadde blitt sammenlignet med bestevennen min også.

Så jeg dro hjem fra speeddating og fikk eksen min fra to år siden på besøk. Da tenkte jeg at vet du hva, jeg elsker eksene mine, og det er faen meg helt greit. Kanskje har jeg ikke en ny type enda, men jeg har venner som er glad i meg, og ekser som er glad i meg til tross for romantisk inkompatibilitet. Det er godt nok for meg.

Så takk til dere, mine ekser, både gode og dårlige. Dere har lært meg hva jeg vil ha i menn, og en hver mann som mener det er et problem er ikke mannen for meg. Han burde bare være glad for at jeg har lært hva jeg trenger, og at det ikke var en av eksene mine.

Powered by Labrador CMS