Pandemiprat og karantenetips med Linn Skåber

Tekst: Tomine Barstad Solvang, Geir Bergersen Huse

Når Linn Skåber blir for sur gjemmer hun seg under et teppe på balkongen. Der skriver hun bøker eller spiller inn andakter for NRK. I vår skulle den nyslåtte femtiåringen vært på turnéen Tre elefanter i rommet med Cess (Cecilie Steinmann Neess) og Hege Schøyen, men hun har likevel nok å henge fingrene i. Linn lettet på teppet og tok en prat med oss.

Les første pandemipatrulje med Staysman: – Idag har jeg lært meg å bruke oppvaskmaskinen. Vanskelig, men veldig gøy!

Hvordan går det med deg i denne underlige perioden?

– Jeg har det bra etter forholdene. Vi er heldigvis ikke syke og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg har noen venner som er i faresonen, men ironisk nok er de syke rundt meg de mest glade og takknemlige. De syns det er rørende at så mange tar ansvar og vil være til hjelp og kjemper på alles vegne som et folk. De friske rundt meg klager mer, er forbanna på at folk står litt for nærme i butikkene og sånn. Folk er skjønne, lager facebook-grupper for å hjelpe og trøste hverandre. Jeg liker å være en del av og iaktta dette fellesskapet. Folk står sammen – fra hverandre.

Hvordan har arbeidsdagene dine endret seg?

– Hele turneen i Nord-Norge med Tre elefanter i rommet, med Hege, Cess, meg og band er avlyst. Det hadde gleda meg skikkelig til, men vi kan ikke være med på det eventyret nå. Jeg er vant til å jobbe alene også, så mye er ved det vanlige. Jeg står opp 07.45, fyrer i peisen, går gjennom arbeidsplanen for dagen, drikker kaffe og begynner å skrive. Jeg holder på med en bok, et teatermanus og er redaktør for en annen bok. I denne tiden har jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å lese dikt og bøker, se Netflix-serier eller høre timevis på podcaster. Shit, det var plutselig lenge siden. Det er greit å legge merke til hvor fin tiden blir når man roer pulsen helt. Jeg gleder meg til å møte virkeligheten igjen med mer ro, mer glede og takknemlighet for det vi kanskje har tatt for gitt.

Finner du inspirasjon i unntakstilstanden, eller er det bare elendighet?

– Jeg finner masse inspirasjon i denne tiden. Det at timene kommer lange og seige etter hverandre i stedet for stabla oppå hverandre, uten avbrytelser, møter eller deadlines, føles befriende. Likevel savner jeg folk å prøve ideer med, men jeg får glede meg til det skjer. Det har vært det vanskelige med denne perioden, at vi ikke vet når det er over. Det hadde vært deilig å ha en tidslinje og ikke sånn aner-ikke-når-det blir-vanlig-igjen-tid. Det sliter jeg litt med, men jeg prøver å puste med magen og tenke på at vi er alle i samme båt.

Hvordan tror du Norge og verden vil se ut etter pandemien?

– Ingen kan spå hvordan det blir etter dette. Jeg bare håper og tror at vi bevarer fellesskapet som har vist seg og viser tålmodighet med alle rundt seg. Det er ikke sikkert folk mener å være kjipe, vi er bare litt nybegynnere.

Les også: Vårt horoskop, satt i koronaens tegn.

Er det vanskelig å få familielivet til å gå opp i virus-hverdagen?

– Familielivet kan være litt vanskelig. Det gjelder å ikke bli irriterte på ungdommen i familien, som styrer dagen på sin måte. Det samme med mannen og med meg. Etterhvert klarer vi nok å lære oss denne hverdagen også, men jeg tror alle måtte vri hodet og vanene litt, ikke være helt på full jobb og ikke helt ferie. Etterhvert har vi kommet oss inn i et slags system. Vi lunter oss gjennom dagene sammen. Også har jeg nettopp fått balkong og det har vært en sann lykke. Der kan jeg sitte i sola og være sur når jeg har behov for det.

Til slutt, har du noen tips til folk i karantene eller isolasjon?

– Sett av litt tid til bare å sitte og høre på fuglene og se ut i lufta, de er skikkelig vårgale nå. Pust dypt hvis du er urolig og tenk at denne kampen tar vi sammen. Vi passer på hverandre.

Forrige gang snakket vi med Staysman som fortsatt var staying alive, selv om han helst skulle spilt konserter. Neste gang prater vi med en annen dreven musiker som skulle avsluttet avskjedsturnéen sin denne våren. I stedet blir det motorsykkelmekking og veggmaling. Kan du gjette hvilken eksil-innledning vi har prata med?

Linn Skåbers karantenefavoritter

1. Vindusgartneri

Jeg har begynt å plante frø i vinduskarmen. Først karse som smakte herlig barndom og Godlia skole. Jeg har også tomater som vokser og gror. Jeg avanserte og kjøpte et sånt vinduskarmdrivhus, der håper og tror jeg det vil spire basilikum og dill. Gleder meg allerede.

2. Brevskriving

Jeg har begynt å skrive kort igjen. Fine kort jeg hadde liggende som jeg sender til venner jeg ikke har sett på en stund.

3. Strikking

Jeg strikker håndleddvarmere. Rett-rett-rett, ikke så mye å strikke. Og det eneste jeg kan strikke da.

4. Meditasjon

Jeg har fått en meditasjons-app fra min forhenværende lærer på teaterhøgskolen. Pleier å ta det kvarteret i sola på verandaen og det er et fint kvarter og fint å høre stemmen til en lærer som betydde mye for meg.

5. Tur

Jeg går bort til fossen på Løkka og løper fem ganger opp og ned. Med lange pauser.

6. Baking

Nylig bakte jeg kanelboller for første gang. (Stakkars sønnen min. Det tok 17 år.)

7. Video

Jeg facetimer masse.