Tiden opphørte ikke

Forventinger om en heidundranes fest i form av UKErevyen druknet i skuffelse over billig humor og platte sketsjer - få høydepunkter dro såvidt oppsetningen i havn.

Publisert Sist oppdatert

Med Jubalong som et gjennomgående tema, i form av fyllesketsjer og meningsløse samtaler begynte revyen lørdag kveld. Etter flere scener som minte mer om fyllmasse enn faktisk underholdning ble tematikken rundt hva en gjør når flasken blir tom tatt opp. Potensialet for flere interessante sketsjer presenterte seg, men desverre ble det ikke dratt noe videre. Billig humor og flere på-kanten-sketsjer underholdt de fleste i salen, men resten av oss klarte ikke helt å finne latteren da selvmordsbomber og rasisme skulle parodieres. Svaret på spørsmålet om hva en gjør når ballongen sprekker og flasken blir tom druknet bokstavelig talt i enda en champagneflaske.

Lite minneverdig

En revy skal være kjapp i vendingen og underholdende. Forutsigbar humor er kanskje å fovente, men dårlig behøver det ikke bli. Savnet etter aktuelle skråblikk var stort og for meg opphørte tiden desverre ikke. Av de nesten 40 sketsjene kan jeg bare huske å ha ledd av fem av dem. Samtidig er det de fem som fortsatt sitter igjen. Til tross for intense skuespillere med imponerende sangstemmer og helhjertede framføringer, endte jeg opp med å le mer av deres tolkninger enn av de faktiske historiene som ble fortalt. Jeg sitter igjen med en lengsel etter latterkramper og sitater som kunne blitt til interne vitser.

Ikke helt hjertet av UKA

Ifølge UKAs hjemmesider er revyen hjertet i UKA. Om revyhjertet faktisk hadde banket for festivalen hadde det slått alt annet enn jevnt, heller urytmisk og krampeaktig. Det jeg kommer til å huske best er hva UKEsjef Jørgen Espnes sa i sin festtale, nemlig at pengenøden er Ukerevyens far og gjøglergleden Ukerevyens mor. Det bør være betryggende for UKEfunker at studentenes gjøglerglede sikkert sørger at det blir utsolgt uansett på tross av at den holder samme kvalitet som den jevne russerevy.