Tullekunstneren

– Jeg er nitti prosent entertainer, og ti prosent tryllekunstner, sier ingeniørstudenten Hans Henrik Verpe, som siden i sommer har jobbet som tryllekunstner på Familien.

Verpe har blitt et fast innslag på utestedet, to ganger i uken. Uniformen er sort, type Johnny Cash, øynene er tidvis skumle og granskende, og replikkene er kjappere enn revolvertrekk i en spagettiwestern.

Hans første triks er i utgangspunktet klassisk: Trekk et kort fra en bunke. Ruter ni. Husk kortet, legg tilbake. Stokk bunken.

– Er det dette kortet, spør han.

Nei, feil kort. Dette kan han umulig imponere med. Slik fortsetter leken en stund. Hjerter konge? Fortsatt nei.

– Dette gikk jo ikke helt som planlagt, sier Hans.

**SE OGSÅ: Hans Henrik Verpe på Student-TV**

Jeg godter meg over nederlaget. Han bestemmer seg for å legge alle kortene som ikke er ruter ni i hånda mi. Det kan jo ta en stund… Han legger et kort i hånda mi. Fikler litt mer med kortene.

– Næmmen vent litt, se på det kortet i hånda di, sier Hans.

Jeg snur kortet. Ruter ni.

Med plan B i ermet

Familiens hustryller går fra bord til bord. Han får ting til å forsvinne, får dem til å komme fram igjen, eller til å bytte sted. Penner, kort, og sigaretter brukes til å underholde og fortrylle.

– Aller best er det når folk selv får ta del i tryllinga. Når de får holde i ting, eller være med på andre måter, sier Hans.

– Opplever du ofte at triksene ikke går som de skal?

– Nei, det skjer nesten aldri, for jeg gjør bare de tingene jeg er sikker på. Det som derimot er litt vanskelig er når reaksjonene uteblir. Når jeg har holdt på med et triks en stund og skal komme med klimakset, og den jeg tryller for er helt stille, er det klart at det er kjipt.

Hans har har alltid en plan B i slike tilfeller.

– Da kommer de tørre vitsene, ler tryllekunstneren.

Festens midtpunkt

Hans har tryllet seg gjennom noen fester og festlokaler på Samfundet.

– Drar du noen damer med tryllingen din?

– Det må jo du svare på, kommer det raskt og smilende til svar.

Fotografen kniser.

Hans legger aldri tryllekunstneren hjemme, men har ikke alltid vært like heldig med fingerferdighetene i sosiale settinger.

– Har du noen gang tryllet deg ut av kniper?

– Jeg har vel heller tryllet meg inn i noen. Det har skjedd at det har blitt litt dårlig stemning hvis jeg har vært på fest og tryllet for noen jenter. Da har det kommet gutter bort og, ja, bedt meg om å slutte. Da trekker jeg vel litt for mye av oppmerksomheten, smiler Hans.

Søker jobb som hoffnarr

Etter å ha overbevist med sine trylletalenter innen kort, skjerf, gummiand (!) og brennende visittkort blir magikeren stilt overfor en utfordring som det pussig nok viser seg vanskelig å mestre: Å fylle ut lappen som kan leses nederst på denne siden.

– Jeg skal skrive på denne lille lappen? Må jeg skrive fint, spør Hans og graver nesa ned i lappen.

– Dette her er helt sykt. Jeg har aldri sceneskrekk, men dette er noe av det jævligste jeg har vært med på. Jeg er livredd for at jeg skal få akutt dysleksi eller noe. «Iiiiinnngeeeniiiøøøør», staver mannen som til nå har hatt full kontroll over intervjusituasjonen.

Den mystiske skikkelsen forteller at han er usikker ingeniørstudent og tryllekunstner på fulltid,og nå har søkt på en om mulig enda mer spesiell jobb.

– Jeg holder på å skrive brev til kongen, hvor jeg søker på stillingen som hoffnarr. Jeg skriver noe slikt: «Jeg ser at dere ikke har ansatt noen som hoffnarr på Slottet, derfor søker jeg på denne stillingen». Vanligvis får man jo bare svar som sier at «kongen får mange henvendelser... ». Jeg gir meg ikke før jeg har fått svar hos kongen sjøl.