En reise gjennom ild, parker og helvete

Rett rundt hjørnet fra Trondheim folkebibliotek finner vi Kunsthall Trondheim, hvor du kan oppleve mye kjekt innen samtidskunst. Deres nåværende utstilling, Tongues of Fire, er et sammensurium av ulike verk, historier og mennesker. 

– Vi bestemte oss for å se på hvordan ild har påvirket Trondheim og bygge utstillingen videre fra det, forteller direktør Adam Kleinman for Kunsthall Trondheim. 

Hun forklarer at byen har sett utallige bybranner. Selve bygget som Kunsthallen er i, var også opprinnelig en brannstasjon. 

Med dette i tankene samlet institusjonen verk fra 13 ulike kunstnere som har møtt på brann, enten personlig eller som en konsekvens av globale utfordringer. 

For å knytte seg enda nærmere byen har Kunsthallen lånt flere historiske gjenstander fra Nidarosdomen. 

– Med disse gjenstandene favner vi rundt 1000 år med byhistorie. Du kan se hvordan brann påvirker materialer, noe som også preger flere av kunstverkene, sier Kleinman. 

Tragedie som opphav 

Et slikt verk finner vi i første etasje. En sotete bokhylle og et fotografi av et forkullet hjem utgjør et mektig syn. Dette er arbeidet til den finske kunstneren Anna-Kaisa Ant-Wuorinen. 

– Dette verket viser et slags minnearbeid. Bokhyllen er hentet fra hjemmet til kunstneren som brant ned mens hun fortsatt sørget over sin avdøde ektemann Eero, forteller kurator Katrine Elise Agpalza Pedersen. 

Verket med navn «Homage to Eero» viser prosessen av å omforme aske til kunst. 

– Det viser hvordan noe mørkt kan bli til en styrkende opplevelse, sier Agpalza Pedersen. 

LES OGSÅ:  – Equinor har skitne bånd, olje og Israel hånd i hånd.

Fiksjonell dokumentasjon 

På motsatt side av bokhyllen, finner vi verk av Walid Raad. Med en libanesisk far og en palestinsk mor fremhever kunsten hans ofte Libanons historie, særlig den 15 år lange borgerkrigen. 

– Han skaper fiksjonelle fortellinger som tar for seg ulike perspektiv på historie, traumer og minner, sier Kleinman. 

Med oppdiktede karakterer presenterer han godt dokumenterte, konstruerte historier med hjelp av kunst. Her skal du holde tungen rett i munnen for å skjønne hva som er virkelig, ifølge Kleinmann. 

I denne utstillingen får vi se et maleri malt av en palestinsk kunstner og notatbøker fra en bombeekspert som har fokusert på orientialske tepper. 

– Kunstneren utforsker ikke bare fortellinger, men også hvordan vi forteller, sier Kleinman. 

Krig, klimakrise og kunst 

Videre forklarer Kleinman hvordan ild kan knyttes opp mot mange felt. 

– Både klimaforandringer og krig kan kobles til varme med henholdsvis brenning av olje og bombeangrep, sier han. 

I underetasjen stilles «Flare (Oceania)» ut. Datasimuleringen ble opprinnelig vist under FNs klimakonferanse i 2021. Kunstneren bak verket, Johan Gerrard, har utforsket hva klimaendringenes flagg er. 

Krig og klima er temaer som flere av kunstverkene er innom. 

– Dette er utfordringer som kun kan løses globalt. Noe som denne utstillingen forsøker å gjøre, er å fremme det å tenke globalt og bygge internasjonal sympati, sier Kleinman. 

LES OGSÅ: Se bilder fra innspillingen av Troll 2.

Å vise uten autoritet 

I underetasjen henger et veggteppe vevd av Hannah Ryggen i 1958. Dette ble skadet i terrorangrepet i 2011, men har blitt reparert i ettertid. 

I samme etasje vises Agnieszka Kurant, en polsk kunstner som har kjøpt verk lagd av andre kunstnere for å smelte dem sammen til noe nytt. Dette stilles ut sammen med verkenes ekthetsbevis. 

– Det setter spørsmål med kunstverks opphav samt tar opp at kunst blir en handelsvare, sier Kleinman. Flere av verkene i utstillingen har mye til felles. Samtidig understreker Kleinman at hvert verk har sitt eget univers. 

Kleinman sier at de ikke ønsker å forklare for mye av kunsten overfor publikum. 

– Vi vil introdusere disse historiene, men ikke styre publikums tanker. De skal kunne komme med egne erfaringer og historier. Det er som et leirbål hvor alle kommer med sine fortellinger. 

Smakstest av chilisaus 

Det er flere arrangementer som skal skje mens verkene er utstilt i Kunsthall Trondheim . 

– Vi har mye gøy og variert i vente, forteller programansvarlig Joe Rowley. 

Produsent Kaja Grefslie Waagen sier seg enig. 

De gleder seg blant annet til å samarbeide med Nidarosdomen med omvisninger i kirkens arkiv og verksted. 

I tillegg planlegger de et symposium hvor studenter fra Kunstakademiet i Trondheim skal presentere forskning og tanker rundt utstillingen. På et annet arrangement skal en skillingsvise om bybrannen i 1681 bli fremført for første gang siden 1600-tallet. 

LES OGSÅ: Semesteravgiften økes.

– Vi skal også arrangere en smakstest av chilisaus som blir et vekslende intervju mellom meg og Gulating på Sellanraa. Jeg er ikke så god med sterke krydder, så vi får se hvor lenge det varer, forteller Rowley og ler. 

Det er også mulig å oppleve varmen på nært hold. I samarbeid med Havet blir det sauna for alle som vil. 

– Kunsten kan i stor grad snakke for seg selv. Vi er interessert i å åpne utstillingene på andre måter enn å kun høre på kunstnersamtaler. Om vi får blandet inn andre disipliner, blir det mye mer interessant og spennende, sier Rowley. 

– Vi kan ikke bare være en kunsthall, vi må være en kulturhall. 

Dronningen, gress og usynlighet 

Du trenger ikke gå langt fra Trondheim Kunsthall før du ankommer Kjøpmannsgata ung kunst. En fasade med flere vinduer og grå murstein møter deg. Klarer du å komme deg forbi blikket til skulpturen som henger over inngangen, kan du oppleve ti ulike utstillingsrom. 

Akkurat nå er det tre ulike utstillinger innenfor dørene Park, From behind og Mellom rom. Den sistnevnte viser monotypier og litografiske trykk skapt av dronning Sonja og kunstner Håvard Homstvedt. Her blir romlige elementer vist med farge og komposisjon i fokus. 

From behind er på sin side en samling av malerier hvor motivet er fremstilt bakfra. Den norske kunstneren Endre Aalrust fanger følelsen av å være synlig og usynlig på samme tid. Sauer, rumper og kameleoner får alle sin plass her.

Til slutt har vi Park, et verk av Per Stian Monsås og Mishi Foltyn som fyller et helt rom med gress.

 Kunstnerisk leder Cathrine Hovdahl Vik observerer at noen folk dukker opp flere dager i uken for å bare sitte eller lese i denne parken. 

– Vi får se at publikum er i kunsten, noe som kan være rørende i en travel hverdag. 

Installasjonen tar opp et helt rom i lokalene. 

Hun forteller også at flere kommer for å se hva dronningen holdt på med. 

– Dette skaper en inngang til kunsten for mange og gjør at vi får inn et nytt publikum. 

Alle tre utstillingene blir stående frem til 7. april. 

– Jeg synes at dynamikken i huset er utrolig fin, forteller Hovdahl Vik. 

En plass for alle 

Kjøpmannsgata ung kunst holder åpent syv dager i uken med gratis inngang. Deres visjon er å gjøre kunst tilgjengelig for alle. 

– Kunst er en nødvendig del av livet. Man skal ikke måtte jakte etter riktig åpningstid eller en pris, derfor har vi åpent hver dag og gratis inngang, sier hun. 

Hovedfokuset deres er å vise frem yngre kunstnerskap, altså kunstnere som er tidlig ute i sin karriere.

– For at dette skal skape interesse og oppmerksomhet, viser vi ofte en blanding mellom etablerte kunstnere som allerede har et publikum og nyere kunstnerskap som kan oppdages, sier hun. 

Håpet er at dette vil være gunstig for de yngre kunstnerskapene. 

I tillegg vises som regel flere utstillinger samtidig. 

– Da kan alle finne noe som treffer. 

Fra helvete til interiørdesign 

Rusler du videre mot Nidarosdomen, kommer du straks til Trondheim kunstmuseums hovedbygning. Her er det nok en murfasade og en småskummel statue. Klarer du å komme deg forbi den utmagrede ulven og opp trappen, er du på rett sted. 

I første etasje står samlingsutstillingen Å lære av kunstneren. 

– Museet har invitert kunstnere som medkuratorer og latt dem lete frem verk fra magasinet, forteller kommunikasjonsansvarlig Anna Kvitka for Trondheim kunstmuseum. 

Verkene har blitt fordelt på elleve rom med ulike tema. 

«Helvete», «Fullmåne i bevegelse» og «Interiører og hvordan det brukes» er navn på noen av rommene. Kvitka røper at museet har over 6000 verk i samlingen sin. De har lett mye frem. 

Et annet rom har fått tittelen «Ustabil». 

– Dette er et svært dynamisk rom, forteller Kvitka.

Det som stilles ut her, tåler nemlig ikke å stå ute over en lengre periode. Noen er sensitive overfor lys eller laget av spesielt skjørt materiale. 

– Her har vi jobbet mye med egen samling, sier Kvitka. 

En øyeåpnende opera 

Går vi opp i andre etasje, venter en annen utstilling oss. How to (Re)Pair my Grandmother’s Basket av Anawana Haloba er en eksperimentell opera som er vanskelig å begripe. 

– Deltagelse er en viktig del av verket. Det må rett og slett oppleves i sin helhet, sier Kvitka. 

Operaen blander flere musikktradisjoner, blant annet fra Sør-Afrika og Zambia.

– Den snakker mye om å reparere forholdet mellom vesten og tidligere kolonier, og om sympati for de andre, men også om røtter, forfedre og tradisjoner. Kurven blir et objekt, som er felles for alle kulturer, sier Kvitka. 

Å grave i samlingen 

På Trondheim kunstmuseum sin andre lokasjon, Nedre Elvehavn, vil det åpne en ny utstilling i april. Her skal ulike verk av den norske maleren Håkon Bleken stilles ut. 

– Vi har et ansvar for å forvalte og formidle kunstgaven Håkon Bleken. Dette skal vi nå gjøre i Vinden stryker natten vekk, sier Kvitka. 

Planen er at verkene skal skiftes ut iblant slik at de får vist så mange verk som mulig. 

– Dette blir nok en dynamisk utstilling. 

I tillegg vil de vise mer av hvordan konservatorene jobber med verkene direkte. 

– Vi ønsker å åpne bakdøren og føre publikum litt bak kulissene, forteller Kvitka. 

Sang og dans i nær fremtid 

Ellers blir museets år preget av mye musikk og dans. De har flere arrangementer og fremføringer i mai. 

– Vi skal blant annet få besøk av flere grupper med musikere og dansere, som skal gå rundt i museet og improvisere, sier Kvitka. 

Under utstillingsåpningen av Mellom mennesker av Else Hagen blir det også fokus på dans. 

– Det blir et samarbeid med et dansekompani fra byen. Vi ønsker også å invitere publikum til å tolke utstillingene selv, sier hun avslutningsvis.

LES OGSÅ: KI er i vinden, også på NTNU.