«Gjenfortryllet» bygger en bro mellom to tidsakser

– Nå åpner jeg her altså, sier hun og tar på seg et par grønne stoffhansker.

Dette er det Siri Frøseth, konstituert avdelingsleder for formidling og utstilling ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, som sier. Hanskene brukes kun når selveste «Tchaikovsky Cabinet» åpnes. Dette er et kunstverk laget av Bjørn Båsen og forestiller en magisk vannliljedam. Skapets utside drar deg inn og gir uttrykk for barndommens eventyr og fortryllelse. Når skapet åpnes, vises en teaterscene med røde scenetepper, og bak teppene skjules et portrett av selveste Pjotr Tsjajkovskij skapt av svanefjær.

Nye forklaringer på gammel kunst

Ved siden av Frøseth står direktør Ingrid Lunnan Nødseth og beundrer skapet. Hun har vært kurator for utstillingen sammen med konservator Steffen Wesselwold Holden.

– Utstillingen er bygd over to tidsakser, nemlig 1893, da museet ble etablert, og samtiden. For å lage en bro mellom disse har vi brukt konseptet «gjenfortryllet», forklarer hun.

Selve konseptet «gjenfortryllet» spiller på et begrep lansert av Max Weber om den «avfortryllede» verden, som en reaksjon på modernismen, industrialismen og den rasjonelle verden. Avfortryllingen av verden går ut på et tap av tro på en dypere mening med tilværelsen, mens begrepet «gjenfortryllet» handler om å gjenskape menneskenes forbindelser med naturen, med hverandre og med våre egne kropper. Nødseth forklarer videre om hvordan teorien brukes i kunsten, og at gjenfortryllelse kan brukes til å åpne for nye forklaringsmodeller.

– Det åpner opp for urfolkteori, skeivteori og generelt ulike måter å se kunst på. Vi har valgt ut verk som hyller kroppen og menneskets plass i naturen og verden, og som har assosiasjoner til det magiske eller rare. Det som kan passe godt sammen med den eldre kunsten.

Frøseth forteller at utstillingen består av rundt 100 verk nøye plukket ut fra museets samling på cirka 30 000. Siden Nordenfjeldske kunstindustrimuseum åpnet i 1893, har museet utviklet samlingen sin, og nå får de stille ut i lokaler på TKM Gråmølna, lånt av Trondheim kunstmuseum.

– Gjenfortryllet dreier seg altså om to tidsperioder. Noen verk er gamle klassikere fra da museet ble etablert, og noen er helt nye verk som vi aldri har stilt ut før, forteller Frøseth.

LES OGSÅ:  Er hovedsponsor av UKA: – Vi har ikke noe behov for å grønnvaske

Samtidskunst i dialog med tradisjon

Videre inn i utstillingen er et rom med et stort veggmaleri. Dette er malt av Tom Kosmo og er en del av installasjonen som heter Domestication. Maleriet forestiller en sti som går inn i en mørk skog. Frøseth forklarer at Kosmo har måttet forholde seg til rommet han skulle male i og tilpasset kunsten etter dette. Foran veggmaleriet står to treskulpturer som forestiller hunder. Skulpturene brukes på nytt av Kosmo i andre utstillinger, men akkurat veggmaleriet er stedsspesifikt for utstillingen på Gråmølna.

I hjertet av utstillingen står den moderne skulpturen «Heksekompass» av Ask Bjørlo. Skulpturen består av fire tekstilfigurer som flyr mot hver sin himmelretning. De skal symbolisere de fire elementene jord (nord), luft (øst), ild (sør) og vann (vest). Heksene er plassert rundt en paljettmåne, som Bjørlo mener at representerer sjelen og et femte element.

En mannekeng står naken i et hjørne av lokalet, men med god grunn. Under åpningen av utstillingen ble drakten som skal henge på den, brukt av kunstneren selv. Den norsk-sudanske designeren Ahmed Umar har hentet inspirasjon fra både Norge og Sudan i arbeidet med en klesdrakt som skal utfordre grenser knyttet til klærs typiske femininitet og maskulinitet. Klesdrakten er inspirert av en bunad selveste dronning Maud skal ha båret. Drakten bruker også elementer fra tradisjonelle plagg brukt av gifte kvinner i Sudan.

Utstillingen skal stå på TKM Gråmølna i rundt ett år.

LES OGSÅ:  En tryggere rushverdag