Logger heller kroppstemperatur enn å ta p-piller

Da p-pillen kom i 1967, ble dette selve symbolet på kvinnefrigjøring. P-pillen ga kvinner kontroll over egen kropp og seksualitet, men listen over mulige bivirkninger var og er fortsatt lang. Behovet for å teste alternative metoder for å få større kontroll over egen kropp har i nyere tid blitt vanlig. 

Flere oppsøker informasjon om temperaturmåling 

Helsesykepleierne Ragnhild Frengen Wetting og Kristin Fredriksen ved Sit har den siste tiden opplevd et økt antall studenter som tar kontakt for å få mer informasjon om temperaturmåling i forbindelse med valg av prevensjonsmetode. 

– Flere som vil slutte, sier at det handler om et ønske om å bli bedre kjent med egen syklus og psyke uten påvirkning av hormonell prevensjon, sier Wetting. 

Når studentene kommer til Sit for rådgiving om prevensjon, er de først og fremst opptatt av å kartlegge studentens nåværende situasjon, i tillegg til å gi veiledning om alle aktuelle alternativer som finnes. 

Under rådgivning presenterer de alle prevensjonsformer og opplyser om mulige bivirkninger. Her må det presiseres at Sit ikke regner temperaturmåling som en sikker prevensjonsmetode. 

– Vår oppgave er å veilede og gi informasjon, så er det opp til studenten selv å avgjøre hva de tror kan passe best for dem, presiserer Wetting.

Når det gjelder bivirkninger, mener Wetting og Fredriksen at det er opp til hver enkelt å avgjøre hva man skal tolerere. Likevel finnes det som regel et alternativ man ikke har prøvd og som kanskje kan fungere. 

– Det er sjelden det ikke finnes noe som passer i det hele tatt, sier Fredriksen. 

Om man opplever store eller plagsomme bivirkninger av hormonell prevensjon, er det første helsesykepleierne veileder en til å gjøre, å forsøke et nytt preparat som kan passe bedre.

 Helsesykepleierne forteller at om det derimot skal forsøkes en hormonfri periode, er det viktig at studenten får god hjelp til å veie fordelene opp mot ulempene ved et slikt valg. 

– Da er det mange hensyn man må tenke på, som for eksempel i hvilken grad man er seksuelt aktiv, forklarer Wetting. 

LES OGSÅ:  Du vil ikke tro hvordan du kan redde disse søtnosene

 Jeg føler at kroppen er slik den skal være 

Student Tuva Brix ved musikkonservatoriet på NTNU har brukt temperaturmåling som metode i omtrent ett år etter å ha prøvd en rekke ulike prevensjonsmidler. 

– Jeg begynte på p-piller i tidlig alder på grunn av menstruasjonssmerter og hudproblematikk. Jeg opplevde en del bivirkninger knyttet til p-piller som gjorde at jeg valgte å slutte med det på videregående, før jeg satte inn hormonspiral, sier Brix. 

Brix beskriver ikke spiralen som noe negativt, men etter en ubehagelig hendelse med sterke smerter endte det likevel med at hun valgte å fjerne den. Etter dette ønsket hun å se hvordan kroppen fungerte uten hormonell prevensjon, noe som førte til at hun valgte å teste temperaturmåling. 

– Da jeg gikk på prevensjon, mistet jeg mensen. Nå har jeg fått mensen tilbake, og syklusen er stabil. Jeg har på den andre siden fått tilbake menstruasjonssmerter, men jeg føler likevel at det er verdt det, sier Brix.

Brix er også opptatt av at prevensjonsansvaret må deles likt mellom begge parter. Ved bruk av temperaturmåling er man helt avhengig av å benytte kondom dersom man ønsker å ha samleie rett før og under eggløsning. 

Videre kritiserer hun ukulturen og holdningene rundt det å ikke benytte kondom og mener at menn burde ta et større ansvar. 

– Som ung blir du fortalt at du som jente må gå på prevensjon, og slik er det bare. Gutter kan derimot droppe kondom, og det er helt greit, sier Brix. 

Selv om temperaturmåling har fungert for Brix, legger hun vekt på at vi alle er forskjellige og har ulike behov, noe som gjør at metoden ikke passer for alle.

Prevensjonspositiv 

Lektorstudentene Ingeborg Finstad og Louise Hustuft Otterstad har begge hørt om trenden med temperaturmåling, men har ingen personlig erfaring med fenomenet. 

De er begge fornøyd med prevensj onsmiddelet de bruker, men legger vekt på at de har prøvd forskjellige prev ensjonsmidler før de fant det som var riktig for dem. 

– Jeg har gått på spiral i fem år nå og er veldig fornøyd med det. Tidligere har jeg også prøvd minipiller, men jeg synes det var vanskelig å ta dem til samme tid hver dag, sier Otterstad. 

Finstad på sin side har tidligere opplevd bivirkningene av prevensjon. 

– Nå bruker jeg p-stav og synes det fungerer veldig fint. Jeg har også prøvd p-piller, men da ble jeg en dårligere versjon av meg selv. Jeg var pottesur, sier Finstad og ler. 

Selv om de begge er fornøyde med prevensjonsmiddelet de bruker, er de enige om at det hadde vært interessant å vite om de hadde merket noen forskjell dersom de hadde sluttet på prevensjon. 

– Jeg har gått på prevensjon siden jeg var 16 år. Jeg aner ikke hvordan det er å ikke gå på prevensjon, sier Otterstad. 

De presiserer derimot at dette ikke er noe de har tenkt å teste i nærmeste fremtid ettersom de begge er fornøyde med deres valg av prevensjon.

– Det naturlige er å bli gravid 

Ingrid Volløyhaug er seksjonsoverlege i generell gynekologi ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital. Hun forteller at det er viktig å huske på at prevensjonsmidler ofte gir positive bieffekter. 

– Noen prevensjonsmidler gjør at man unngår menstruasjonsblødninger, noe mange synes er en fordel. Mange anser det også som en fordel å kunne regulere sin egen menstruasjon, i tillegg til å få sjeldnere blødninger, sier Volløyhaug. 

Volløyhaug tror at noe av grunnen til at folk velger å kutte ut hormonell prevensjon kan være en idé om at det er mer naturlig. Begrepet «naturlig» forklarer Volløyhaug at kan være misvisende. 

– Mange tenker ikke over at det naturlige, før prevensjon var tilgjengelig, var å få barn og å amme frem til neste gang man ble gravid. Dermed vil det naturlige være å bli gravid, sier Volløyhaug.

Volløyhaug forteller at hun er skeptisk til temperaturmåling. Hun for klarer at ulempen med metoden er at den er upålitelig i seg selv, da kroppstemperaturen kan variere av andre årsaker enn menstruasjonssyklus, som blant annet forkjølelse, andre infeksjoner og trening. 

Videre legger hun til at metoden fordrer at man har en nokså regelmessig menstruasjonssyklus. Likevel er heller ikke dette helt sikkert. 

– Selv om syklusen vanligvis er regelmessig, kan man oppleve kortere eller lengre sykluser innimellom, og metoden blir dermed usikker og gir en falsk trygghet, avslutter Volløyhaug.

LES OGSÅ:  Studentberedskap 101