Sayonara til seminara

I denne utgaven av Under Dusken kan du lese at flere læringsassistenter på Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) har fått et betraktelig redusert antall timer. En professor ved instituttet sier selv at han aldri har opplevd lignende. Dette føyer seg i rekken av kutt som Tor Grande har varslet for universitetet. Er dette begynnelsen på slutten for seminaret?

Saken ved ISS er bare ett av instituttene som opplever kutt i timer for læringsassistenter. For ordens skyld er undertegnede også læringsassistent ved ISS og får dermed færre timer. Det som bekymrer meg er ikke at jeg får noen tusen kroner mindre i lønn, men heller at én av de viktigste læringsarenaene settes i fare.

Ved ISS har dette kuttet blitt så dårlig informert om at hverken forelesere eller læringsassistenter som holder seminarer har fått det med seg. Dette fremstår ironisk da flere av disse læringsassistentene underviser i den norske arbeidslivsmodellen som er kjent for samarbeid, medvirkning og rettferdige arbeidsforhold.

Seminarer skaper en mer interaktiv og dynamisk læringsopplevelse enn tradisjonelle forelesninger. Her kan studenter stille spørsmål og delta aktivt i diskusjoner, noe som gir mulighet til dypere forståelse av pensum.

LES OGSÅ: Jobbet uten kontrakt og lønn for NTNU

Det er viktig å få en bekreftelse på hvorvidt du forstår begreper og konsepter, før du sitter på Sluppen med energidrikk og sjokolade og ber til høyere makter om at du forsto det vanskelige kompendiet, skrevet av og for fagfolk.

Kutt i seminarer går på bekostning av oss som lærer gjennom faglig diskusjon og samarbeid, som sliter med å grave seg ned i enorme pensumbøker. Det er flere av oss enn du tror, NTNU!

Attpåtil er seminarer en undervurdert sosial arena. For førsteårsstudenter kan studiestarten være overveldende, og seminarer skaper en perfekt balanse mellom det å lære pensum og møte nye mennesker. Mange av mine venner fra studiet møtte jeg på et seminar.

Undersøkelser viser at ensomhet blant studenter øker stadig. Vi kan ikke kutte i seminarer som skaper en kultur der det er vanlig å søke hjelp og samarbeide, noe som kan redusere stress og øke trivsel.

Derfor må vårt naturvitenskapelige og teknologiske universitet snu denne vinden. Snu før pedagogikkstudenter bare har pesumbøker til å lære om variasjon og muntlig deltakelse som et viktig pedagogisk virkemiddel.

Ikke kutt i seminartimene, NTNU! Server heller Toro risengrynsgrøt på julebordet til rektoratet.

LES OGSÅ: Studentenes tips til å unngå høstdepresjon