Leder Samfundet i en uvanlig tid

– Ja, jeg synes det var rett måte å løse det på, selv om det ikke var ideelt.

Karen Mjør snakker om ledervalget på Samfundet 10. mars i år, som samlet hele 441 samfundetmedlemmer samtidig som nyhetene summet om Covid-19-utbruddet. Der ble hun, med 58,4 prosent stemmeandel, valgt som ny leder for Studentersamfundet i Trondheim for 2020/21. I ettertid har det blitt stilt spørsmål om det var riktig å samle så mange mennesker rett før nedstengelsen av landet grunnet Covid-19.

– Når situasjonen var som den var, og når vi nå vet at vi ikke kunne ha holdt valget i etterkant, er jeg glad for at vi fikk gjort det da. To dager senere ble huset stengt, sammen med resten av Norge. Siden da har Mjør jobbet iherdig – om kanskje stillferdig – sammen med resten av samfundetstyret for å forberede den etterlengtede åpningen.

Til Trondheim for Samfundet

– Den første åpningsdagen er nok det jeg ser mest fram til, smiler Mjør, som sier at det var en venninnes fortellinger om Samfundet som fikk henne til å flytte til Trondheim.

Før hun kom til byen studerte Mjør i Bergen. Hun var interessert i politikk og hadde begynt på en bachelor i statsvitenskap. Den gode venninnen snakket så varmt om Samfundet at hun skjønte hun var i feil by.

– Det var i stor grad Samfundet som gjorde at jeg byttet til Trondheim. Jeg flyttet og var på opptak en uke etter at jeg kom til byen. Mjør spiller hardingfele, og ble først tatt opp i Snaustrinda Spele­mannslag. De er en av husets kunst­neriske gjenger og spiller folkemusikk. For henne ble det en fantastisk start på tiden på Samfundet. Der fikk hun bli med og spille både konserter og til dans på Samfundet, rundt omkring i Trondheim og andre steder i Norge.

– Jeg synes virkelig at de kunstneriske gjengene som vi har på huset er noe av det som gjør organisasjonen så unik som den er. Utenom at hardingfela mi gikk i bakken og sprakk på fest en sen kveld, sitter jeg igjen med bare gode minner fra tida mi i Snaustrinda.

Overbevist av Bent Høie

Mjør vokste opp med en mor som var aktiv i partiet Høyre, og som tenåring involverte hun seg tidlig i lokalpolitikken. Hun har både vært leder for Sunnhordaland Målungdom i flere år og vært nestleder i Stord AUF. Hun forteller at det var et middagsbesøk av Bent Høie som inspirerte henne til å melde seg inn i et ungdomsparti.

– Han fortalte meg med stort engasjement om alt det spennende man kunne være med på i ungdomspolitikken. Det er kanskje et paradoks at han inspirerte meg til å melde meg inn i AUF, og jeg er litt usikker på hvor fornøyd han ville vært med det. Når det kommer til Mjørs karriereplaner tror hun at hun kan trives i flere jobber.

– Jeg blir kanskje spesielt trukket mot journalistikk og politikk, som begge er arenaer der man virkelig kan ta med seg engasjementet sitt på jobb. Da hun flyttet til Trondheim byttet Mjør ut statsvitenskap i Bergen med lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU. Til tross for at hun ikke ønsker å blir lærer, tenker hun at studiet, som innebærer en master i statsvitenskap, er riktig for henne. Pedagogikken kan man jo uansett alltids få bruk for.

– Jeg byttet til et mindre relevant studie, men en bedre studentby. Det var ikke den versjonen jeg fortalte til mamma og pappa, men det var litt sånn det var. Jeg har ikke angret siden jeg flyttet hit.

– Foreldrene mine har nok gitt opp

I tillegg til Snaustrinda og vervet som samfundetleder har Mjør også vært med i debattkomiteen på huset. Hun har dermed fått jobbe tett på samfundetstyret og fått se hvordan det arbeider. Da hun valgte å stille som leder satt hun nemlig allerede selv i styret som debattansvarlig.

– Jeg stilte ikke med en gang. Da det ikke ble valgt noen på første runde av valget kjente jeg at jeg angret skikkelig på at jeg ikke hadde stilt. Jeg var glad jeg kunne gripe muligheten på runde to. Samtidig har det å være så aktiv i frivilligheten gått utover studiene. Hun henger allerede etter i studieløpet, men forteller at det ikke bekymrer henne om hun blir mer forsinket. Hun stiller ikke spørsmål til om det blir nok tid til vervet det kommende året – det må det bare bli.

– Foreldrene mine har nok gitt opp på studieprogresjonen min, så nå synes de bare at det er stas. Jeg har hatt dem med på samfundsmøter for å vise dem hva det er, og jeg tror de skjønner tegninga.

Mye mer enn en uteplass

På Studentersamfundets nettsider står det at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondheim.» Organisasjonen eies og drives av over 16.000 medlemmer, og som samfundetleder er en av Mjørs oppgaver å representere medlemmene og foreningen Samfundet.

– Den største utfordringen tror jeg blir å være den som skal svare for alle medlemmene våre. Jeg er opptatt av å ha godt grunnlag for det jeg går ut med, og å passe på at jeg er en trygg representant for Samfundet. Hun ønsker først og fremst at Samfundets medlemmer skal se på huset som mer enn et utested.

– For det er det som gjør oss spesielle og skiller oss fra konkurrenter. Det er mange andre uteplasser i byen, men det er ingen som kan konkurrere med alt det andre vi tilbyr. Hun ramser opp debatter, samfunds­møter, quizzer, språkkafeer og film­­­klubber som eks­empler. Det er dette hun håper medlemmene på huset vil fortsette å ta nytte av og utforske til høsten.

– Medlemskortet er mer enn et rabattkort. Det er en klisjé, men det er sant. Jeg håper flere kan bli klar over at de faktisk har noe de skal ha sagt, for det er det altfor mange som ikke har fått med seg. Jeg vil jobbe med hvordan vi kan få ut den informasjonen.

Ingen hjelp i erfaringsskrivet

I tillegg til de sedvanlige oppgavene, får Mjør en ny jobb som tidligere samfundetledere ikke har hatt. Da hun ble valgt 10. mars, tok det to dager før man stengte hele Norge grunnet utbruddet av Covid-19. Selv mener hun at dette var noe hun måtte forvente da hun valgte å stille til vervet.

– Tidligere ledere har stått i noen stormer her og der, og jeg tenker at det er en del av jobben som man må være klar over. Denne krisen blir på en måte upløyd mark hvor jeg må finne ut av veien mens jeg går. Hun påpeker at hun har mange flinke folk rundt seg, og forteller at hun har fått et kjempegodt inntrykk av det nye styret. Selv håper hun å kunne bli husket som den lederen som klarte å hjelpe Samfundet gjennom koronakrisen. I deler av vervet kan hun se tilbake på tidligere ledere og hvordan de har løst lignende problemer. Dette er derimot ikke en mulighet nå.

– Dette er ganske ferskt territorium for oss, og det er ikke noe erfaringsskriv som kan hjelpe oss denne gangen. Hun stopper opp og begynner å le.

– Det var en som foreslo at vi skulle gå tilbake og se på referatene fra spanskesyken. Det er dessverre ikke så veldig nyttig nå, så vi må nok finne en ny vei.

Et viktig kapittel

Det vil bli en annerledes høst på Samfundet i år. Mjør mener det er viktig å få dokumentert hva som skjer under pandemien.

– Dette kommer til å skrive seg veldig tydelig inn i Samfundets historie, og da er det viktig å vite til senere. Både hvis det skulle oppstå lignende situasjoner og for å huske hvordan det var. Det tror jeg er fort gjort å glemme.

Denne våren har man blitt nødt til å tenke nytt, da det ikke har vært mulig å gjennomføre ting slik man har pleid. Mjør vil at man skal passe på å få tatt bilder av hva som gjøres på huset, slik som i vår da man klippet opp takduken i Storsalen for salg, eller da styremøtet ble holdt med en meters avstand mellom medlemmene.

– Jeg tror en stor og gammel organisasjon som Samfundet kan ha hatt godt av å tenke litt over måten vi gjør ting på. Vi må ikke bare ta en tradisjon for en tradisjon.